Slik fikk Jorunn (46) ned kolesterolnivået – uten å droppe fredagstacoen

Påsketider 2020. Jorunn Dyrkolbotn Jordan er sliten. Hun har hatt sykdom og dødsfall i familien, og selv vært sykmeldt over lengre tid. Snart skal hun tilbake på jobb, men først vil legen ta noen blodprøver.

– De viste at det dårlige kolesterolet var forhøyet. Jeg visste jeg ikke hadde tatt så godt vare på meg selv den siste tiden, og hadde lagt på meg en del, så det var ingen stor overraskelse. Men likevel en tung beskjed å få, sier 46-åringen fra Åsane i Bergen.

Testen viser et total-kolesterolnivå på 6,3 og et LDL-nivå på 4,3 som er godt over de anbefalte verdiene (mer om det lenger ned i saken). Hun trenger ikke å begynne på medisiner, men kolesterolnivået er likevel alvorlig nok til at legen gir Jorunn klar beskjed om at hun må gjøre betydelige endringer i livet sitt. Hun må bevege seg mer og – ikke minst – begynne å spise sunnere.

Sukk. Dette kan bli vanskelig, tenker Jorunn. Hun som er så glad i snop, sjokolade og potetgull. Men så innser hun at dette er noe hun kan styre helt selv.

– Jeg tenkte: Okei, dette er et dårlig tegn. Nå må jeg gjøre noen grep før kolesterolnivået blir farlig høyt. Jeg var redd for å bli alvorlig hjertesyk eller i verste fall dø, sier hun til Dagsavisen.

[ Portrettet med Jonas Gahr Støre: «Jonas, det har gått for langt. Folk synes du er helt dust.» (+) ]

Det «gode» og «dårlige» kolesterolet

Hva er egentlig kolesterol og hvorfor kan et høyt kolesterolnivå være farlig?

– Kolesterol er et fettstoff som er viktig for kroppen, men for mye kolesterol er skadelig. Det finnes i blodet, er en viktig bestanddel i alle cellene i kroppen og er en nødvendig ingrediens når kroppen lager vitamin D, gallesyrer og hormoner som kjønnshormonene. Kroppen lager imidlertid selv det kolesterolet den trenger. En del matvarer øker mengden kolesterol i blodet, men kroppen har altså ikke behov for dette, sier Ellen Strøm, seksjonsleder og klinisk ernæringsfysiolog ved Lipidklinikken på Oslo universitetssykehus.

Jeg var redd for å bli alvorlig hjertesyk eller i verste fall dø

—  Jorunn Jordan

Kolesterolet deles inn i LDL (på folkemunne kalt det «dårlige» kolesterolet) og HDL (som kalles det «gode» kolesterolet). Hvis man får for mye av det dårlige kolesterolet, kan det avleires i blodåreveggen – som igjen kan føre til hjerte- og karsykdommer, som hjerteinfarkt og hjerneslag.

– Total-kolesterol er alt kolesterolet som finnes i blodet, og det er ofte dette du får målt hos fastlegen. Total-kolesterolet bør ligge på 5 eller lavere og LDL-kolesterolet bør ligge under 3. HDL og LDL er partikler som frakter kolesterolet rundt i kroppen. En av funksjonene til HDL er å fjerne kolesterolet fra blodårene og frakte det til leveren. Dette er bra, sier Strøm.

Hun forklarer at LDL-partikkelen leverer kolesterol til celler og vev.

– Normalt regulerer kroppen dette helt fint, helt til det blir for mye LDL-kolesterol i blodet. Kolesteroloverskuddet kan feste seg på innsiden av blodårene som snevres inn og risikoen for hjerte- og karsykdommer øker, sier Strøm.

[ «Sykdommen min ble trendy og jeg elsket det» ]

To hovedgrupper

Høyt kolesterolnivå kan deles inn i to hovedgrupper:

1. Arvelig høyt kolesterol

2. Høyt kolesterolnivå som følge av ugunstig kosthold og livsstil

Du kan få for mye LDL-kolesterol i blodet ditt dersom du har arvet en genfeil fra en av foreldrene dine. Genfeilen heter familiær hyperkolesterolemi, og gjør at cellene i kroppen ikke klarer å fjerne så mye kolesterol fra blodet som normalt. En regner med at 20-25 000 nordmenn har denne lidelsen, men så langt er kun omtrent 9000 av disse funnet, forklarer Ellen Strøm.

– Det vil si at mer enn halvparten av disse ikke er klar over at de går rundt med høyt kolesterol. De med familiær hyperkolesterolemi er født med denne genfeilen, og det betyr at de har hatt høyt kolesterol helt siden første leveår. Ubehandlet familiær hyperkolesterolemi er en alvorlig tilstand, og det er derfor viktig å finne alle disse siden det er vesentlig å starte kolesterolsenkende behandling så tidlig som mulig for å redusere risikoen for tidlig hjerte- og karsykdom, sier Strøm.

Ifølge en studie fra januar i år har personer med familiær hyperkolesterolemi dobbelt så stor sjanse for å få hjerteinfarkt – og det tidligere i livet – enn personer uten denne diagnosen. I tillegg har de over to ganger så høy risiko for å få et nytt infarkt.

– Er du under 20 år og har total-kolesterol over 6, er mellom 20-40 år med total-kolesterol over 7 eller over 40 år og har total-kolesterol over 8 bør du diskutere med fastlegen om du skal ta en gentest for familiær hyperkolesterolemi. Dette gjøres ved å ta en blodprøve, sier Strøm.

Saken fortsetter under videoen

Folkehelsefilmen «Kjenn ditt kolesterol» er produsert under medisinsk veiledning av professor Kjetil Retterstøl og PHD i ernæring Karianne Svendsen.

Strøm påpeker imidlertid at et stort flertall av dem med høyt kolesterol, ikke har den arvelige formen for høyt kolesterol, men har høyt kolesterol fordi de har «spist det på seg». Hun understreker også én ting som er verdt å merke seg: De aller fleste kjenner ikke på kroppen om kolesterolnivået er høyt. Om man har den arvelige varianten, kan man i noen tilfeller få synlige tegn på høyt kolesterol som fortykket akillessene. Men de som har spist på seg et høyt kolesterolnivå, får ingen symptomer – før det eventuelt begynner å bli alvorlig.

– Hvis du først får symptomer, er det gjerne symptomer på hjertesykdom. Det å gå i flere år med høyt kolesterol kan gjøre mye skade. Vit hva kolesterolnivået ditt er, og spre denne oppfordringen videre til familie og venner. Gå til fastlegen din og ta en blodprøve – ikke vent til du er 40 år. Husk å be legen om å måle både total-kolesterol, HDL- og LDL-kolesterolet, oppfordrer hun.

[ Taterbarna som ble tatt: – Vi ble bare fortalt at foreldrene ikke ville ha oss (+) ]

Folkesykdom

Nordmenns kolesterolnivå har gått ned fra midten av 1990-tallet i alle aldersgrupper, ifølge resultater fra Tromsøundersøkelsen og Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. Men de samme studiene viser at mellom 50 og 80 prosent av dem mellom 40 og 79 år har et kolesterolnivå som overstiger de anbefalte verdiene, får Dagsavisen opplyst fra Folkehelseinstituttet.

I fjor ble det også gjennomført en undersøkelse som fant at selv i aldersgruppen 30-39 år hadde nær halvparten et forhøyet totalkolesterolnivå, og av disse hadde 66 prosent for mye av det «dårlige» kolesterolet LDL.

– Når vi ser at det er mange i de yngre aldersgruppene som har et høyt kolesterolnivå, understreker det viktigheten av å oppdage det tidlig, sier Ellen Strøm.

Gå til fastlegen din og ta en blodprøve – ikke vent til du er 40 år

—  Ellen Strøm, seksjonsleder ved Lipidklinikken på OUS

Ifølge tall fra reseptregisteret brukte over 600 000 nordmenn medisiner mot høyt kolesterol i 2020.

– Det betyr at det i hvert fall er så mange som vet at de har høyt kolesterol. Men det er nok en del mørketall her, sier Karianne Svendsen, forsker ved avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO).

Hun viser til at det er flere som har et høyt kolesterolnivå, men som ikke har fått diagnose. Svendsen påpeker også at det vil være flere som kan ha et kjent høyt kolesterolnivå uten å måtte bruke medisiner.

Hun forteller at man – i tillegg til kolesterolnivået – bør måle både blodsukkeret og blodtrykket, gjerne første gang i ung alder.

– Jo flere av disse verdiene – kolesterol, blodsukker og blodtrykk – som er høye, jo større sjanse er det for å utvikle hjerte- og karsykdommer. Dessuten gir høye verdier sjelden symptomer, sier Svendsen.

[ Funn av negativer gir unikt innblikk i den mystiske Stavanger-kvinnens liv (+) ]

Lav bevissthet rundt kolesterol

I 2019 døde 9629 mennesker i Norge av hjerte- og karsykdommer, den nest vanligste dødsårsaken i landet etter kreft. Men selv om kolesterolnivået er én av flere viktige ting man bør passe på for å forebygge hjertesykdom, tror ikke Jorunn Jordan det er så stor bevissthet rundt akkurat det – heller ikke i hennes egen aldersgruppe. Det fikk hun erfare da hun fortalte venner og bekjente at hun hadde målt kolesterolet.

– Jeg fikk gjerne til svar: «oi, er du dårlig?». Men selv om jeg var sliten, følte jeg meg ikke fysisk syk. Det var egentlig litt tilfeldig at det ble oppdaget, og sånn tror jeg det er for mange. Flere av dem jeg kjenner på min egen alder, aner ikke hvilket nivå de ligger på, sier hun.

Jorunns venne- og bekjentskapskrets er nokså representativ, ifølge en undersøkelse som ble utført i fjor av Opinion på vegne av Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL). Den viste at seks av ti ikke kjenner til verdien av kolesterolnivået sitt. Det er små kjønnsforskjeller. Og kjennskapen er, naturlig nok, mindre jo yngre man er.

Blant dem i aldersgruppen 18-29 år er det 86 prosent som ikke kjenner til kolesterolnivået sitt. Men selv i aldersgruppen 40-49 år og blant dem over 50 år, er det henholdsvis hele seks av ti og nærmere fire av ti som heller ikke vet. Dette er svært bekymringsfullt, mener Martin Steen, kommunikasjonssjef i LHL.

– Vårt klare inntrykk er at de aller fleste av oss er ikke klar over kolesterolverdiene sine, og vi ønsker at man skal ha en mye større bevissthet om dette, men også blodtrykket, sier Steen til Dagsavisen.

I dag sier de nasjonale retningslinjene at leger kan vurdere å måle kolesterolet etter fylte 40 år, hvis vedkommende er ukjent med sitt eget kolesterolnivå. Steen mener det er altfor sent.

Han mener testing av kolesterolnivået og måling av blodtrykk burde være en del av vaksineprogrammet før man går ut av videregående skole.

– Da vil man som 18-åring bli bevisst på hvor viktig kosthold og trim er knyttet til disse verdiene. Vi vet at mange utvikler hjerte- og karsykdommer når de kommer opp i 40-50-årene. Og vi tror mange av disse tilfellene kunne vært unngått hvis man hadde hatt et bevisst forhold til kolesterol- og blodtrykksverdier tidlig i livet, sier Steen.

– En kolesteroltest gjøres ved å få et stikk i fingeren, så får du svaret i løpet av åtte minutter. Trolig vil de aller fleste 18-åringer ha normale og sunne kolesterolverdier, men da får de i hvert fall en forståelse for – før de trer inn i voksenlivet – at det er viktig å følge med på, legger han til.

[ Gründere på den rette og gale siden: Johan Lothe: Direktøren som ble doplanger (+) ]

Stor gevinst

Han viser til en kartlegging LHL gjennomførte i samarbeid med Mills: I utvalget på 2000 personer hadde gjennomsnittet for høye kolesterolverdier. Allerede fra 20-årsalderen hadde nesten halvparten for høye verdier, ifølge undersøkelsen.

Selv om det åpenbart krever mye ressurser å teste befolkningen tidligere og hyppigere, mener Steen det er verdt det.

– Jeg tror gevinsten er stor. Vi vil få en sunnere hjerte- og karhelse i Norge som vil føre til færre hjerteinfarkt og hjerneslag. Dette er en god investering rent menneskelig, men også økonomisk, sier Steen.

En kolesteroltest gjøres ved å få et stikk i fingeren, så får du svaret i løpet av åtte minutter.

—  Martin Steen, LHL

Han etterlyser også at myndighetene, matvareprodusenter og butikkjeder tar et enda større samfunnsansvar enn i dag – ved å bidra til at vi får flere sunne matvarer i butikkene, og at de blir billigere.

– Vi må alle sammen gjøre mer, også enkeltpersoner. Ha gjerne et helt vanlig variert og godt kosthold i hverdagene. Så må det være lov til å unne seg noe ekstra innimellom, sier Steen.

Postdoktor Karianne Svendsen viser til flere undersøkelser som bekrefter at det å rett og slett følge de nasjonale kostrådene er en fin rettesnor. I fjor skrev Svendsen og hennes kolleger en kronikk i et vitenskapelig tidsskrift, der de refererte til en dansk studie. Den viste at jo flere av kostrådene man fulgte, desto lavere var risikoen for hjerte- og karsykdom.

– For å forebygge livsstilssykdommer bør kostholdet overordnet være av god kvalitet, det vil si bestå av mest mulig råvarer: grønnsaker, frukt, belgvekster, nøtter, frø, olje, grovbrød, hvit og rød fisk, egg, meieriprodukter, litt kjøtt og samtidig lite ferdigmat, brus, kjeks, chips, kaker og is, sier Svendsen.

– Dessuten er det å få nok søvn, ikke bruke tobakk eller drikke for mye alkohol, og det å være i aktivitet veldig viktig for å forebygge livsstilssykdommer, legger hun til.

[ Anders Hammer løper med demonstrantene. Han er der når tåregassen utløses, når gummikulene suser (+) ]

Endret livsstilen

Jorunn Jordan hadde kostholds- og livsstilsvarianten av høyt kolesterol. Og hun har selv tatt ansvar for sin egen helse. Noe av det første hun gjorde etter at hun fikk aha-beskjeden fra legen, var å melde seg på et slankekurs. Hun begynte å gå turer jevnlig. Da treningssentrene var stengt hadde hun styrketrening hjemme i stua. Alt hun trengte var en yogamatte og en treningsstrikk. Hun fylte halvannenliters brusflasker med sand, og brukte dem som manualer.

Men den aller største endringen i Jorunns liv kom i matveien.

– Jeg hadde et veldig ubevisst forhold til kosthold, tenkte ikke på næringsinnholdet. Det ble en del take away, snop og sjokolade. Av og til spiste jeg chips til middag. Det var lørdag hver dag, med påfølgende dårlig samvittighet.

Hun begynte å ha grønnsaker til hvert måltid – frokost, lunsj, middag og kveldsmat. Til mellommåltidene tygger hun gulrøtter og kålrabi for å dekke knaskebehovet. I stedet for å handle på impuls, lager familien nå en handleliste, handler én dag i uka og setter opp meny for hver uke.

– Det gikk mye i kjøttdeig og pizza, og det kunne gå flere uker mellom hvert fiskemåltid. Nå spiser vi fisk to til tre ganger i uka; torsk, laks, fiskekaker, ørret, scampi i wok – all slags type fiskemat. Vi spiser gjerne suppe en dag i uka, og så har vi fått øynene opp for vegetarretter, sier Jorunn.

Men tacofredagen er fortsatt hellig, forsikrer hun. Om enn med en liten tvist.

– Vi har fortsatt taco på fredager, det må vi ha for å bevare husfreden. Men det vi har gjort, er å bytte ut halvparten av kjøttdeigen med bønner. Tenåringen i huset blir fornøyd og vi er fornøyde, sier Jorunn.

Vi har fortsatt taco på fredager, det må vi ha for å bevare husfreden

—  Jorunn Jordan

Både totalkolesterolnivået og det «dårlige» kolesterolet har gått kraftig ned etter at hun endret kostholdet. Hun forteller at hun på kort tid også har fått et helt annet forhold til mat enn hun hadde tidligere.

– Jeg er blitt mye mer interessert i mat, i å lage mat og hva maten gjør for meg. Før var mat bare noe jeg stappet i munnen, men nå gleder jeg meg til hvert måltid, sier Jorunn.

Hun har utviklet noen triks hun tyr til hvis søtsuget kommer snikende.

– Jeg pusser tennene, da frister ikke snopet noe særlig, hehe. Ellers må jeg avlede meg med en aktivitet, sette meg ned med en bok, gå en tur, snakke med noen eller noe annet jeg er glad i, som å strikke. Da er ingen av hendene ledige, sier Jorunn, som understreker at hun på ingen måte er blitt en asket.

– Det hender jeg kjøper meg en eventyrsjokolade på en hverdag, jeg velger å ikke gi meg selv dårlig samvittighet for det. Men ellers kjenner jeg at det å spise god og sunn mat gir meg et enormt velvære. Og det er kjempedeilig å kunne skeie ut en dag i uka og spise akkurat det jeg har lyst til. Jeg har tatt lørdagen tilbake, sier Jorunn Jordan.

Kilder: snl.no, nhi.no, forskersonen.no, nktforfh.no, lhl.no, fhi.no, nasjonalforeningen.no, helsedirektoratet.no

---

Kostholds- og livsstilsråd

• Det viktigste kostholdsrådet for å redusere kolesterolnivået er å redusere inntaket av matvarer med mye mettet fett.
• Det vil si å bytte ut fet melk, fløte og rømmeprodukter med magrere typer. Fete oster og fett kjøtt endres til magre varianter og bytt ut smør og margarin med mye mettet fett til varianter med mest umettet fett.
• Mettet fett fører til at kolesterolet i blodet øker, mens umettet fett ikke gjør det. Pass derfor på at du i hverdagskostholdet heller bruker matvarer som er gode kilder til umettet fett som fisk både til middag og som pålegg, oljer eller flytende margarin i matlagingen, litt oljebaserte pålegg som kaviar eller majonessalater og nøtter eller mandler som snacks.
• Ikke kjøp matvarene bare av gammel vane, men les innholdsfortegnelsen og finn frem til matvarer som inneholder mindre mettet fett eller som er gode kilder til umettet fett.
• Et tips er at det som står først i ingredienslisten til en matvare, er det mest av. Det som står til slutt, er det minst av. Et daglig inntak av frukt, grønnsaker og grove kornprodukter er også vesentlig i et hjertevennlig kosthold.
• Røykeslutt og jevnlig fysisk aktivitet er også svært viktig.

Kilde: Ellen Strøm, seksjonsleder på Lipidklinikken ved Oslo universitetssykehus

---

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen!