– Dette er farlig. Det går på helsa løs, sa jeg til Nav, men de går fortsatt like rake i ryggen og smiler, sier Terje Wagenius fra Alvdal i Innlandet.
På grunn av en arbeidskonflikt fikk han en sluttpakke fra arbeidsgiver i 2014. Sluttpakken tilsvarte tolv månedslønner. I løpet av året ble han ufør på grunn av en kronisk psykisk lidelse. Plutselig en dag fikk han et brev i postkassa. Nav krevde uførepengene tilbakebetalt – 180.000 kroner.
De mente etterlønnen skulle regnes som vanlig månedslønn, og man kan ikke motta lønn samtidig som man mottar uføretrygd.
[ Disse strømgrepene tar Europa: – Vinteren kommer til å bli en tøff tid ]
Ordet tilsvarende
Wagenius mente hele tiden at Nav hadde feil, og at engangsbeløpet han fikk fra arbeidsgiver ikke kunne regnes som lønn, men erstatning, noe hans tidligere arbeidsgiver også bekrefter i et brev som Dagsavisen Fremtiden har sett.
– Dette var ikke pensjonsgivende inntekt, og det ga heller ikke grunnlag for feriepenger, mente Wagenius.
Etter det han opplevde som mangelfull veiledningsplikt fra Nav, ble det klart at han var nødt til å skaffe seg en advokaten dersom han skulle slippe å tilbakebetale pengene. Advokaten bisto med å klargjøre saken for Trygderetten, instansen for å klage på Nav-vedtak.
Wagenius forberedte seg på Trygderetten, men i 2018 omgjorde Skatteetaten vedtaket om å beskatte erstatningen fra hans tidligere arbeidsgiver i 2014 som lønn. Dette gjorde at også Nav endret vedtaket sitt, og lot Terje beholde uføretrygden han fikk i 2015. Dette ble gjort rett før saken skulle opp i Trygderetten.
Nå satt Wagenius igjen med saksomkostninger. Hadde saken kommet opp i retten hadde han fått dekket saksomkostninger, mens nå mener Nav at de ikke kan dekke saksomkostninger siden endringen til Wagenius sin fordel skyldes forhold utenfor Navs kontroll.
Saksomkostninger ble til slutt over 187.000 kroner, altså mer enn det Nav krevde i utgangspunktet.
– Det å få en kronisk psykisk sykdom var vanskelig, det å miste jobben var vanskelig og det å stå fram om det er vanskelig, men det Nav gjorde mot meg var maktmisbruk. Jeg ble helt matt til slutt, sier Terje.
[ Etter at Nav sa unnskyld, kunne Geir legge striden bak seg: – Jeg har fått et nytt liv ]
– Smutthull
Steinar Folgerø er kamerat med Terje Wagenius, og har fulgt saken hans.
– Hvis Terje hadde fått medhold i anken i Trygderetten, hadde han hatt krav på å få dekket nødvendige saksomkostninger. Den muligheten fikk han ikke, siden saken ikke kom til Trygderetten fordi Nav omgjorde vedtaket. Har det blitt slik at Nav kan omgjøre etter sin gunst, når de forstår at de har gjort en feil?
Han mener at dette er en nedvurderingen av Nav-klienter.
– Dette smutthullet i systemet gjør at Nav kan omgjøre vedtaket sitt i det øyeblikket de ser at de har gjort feil, og igjen sitter Nav-klienter med regninger og store psykisk belastninger, sier han.
Det var Nettavisen som først fortalte historien til Terje.
[ «Strømkrisa er en bagatell mot det som venter av priser å betale» ]
Flere advokater sier ifra
Advokat Karsten Egeland fra Advokatfirmaet Egeland sier at det ikke er et ukjent fenomen at Nav omgjør vedtak rett før Trygderetten behandler saken. Han sier omgjøringen i slike tilfelle ofte skyldes at det er kommet inn nye opplysninger. Nav vil da hevde at omgjøringen skyldes forhold som er utenfor deres kontroll og dermed vise til at de ikke er pliktig til å dekke ankende parts advokatutgifter.
Det er ikke første gang advokater har kritisert praksisen. I fjor gikk en sak med en ME-syk kvinne helt opp til Høyesterett for å få dekket saksomkostningene.
– Nav sparer utgifter
Advokat Egeland forteller videre at den ironiske realiteten i slike saker er at det vanligvis er ankende part eller advokaten som har fremskaffet denne dokumentasjonen som fører til omgjøringen.
– Jeg mener dette er en unndragelse av den plikten som forvaltningen selv har til å opplyse saken. Det er ikke riktig at det er den private part alene som skal opplyse sakens faktiske sider. Og det ansvaret han eller hun der får impliserer altså også et betydelig kostnadsansvar for saken, sier han.
Han mener utviklingen har vært at det legges stadig større ansvar på den private part å opplyse saken, parallelt med at staten selv tar mindre ansvar. Denne skjevheten kan også ha tilfeldige følger, på den måte at privatpersoner med lite ressurser ikke får sin sak tilstrekkelig opplyst.
[ Ernæringsbiolog Marit Kolby mener mellommåltider gjør oss syke ]
– Tilliten til systemet blir tynnslitt
Wagenius fremmet et krav om å få dekket saksomkostningene. Et slikt krav skal sendes innen tre uker fra dagen man vant frem i retten. Nav sier Wagenius ikke rakk å fremme kravet innen fristen.
Dette er et kjent problem, ifølge advokat Aurora Skaland, som jobber med trygderett ved Advokatfirmaet Molteberg Nilsen AS.
– Vi har erfart at Nav ikke har orientert oss når vi har bistått klienter til å vinne saker. Siden sakene ofte har svært lang saksbehandlingstid, er det vanskelig for oss å forutsi når vedtakene fattes. Dette oppleves som problematisk, da det kan fremstå som om Nav i disse tilfellene forsøker å unngå kravet om sakskostnader, sier hun.
Hun forteller videre at det er mulig å klage på avslaget på dekning av sakskostnader, men når saken har kommet så langt er det imidlertid tungt å skulle ta kampen videre.
– Saken kan ha gått over flere år og tilliten til systemet er tynnslitt blant de som opplever dette. En ny runde kan oppleves som en ytterligere belastning og mange ønsker å legge saken bak seg.
Nav: Ikke økonomisk motivert
Nav avviser påstandene om at økonomi er en faktor når de vurderer ankesaker.
– Dersom Nav omgjør i en sak som er påanket til Trygderetten, er det fordi det har kommet inn nye opplysninger, som gjør at vi vurderer saken annerledes, skriver Anja C. Hildonen, avdelingsdirektør i Rettsseksjonen i arbeids- og velferdsdirektoratet.
Dersom en person er usikker på hvilke opplysninger Nav etterspør, oppfordrer hun de det gjelder om å ta kontakt med NAV, eller lese informasjon på nav.no, for å finne ut av hvilken dokumentasjon som bør legges ved i en søknad.
Når det gjelder tidsfristen for å fremme krav om dekning av sakskostnader, sier Hildonen at det er riktig at fra det øyeblikket vedtaket kommer frem, så har en tre uker på seg til å fremme et eventuelt krav.
– Men dersom har en advokat som bistår seg, begynner fristen å løpe når vedtaket er kommet frem til advokaten, opplyser hun.
Nav er ikke fritatt fra taushetsplikten fra Terje Wagenius. De har derfor ikke har hatt mulighet til å svare mer inngående på hvorfor vedtaket ble omgjort i Wagenius sin sak.
[ Renathe uttalte seg om en betent sak i media. Så fant hun et anonymt brev i postkassa ]
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
