Byhistorie: Spiser du mølje til jul?

Mølje. Smak litt på ordet. For mange er det ensbetydende med julestemning og gastronomisk nytelse rundt høytiden. For andre er det stikk motsatt. Men én ting er sikkert – mølje er tradisjonsmat for oss i Buskerud, og kommer mest sannsynlig og forhåpentlig alltid til å være nettopp det.

I mitt barndomshjem hadde vi dessverre aldri møljetradisjon som de hadde hatt hjemme hos min mor og hennes fars bondeslekt. Det var nok bygutten, min far, som ikke var så begeistret, så da ble det ikke noe. Han synes faktisk det var ganske ufyselig, mens mamma elsket det. Jeg husker jeg spurte henne om hvordan mølje smakte. «Nyyyydelig!», sa hun med begeistring og drømmende innlevelse.

Det er kanskje i Buskerud at mølje er mest utbredt, slik det har vært i mange generasjoner bakover. I min morfars barndomshjem på Eiker ble det servert mølje julaften formiddag. Og da han giftet seg med mormor, lærte hun seg selvfølgelig møljas magi. Så derfor forundrer det meg at min mor ikke tok opp tradisjonen i eget hjem.

[ Byhistorie: Hjemmepåske og vårslepp i Åspaviljongen ]

Mølje var stadig et samtaleemne før jul, og én gang lagde mamma en slags mølje-light versjon. Hun hadde laget og kokt både rull og sylte, og sikkert mye annet også, og da ble det jo en fantastisk kraft tilbake – til mølje. Jeg husker ikke om vi hadde ribbefett, vi hadde i alle fall ikke skikkelig møljebrød. «Mors flatbrød» fikk duge, eller var det «Ideal»? Det smakte deilig likevel. Selvsagt ikke like godt som mammas beskrivelser fra barndommen, men en ørliten smak av nostalgi og jul og gode minner, ble det for min mor. Og jeg fikk for første gang smake på julen fra gamle dager. Det smakte himmelsk!

Hos en god venninne gjorde de stor stas på denne tradisjonsretten i jula. Hver lille julaften dro de hjem på farsgården, hvor bestemoren og siden onkelen og tanten bodde. De hadde en haug med unger og alle likte mølje. Gjestene også. Da hele familien hadde tatt plass rundt bordet, ble mølja servert, visstnok like god hvert eneste år. Jeg husker jeg var litt misunnelig på min venninne. Jeg skulle gjerne like å være med dem på mølje lille julaften, for å spise denne retten som fikk sin egen dag og masse oppmerksomhet. Det måtte jo smake så godt?

Tilbake til mamma. Hun var et rivjern på kjøkkenet, og til jul kunne hun varte opp med hjemmelaget mat til de store oppdekkingene. I tillegg til sylte og rull, stekte hun selvfølgelig medisterkaker (av skinkemedister) og bakte julekaker (med sukat). Hun lagde surkål og rødkål og leverpostei. Hun var en reser på sild, og lagde både sursild og tomatsild. Sistnevnte var den aller beste, og var beryktet utenfor vårt hjem. Det hendte hun måtte lage dobbel og trippel porsjon, som gaver til slekt og venner. Silda ble lagt i vakre glass og fikk rød og hvit rutete «lokk» og var sikkert en super gave å få for de sildeelskende. Hun lagde sikkert også mye, mye mer. Så kunne mølje seile sin egen sjø.

[ Byhistorie: Tellerskritt og hemmelige samtaler før klokka 17 ]

Leverposteien ble forresten ikke laget hvert år. Den var, ifølge min mor, «så god at hun nesten ikke turte å lage den, av frykt for å spise opp alt selv». Når hun lagde rull og sylte kom det mange rare ingredienser på bordet. Og for et nysgjerrig barn var det spennende å følge med. Krydder som duftet eksotisk, nellik, allehånde og ingefær, det var forskjellige kjøttstykker, flesk og fett og til og med nål og tråd. Og en diger syltepresse i tre som vi lånte av min farmor Bebe. Når den kom i hus, visste vi at nå starter kokka Gro, altså mamma, med sine himmelsk, gode juleforberedelser.

Rullen eller sylta ble lagt inni den merkelige tre-anordningen og presset sammen av to store «skruer» i tre. Den gamle pressa ble liksom et slags ekstra møbel i adventstiden.

---

Her er en oppskrift på mølje fra norsktradisjonsmat.no:

1 stk. svineknoke

1 kg høyrygg og/el. bibringe

1 kg oksehaler

1 kg kraftbein

1 kg ribbe

1 stk. julerull

3 ss salt

Ha alle ingrediensene i en stor kjele, ha på vann som dekker kjøttet. Kokes opp og skummes. Trekkes videre i ca. 1 time. Da tas rull og ribbe opp fra kjelen. Rullen presses og ribben steikes for å få ribbefett. Resten av kjøttet trekker videre i 1 1/2 – 2 timer. Krafta smakes til med salt, pepper, nellik, allehånde og ingefær. I en varm bolle brytes hjemmebakt flatbrød og kokende kraft helles over. Serveres i varme dype tallerkener med kraft og ribbefett. Saft, øl og akevitt er fast tilbehør. 1 porsjon gir 5–6 liter kraft.

---

Men tilbake til mølje. Det er heldigvis og fortsatt tradisjon flere steder i landet å spise mølje i jula. Og i Buskerud står tradisjonen spesielt høyt. De fleste spiser mølje enten lille julaften eller julaften på formiddagen. Møljebrødet er også en viktig del, og lages nå for tiden som oftest av bakerier, selv om noen fremdeles sverger til hjemmebakt. Aulie i Mjøndalen er vel det bakeriet i vårt distrikt som er mest travel med å bake møljebrød før jul.

I min pure ungdom på 80-tallet, fikk jeg smake mølje hos min venninne på Åskollen. Hjemme hos foreldrene hennes var de i full gang med å koke kraft til mølje. Far og mor i huset fortalte med innlevelse og begeistring hvordan krafta hadde blitt til, og ramset opp en mengde gode ingredienser. De la lista høyt. Egentlig skulle de spare kraften til lille julaften, men siden jeg ikke var av det møljespisende slaget, ble jeg traktert etter alle kunstens regler. Etter noen timer ble jeg omsider servert en prøvetallerken med påfølgende instruks: «Møljebrødet brytes oppi tallerken, og så heller vi på krafta, og så ei god skje med ribbefett oppå der!» Hele familien sto rundt meg med granskende blikk, og fulle av håp om at jeg likte det. Og de var like synlig begeistret, nærmest lettet over at deres ikke-til-vanlig-møljespisende gjest var fornøyd. Det var supergodt!

---

Fakta og historikk:

• Kjøttmøljas historie som julemat er knyttet til katolsk tid, da det var faste i adventstiden. Det var ikke tillatt å spise annet enn fisk fram til første juledag. Første juledag ble fasten brutt, og kjøttmaten kom på bordet. Kjøttet ble kokt på julaften, og flatbrød med kjøttkraft kunne tillates som egen rett på julaften. Opprinnelig var det kraft fra sau som ble brukt i kjøttmølje, men også kraft fra koking av sylte og ribberull dersom man hadde tilgang til svin.
• Det er fortsatt tradisjon i flere regioner å spise kjøttmølje på julaften, både på Vestlandet, i Nord-Norge og på Østlandet og i Trøndelag. Tradisjonen holdes levende i flere gamle fylker i Viken, og står spesielt sterkt i Buskerud. Kjøttmølje spises da gjerne som egen rett på julaftens formiddag, ved lunsjtider. Kjøttkrafta som brukes er preget av hvilke dyr man har tilgjengelig, eller som man har tradisjon for å bruke. På Østlandet er i dag kraft av svin fra koking av ribberull og sylte utbredt, mens i de typiske grasområdene på Vestlandet og i Nord-Norge fortsatt benyttes kjøttkraft av sau. Storfe benyttes også, og det finnes eksempler på at kraft av elg brukes i kjøttmølje. Noen tilsetter også grønnsaker når krafta skal kokes.
• Det finnes også kilder som viser at flatbrødet som brukes har fått betegnelsen møljebrød. I Buskerud produseres og selges møljebrød under denne betegnelsen. Mullebrød er også et begrep som brukes, avledet av det franske ordet pain mouille, som betyr oppbløtt eller vått brød.

---

Kilder: snl.no, norsktradisjonsmat.no

[ Byhistorie: Bensinstasjonene som forsvant ]

[ Bybrua – farvel til en gammel, god venn ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen