Nye takter

Vemodig og vakkert

Kjersti Stubø har skrevet tekster til instrumentallåtene til faren Thorgeir. Siden dette blir det siste hun gjør som sanger er det godt å høre at det ikke kunne vært finere.

Kjersti Stubø Kvintett

«Notis»

Bolage

«Notis» er et gjennomført nydelig jazzalbum, men det kommer med en trist undertone for Kjersti Stubø. Ikke bare fordi dette er sanger som bygger videre på låter av faren Thorgeir Stubø, jazzgitaristen som døde i 1986, 42 år gammel. Da materialet ble prøvd ut på konserter etter innspillingen merket sangeren at hun hadde problemer med hørselen. Det viste seg at hun hadde fått en hjernesvulst. Selv om denne viste seg å være godartet, var hørselen ødelagt. Derfor er dette kanskje de siste sangene vi får høre fra Kjersti Stubøs side. Det er godt at hun rakk å gjøre ferdig prosjektet, for det kunne ikke blitt finere.

Les også: Et 60-tallsikon vender tilbake

Kjersti Stubø synger følsomt, med forsiktig diksjon, slik at stemmen hennes står fram som et femte instrument i kvintetten hennes. Det er broren Håvard Stubø som fyller tomrommet etter faren på gitar. Ellers har de med seg Jørn Øien (piano), Mats Eilertsen (bass) og Håkon Mjåset Johansen (trommer). Albumet er spilt inn med Jan Erik Kongshaug i Rainbow Studio. Her er det perfeksjon i alle ledd.

Arbeidet med albumet begynte da søsknene fant en eske med gamle noter etter faren, da de ryddet i barndomshjemmet for noen år siden. Tittelåten «Notis» er tatt videre fra albumet «Notice», som han fikk Spellemannsprisen for i 1981. «Stekk i vei» var opprinnelig tittellåten fra albumet «Flight» fra 1983. Et annet av albumets høydepunkter er «Fly av sted», komponert av pianisten Terje Bjørklund, opprinnelig kalt «Søndre gate 1» på «Notice»-albumet. Det er også en fryd å høre hvordan bandet koker sammen i «Bræk», for øvrig en komposisjon av en annen nordnorsk jazzveteran, Karstein Hansen.

Les også:Paal Nilssen-Loves storband er blitt dobbelt så stort

Avslutningen «Pajeb Njuorajaure» er åtte minutter der Kjersti Stubø synger på samisk, før Håvard Stubø slår seg løs med gitaren og viser hvor han kommer fra. Ikke bare er dette en flott hyllest til faren fra søsknene og hele ensemblet deres, det er også en utgivelse som lever sitt eget liv som et av vårens vakreste eventyr i norsk jazz.

Mer fra: Nye takter