Strømprisen har satt den ene rekorden etter den andre i Norge, politiske partier har krevd ekstraordinært stortingsmøte om strøm og regjeringen har lovet tiltak. Russlands krig i Ukraina, med Russland som har strupt gassleveransene til Europa, pekes på som en hovedforklaring. Men debatten har også gått om utenlandskabler, strømoverføring fra nord til sør og lav fyllingsgrad i vannmagasinene.
Men energikrisa rammer ikke bare Norge. En rekke europeiske land har tatt grep for å hjelpe innbyggerne, men som i fjor advares det at folk kan gå en kald høst og vinter i møte. I tillegg til krigen har rekordtørke rammet europeiske land knallhardt i sommer.
Fredag nærmet europeiske gasspriser seg rekord: 1 megawatt-time (MWh) kostet 341 euro, ikke langt unna toppnoteringen fra mars på 345 euro, ifølge nyhetsbyrået AFP.
– Vinteren kommer til å bli en tøff tid for alle landene i Europa. Prisene kommer til å holde seg høye, og kan kanskje stige enda mer, sier Giovanni Sgaravatti i tankesmia Bruegel.
Gassprisen spiller inn på strømprisene, siden strømprisene i betydelig grad påvirkes av kostnaden ved å produsere elektrisitet i gasskraftverk, skriver NTB.
– Når gassprisen er eksepsjonelt høy, som nå, blir kostnaden ved å produsere strøm eksepsjonelt høy. Derfor har Europa de høye strømprisene, sier sjefanalytiker Sigbjørn Seland i Storm Geo.
Dette er grepene noen andre europeiske land har tatt i møte med prisene:
Sverige:
Den svenske regjeringen foreslo nylig at 30 milliarder svenske kroner skal tilbakebetales til husholdningene som kompensasjon for høye strømpriser, meldte Aftonbladet.
I januar satte den svenske regjeringen av 6 milliarder for å kompensere husholdninger som er hardest rammet. Myndighetene sa da at de ville dekke tre måneder, fra desember 2021, med maks 2.000 svenske kroner per husholdning per måned. Sverige har heller ikke blitt like hardt rammet av prisøkningene som land lenger sør i Europa.
[ Uker igjen til svensk valg: – Virkelig helt åpent ]
Danmark:
Folkevalgte ble i juni enige om kontantutbetalinger til eldre, i tillegg til flere andre tiltak, i en støttepakke verdt 3,1 milliarder danske kroner.
Danmark har og kuttet i energiavgiftene for husholdninger og innført en såkalt «varmesjekk», skriver NTB. Det betyr at subsidier verdt 2 milliarder danske kroner vil bli utbetalt til rundt 400.000 husholdninger som sliter med å betale strømregningene.
[ Tørke og matmangel i Kenya: – For det meste spiser jeg ikke hver dag ]
Storbritannia:
De fleste husholdninger har et pristak på strøm som reguleres av forvaltningsorganet Ofgem. Fredag advarte imidlertid Ofgem at energiregningene kommer til å øke med 80 prosent, til 3.549 pund, over 40.000 kroner, i snitt i året fra og med oktober. Det er opp fra en gjennomsnittlig regning på 1.277 pund i fjor (rundt 14.600 kroner), skriver nyhetsbyrået Reuters.
Forvaltningsorganet omtaler det som en krise som raskt må håndteres av myndighetene, og Ofgem-sjef Jonathan Brearley advarer at økningen vil ha en enorm påvirkning på britiske husholdninger. Nok en økning er ventet i januar, og for mange kan strømregningen bli høyere enn husleie eller boliglån.
Dette er en katastrofe, sier forbrukerrettsforkjemper Martin Lewis. Han advarer at folk kommer til å dø hvis de nekter å lage mat eller varme opp hjemmene sine i vinter. Også han krever handling fra myndighetene.
Boris Johnson, som har under to uker igjen som statsminister, har sagt at hans etterfølger vil kunngjøre «ekstra cash» neste måned rettet mot de mest sårbare.
[ Europa tørker og tørster: – Tilpasning er ikke lenger et alternativ, men et krav ]
Frankrike:
Frankrike har gått inn for å sette makstak for å begrense en økning på regulerte strømkostnader til 4 prosent. Strømselskapet EDF har fått beskjed om å selge mer billig kjernekraft.
Landet har også gått inn for andre tiltak siden Ukraina-krisa startet. Blant annet får næringslivet hjelp med de økte kostnadene på gass og strøm.
Høye kraftpriser preget Europa også i fjor, og Frankrike gjorde flere grep å hjelpe folk betale regningene. I tillegg til å sette et tak på gass- og strømpriser, kunngjorde de ekstra støtte på 100 euro, rundt 970 kroner, til lavinntektsfamilier.
[ Europa leter etter løsninger på gass- og strømkrisa ]
Italia:
En støttepakke på 17 milliarder euro for å hjelpe familier og selskaper ble vedtatt tidligere i august. Det kom i tillegg til andre støttepakker med mål om å hjelpe innbyggerne i møte med stigende priser på strøm, gass og drivstoff. Lavinntektsfamilier får ekstra hjelp.
Tidligere i år satte Italia tak på maks 25 grader på airconditionanlegg på skoler og andre offentlige bygg i et forsøk på å unngå energikrise som følge av krigen i Ukraina. Italia er blant landene som før krigen var storimportør av gass fra Russland.
Strømsparingen fikk navnet «operasjons termostat», skrev The Guardian. Det er heller ikke bare begrensninger på hvor kaldt det er lov å sette klimaanlegget. I høst og vinter skal ikke offentlige bygg varmes opp til over 19 grader.
[ Høyresida med valg-gambling i Italia ]
Spania:
Det er innført makspris på naturgass brukt til å generere strøm ved spanske kraftverk, og kraftkostnadene ved kullkraftverk subsidieres midlertidig. Spania har også kuttet skatter, i tillegg til å kunngjøre 16 milliarder euro i direkte støtte og lån uten rente for å hjelpe selskaper og husholdninger med energiprisene.
Spania har også innført begrensninger på oppvarming og aircondition, i tillegg til å blant annet kreve at butikker skur av lys om natta, skriver El Pais.
[ Populært tiltak for å bremse strømkostnadene: Nå får kronprinsparet energibrønner ]
Tyskland:
Arbeidere som betaler inntektsskatt, får engangsstøtte på 300 euro, litt under 3.000 kroner. Familier får 1.000 per barn i engangsstøtte, men lavinntektsfamilier får dobbelt så mye. Men tyske husholdninger må også ut med nesten 500 euro mer i året for gass etter innføring av en ny avgift, ifølge Reuters.
Tyskland har i likhet med Spania gått inn for å kreve at butikklys skrus av om natta. Temperaturrestriksjoner på oppvarming gjelder imidlertid bare i offentlige bygg. I seks måneder fra og med september er det forbudt å varme opp private svømmebasseng.
[ Dette krever SV i forhandlingene om strømstøtten: – Vi vil ikke vente til statsbudsjettet ]
Polen
Husholdninger får kontantutbetalinger og hjelp for å dekke stigende kullpriser og gassprisene reguleres i flere år framover. I tillegg kommer skattekutt på kraft, drivstoff og enkelte matvarer.
[ Bor på strømgrensen: – Forstår det den som kan. Jeg forstår i alle fall ingenting ]
EU-kommisjonen og kraftkrise
EU-kommisjonen gått sammen om en gasskriseplan om frivillig kutt i gassforbruket med 15 prosent. Kutt i etterspørsel skal gjennomføres slik at de ikke rammer kunder som trenger ekstra beskyttelse, skrev Energi og klima tidligere i sommer. Det gjelder husholdninger og kritiske samfunnssektorer som husholdninger, helseinstitusjoner og forsvaret.
Selv om krigen i Ukraina har ført til skyhøye strømpriser i Europa, var energiprisene på vei opp også før invasjonen 24. februar. Dagsavisen har tidligere skrevet om flere av forklaringene som ble lagt fram i fjor: 2020s kalde vinter sørget for tømming av lagre, mens en varm sommer med mindre nedbør betydde at lagrene ikke fikk fylt seg opp like mye som vanlig.
Samtidig var det mindre vind, og etterspørselen etter naturgass økte globalt. Det drev igjen opp prisene i Europa. Etter en tid med lave strømpriser under koronapandemien bidro gjenåpning av samfunnet til økt etterspørsel.
Prisene steg igjen i februar etter invasjonen. Europeiske regjeringer begynte å lete etter måter å være mindre avhengig av energiimport fra Russland, som før det stor for rundt 40 prosent av gassen brukt i EU. Prisene på alternative energikilder gikk opp, skriver BBC.
Samtidig som EU-prisene skyter i været, ser Russland ifølge en analyse ut til å brenne opp store mengder naturgass hver eneste dag, ifølge kanalen.
[ California har flest biler i USA. Nå forbyr de fossilbiler: – Veldig betydningsfullt ]
