Nyheter

Er det vits å teste seg hjemme før julefeiringen?

Ekspertene er tydelige på at at man kan være smittet av korona, selv om hurtigtesten hjemme var negativ. Betyr det at vi kan droppe å ta den?

Det har vore stor etterspurnad etter sjølvtestar dei siste to vekene. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB / NPK

Regjeringen anbefaler at man tar en selvtest hvis man har symptomer på korona eller ved kjent smitteeksponering, men likevel understreker ekspertene at vi ikke kan stole blindt på dem, og at en negativ hurtigtest ikke er dokumentasjon på at man ikke har korona.

Så hvor pålitelig er egentlig en selvtest? Er det noe vits i å ta en test «for sikkerhets skyld», før man skal på et arrangement eller møte vennegjengen? Og hvordan kan du få et mer pålitelig testsvar?

Dagsavisen Fremtiden har snakket med overlege ved Noklus Mette Tollånes og lege i FHI Joakim Øverbø om tips og informasjon om selvtestene.

– Det viktige med test-strategien er at vi reduserer risikoen for smitten videre, men man eliminerer ikke risikoen. Noen kommer til å slippe gjennom. Målet er at vi skal redusere smitten. Hurtigtestene kan være et godt hjelpemiddel for å få til dette, hvis det brukes som vi beskriver det, sier Øverbø til Dagsavisen Fremtiden.

Lege i FHI Joakim Øverbø

Regjeringen har en TISK-strategi, som baserer seg mye på testing. Dette inneholder at man skal teste seg ved mistanke, nærkontakt, men også jevnlig testing i skolen. Dette er for å fange opp de som er smittsomme.

– Hvis man skal møte noen som er i risikogruppen, for eksempel, kan det være lurt å ta en test på forhånd. Det vil ikke eliminere om du har med deg smitte, men det reduserer sannsynligheten betraktelig, sier han.

PCR eller hurtigtest?

En selvtest er det samme som en antigen-test. Kort fortalt er hovedforskjellen at en selvtest er mindre følsom for viruset enn en PCR-test, som sendes til laboratoriet for analysering, forteller Tollånes.

– En PCR-test vil alltid være mer pålitelig.

– Hovedforskjellen er at de oppdager forskjellige ting. Antigen-testene oppdager deler av proteinet i viruset, mens PCR-testene oppdager deler av RNA-et i viruset, forklarer Øverbø mer grundig.

PCR-testene vil kunne oppdage mindre mengder virus i kroppen. Det vil si at en PCR-test vil oppdage at du er smittet før en selvtest.

– Fra du har symptomer, og gjerne litt før, vil både en antigen- og en PCR-test være gode på å oppdage smitte. Hurtigtestene er gode på å oppdage når du er smittsom, sier Øverbø.

Det er likevel viktig å huske at verken en PCR-testene eller antigen-testene er perfekte. En antigen-test vil oppdage 80 % av de med symptomer, mens en PCR-test vil oppdage 90 % av de som er smittet. Det betyr at noen kommer til å slippe unna, selv om de har viruset.

– Hvis du er i risikogruppen og har mistanke om smitte, da er det viktig at du får tatt en PCR-test. Men til andre, som ikke er i risikogruppen eller har alvorlige symptomer, så er hurtigtestene godt egnet.

Når er selvtesten mest pålitelig?

Selvtestene er mest pålitelig rett før, og når man har fått, symptomer. Dette er fordi at det er da det er høyest virusmengde i kroppen, forklarer ekspertene.

– Helt i starten, når man blir smittet, er det lave mengder virus i kroppen. Da er det så lave mengder at verken PCR- eller antigen-testene finner det. Men så blir man smittsom, og da har man høye mengder av viruset. Det blir man ofte fra symptomstart. Det er da antigen-testene plukker opp viruset best, sier Øverbø.

Det er også viktig å tenke på hvilke selvtest man skal ta og hvordan man skal ta den. Alle testene som myndighetene kjøper og som du kan få kjøpt på apotek i Norge er blant de aller beste, forklarer Tollånes. Nokus har akkurat publisert en liste over de mest pålitelige selvtestene.

Overlege i Noklus Mette Tollånes

En falsk trygghet

Tidligere i høst ble det kjent at selvtestene er sårbare for kulde. Det betyr at påliteligheten til testresultatet kan bli svekket på vei hjem fra apoteket.

Rådet fra kommuneoverlegene er derfor å pakke inn testen i noe som holder den varm, om det er under to grader ute.

– Det verste som kan skje er om testen skaper en falsk trygghet. Hvis du er smittet og testen ikke slår ut, så du oppfører deg som om du ikke er smittet, det er veldig, veldig dumt, understreker Tollånes.

Påliteligheten til testene er også avhengig av hvordan kan utfører dem. Her er det mange fallgruver.

– Du må, for det første, ha pinnen oppi nesen på riktig sted, og lenge nok, for å få med deg virus. Og så må du dryppe riktig antall dråper på denne bitte lille brikken på riktig sted. Så må du lese av etter riktig tid. Hvis du leser av for tidlig kan svaret bli feil, men hvis du leser av for sent kan det også bli feil.

Hvis du derimot følger bruksanvisningen slavisk, tror Tollånes at det skal gå bra. Men hun legger vekt på at det gjort få studier på hvor flinke vi egentlig er til å ta testene riktig.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen