«Hva skjer egentlig om du får i deg gluten?» «Jo, da blir jeg skikkelig dårlig.» «Men hvordan dårlig da?» «Da kan jeg få skikkelig vondt i magen og holde badet som gissel i mange, mange timer». Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har fått det lite appetittlige spørsmålet i middagsselskaper. Det blir ofte en samtalestarter når ikke alle gjestene kjenner hverandre. Og jeg blir like flau hver gang.
I 2011 fikk jeg nemlig vite at magesmertene som hadde plaget meg i en årrekke viste seg å være cøliaki. En sykdom hvor gluten er fienden som må skys som pesten.
Plutselig tok det minst dobbelt så lang tid å handle i butikken. Alle innholdsfortegnelser måtte leses med lupe. Et minste feilsteg kunne hindre bedring.
Har du cøliaki, skades tarmtottene av gluten. Og for å bli frisk igjen, må du holde deg helt unna. Det er litt av et regime. Et minste feilsteg kan være katastrofalt.
«Limet» gluten er en usynlig fiende som brukes i de merkeligste matvarer. Saus? Gluten. Chilinøtter? Ofte gluten. Sjokolade? Gluten i halvparten. I 2011 opplevde jeg at gluten fantes i det meste. Det var litt av en jungel.
[ Den store glutenbløffen: Det er ikke fett å leve glutenfritt ]
Men så skjedde det noe. Å ikke spise gluten, ble vanligere. Det var lett å mistenke at det var blitt kult. Bevisstheten rundt dette med gluten ble større, og med det økte tilbudet i matbutikkene. Gluten ble erstattet med hvetestivelse i mange sauser og plutselig bugnet det av produkter i frysedisken. At det fortsatt er svindyrt er en annen sak.
Jeg hadde de som var «litt allergiske» mot gluten å takke for det. De som får vondt i magen når de spiser gluten uten å vite hvorfor. De som ikke har fått noen diagnose. De som kanskje reagerer på noe helt annet. Det er kjipt nok det. Men for ordens skyld, du kan ikke ha litt cøliaki.
Kan ikke dere sørge for at glutenfri mat blir sunnere, samtidig som det ikke smaker papp?
Har du ikke cøliaki, vil du aldri oppleve den evinnelige gleden av noe så simpelt som at et rundstykke faktisk smaker som før. At en bolle er saftig. At du finner en lefse i frysedisken som er glutenfri. At noe ikke smaker papp.
Dessverre er det et skår i gleden.
«Hvor allergisk er du? Tåler du litt gluten?» Mye tyder på at kokker og servitører har blitt lei av å forholde seg til kravstore restaurantgjester. De som har litt glutenallergi krever gjerne at forretten er hundre prosent glutenfri, men spiser gjerne en sjokoladefondant laget med hvetemel til dessert. Det er ikke rart kokkene og servitørene blir forvirret. Det uttrykte også Trondheimskokken Inge Johnsen tydelig overfor NRK i 2019.
– I 2016 snakket vi om laktoseåret. I 2017 hadde vi glutenåret, og i 2018 var det løk som var det store. I år er det mye snakk om ekstremallergier. Det er klart vi som kokker blir forbannet, sa Johnsen til NRK.
[ Ekspertenes råd mot kjærlighetssorg: – Man kan være klar for et nytt forhold ganske raskt (+) ]
Glutenfrie produkter er ikke sunnere enn vanlig mat. Dessverre. For oss som har saumfart innholdsfortegnelser i mange år er ikke dette noen stor overraskelse. Nylig ble dette bekreftet i en ny studie fra OsloMet og Universitetet i Oslo. Forskerne har kartlagt over 400 glutenfrie produkter. Dommen er klar; glutenfrie matvarer inneholder samlet sett mer karbohydrater, mettet fett og salt. Folk som ikke trenger å spise disse bør holde seg langt unna. De er usunne.
Hva kommer nå til å skje med tilbudet i butikkene? Kommer det til å bli sablet ned på samme måte som cøliaki-stønaden? Tilbud henger jo sammen med etterspørsel. Blir glutenfritt mindre trendy fordi flere får øynene opp for at det er usunt, kan det ramme utvalget i butikkene.
Kjære produsenter, kan ikke dere ta litt samfunnsansvar her? Kan ikke dere sørge for at glutenfri mat blir sunnere, samtidig som det ikke smaker papp? Så kan de som bare blir litt dårlig av gluten nyte produktene uten å frykte badevekta. Det er tross alt medisin mot en sykdom som får hele kroppen til å vrenge seg i kramper i møte med noen smuler brød.
