Nyheter

Her ble Partiet Sentrum større enn KrF og MDG

Selv om det ferske partiet Sentrum bare fikk 0,3 prosent av stemmene i Norge, gjorde det sitt beste valg i én utvalgt bydel i Drammen, og slo dermed flere av de etablerte partiene.

Sajid Mukhtar og Hatice Luk er to av stortingskandidatene på Sentrum Vikens Buskerud-liste.

Målet var plass på Stortinget og minst 15.000 velgere. I stedet landet partiet Sentrum på 7.545 stemmer under stortingsvalget, noe som utgjorde 0,3 prosent av totaltallet nasjonalt.

Beboere på Fjell i Drammen har imidlertid tatt godt imot det nye partiet. Sentrum fikk 3,7 prosent av stemmene, og slo dermed de godt etablerte partiene som KrF med 3,6 prosent, Venstre som fikk 3,3 prosent og MDG som fikk 2,1 prosent av stemmene i bydelen.

Disse tallene omfatter ikke forhåndsstemmer, siden de telles samlet for kommunen, men tyder likevel på at partiet Sentrum er i hard konkurranse med de mer etablerte partiene.

Bydelen Fjell er kjent for høy innvandrertetthet, og på ungdomsskolen utgjør barn med minoritetsbakgrunn 90 prosent av elevtallet.

Partileder Geir Lippestad forteller at dette er en trend i stemmefordelingen til partiet. Sentrum gjør det bra i bydeler der mange har minoritetsbakgrunn, som visse bydeler i Oslo. I bydel Stovner i Oslo fikk de 1,3 prosent av stemmene, som er innenfor målet til partiet om å få minst 0,5 til 1 prosent av stemmene i innvandrertette bydeler.

Fra venstre Hatice Luk, Ahmed R. Safi og Sajid Mukhtar.

– Har nok ikke lyktes helt

Partiets andrekandidat, Hatice Luk, sier det er veldig positivt at mange har vist dem tillit ved å stemme, særlig når de får bedre resultat enn de godt etablerte politiske partiene på Fjell. Partiet Sentrum fikk det beste resultatet for én enkelt valgkrets i landet på Fjell i Drammen.

Luk mener oppslutningen er et resultat av dør til dør-aksjonen hun og førstekandidat Sajid Mukhtar gjorde på Fjell før valget, og direkte kontakt med potensielle velgere.

– Det er da vi klarer å fortelle om vårt politiske ståsted og verdiplattformen. Vi kunne formidle budskapet på deres eget språk, og forklare viktigheten av at de skal bidra med sin mening under valget, sier hun.

Både Sajid Mukhtar og Hatice Luk har minoritetsbakgrunn, og det tror de har virket positivt inn på resultatene.

– Det kan være flere årsaker til at vi har gjort det så bra på Fjell. Det bor flere lavinntektsfamilier med barn på Fjell, og en av hovedsakene våre er å skape muligheter for dem. Det andre er nok at Partiet Sentrum hadde listetopper med minoritetsbakgrunn, både som første- og andre stortingskandidat. Dette viser også at vi er seriøse med å fremme mangfoldet i samfunnet. Det tredje er at vi ønsker å fremme et livssynsåpent samfunn, forteller han.

Utfordrer de store

Det er ikke så lenge siden Mukhtar gikk ut og utfordret Arbeiderpartiets tradisjonelle innvandrerstemmer.

Selv om målet for Sentrum var å være en reell utfordrer, ble Arbeiderpartiet den store vinneren på Fjell med hele 43,2 prosent av stemmene.

– Vi har nok ikke lyktes helt med å kapre minoritetsstemmer denne gangen, men utfordringen står fortsatt. De skal nok merke det i neste valg. Denne gangen var det stortingspolitikk som var det mest essensielle, der har de hatt en fordel. Her kan de kan vise til mer erfaring og kompetanse på området. I kommunevalget vil det være annerledes, da lokalpolitikken vil være det viktigste. Da skal vi fargelegge Drammen, sier han.

Hatice Luk mener en av utfordringene er at mange stemmer på Arbeiderpartiet av gammel vane, men at de ikke merker at politikken er endret på mange områder som familiegjenforening, innvandrering og hjelp til lavinntektsfamilier.

– Likevel ser vi at Arbeiderpartiet hadde en nedgang på nærmere 17 prosent fra siste stortingsvalget. Dette viser at deres oppslutning har stupt på Fjell, og denne trenden tror jeg kommer til å fortsette. Til neste valg må vi jobbe med å synliggjøre vårt ståsted på skoledebatter og i media.

Partiet Sentrum har landsmøte denne helga. Geir Lippestad, som er advokat og leiar for partiet, skal halde tale.
Foto: Torstein Bøe / NTB / NPK

– Er ikke KrF 2,0

Partiets leder, Geir Lippestad, er fornøyd med jobben Luk og Mukhtar har lagt inn på Fjell. Lippestad forteller at partiet ikke har noen rike onkler, og har satset på menneskemøtene de har hatt siden oppstart av partiet i år. Han mener at Mukhtar og Luk har lykkes med nettopp dette på Fjell.

– Selv om vi skulle ønske at vi gjorde det like bra nasjonalt som på Fjell, håper vi å komme tilbake sterkere ved neste valg. Vi er et nyopprettet parti og har jobbet mye med å utvikle lokallag og å bygge opp partiet samtidig som vi har vært midt i et valgkamp, sier han og legger til at det har vært utfordrende å synliggjøre partiet i valgkampen.

– Da jeg tilhørte Arbeiderpartiet var det aldri et problem å komme til orde, men nå som jeg er en del av partiet Sentrum sliter vi med å nå ut til media. Hadde vi fått mulighet til å delta på alle valgdebattene på TV kunne vi kommet lenger. Men sånn er det vel å være en del av en minoritet, tenker jeg. Slik er det jo flere som føler, og det skal vi gjøre noe med, sier han.

Han mener også at flere fortsatt tror at de er KrF 2.0.

– KrF har jo basert partiet sitt på et kristent livssyn, men vi er basert på FNs bærekraftsmål, samtidig som vi støtter religionsfrihet og forstår hvor viktig religion kan være for et menneske, sier han.

– Kampen mot utenforskap treffer

Lippestad tror at partiets kamp mot utenforskap og for religionsfrihet, uten å være et religiøs parti, gjør at de treffer minoriteter i samfunnet.

– Majoriteten i Norge spør seg om det finnes diskriminering i Norge, og det spørsmålet vil jeg svare ja på. Det er fortsatt slik at innvandrere sliter med å komme inn i arbeidslivet. Vi har fortsatt en lang vei å gå i Norge for å få en universell utforming.

Her er Mukhtar enig.

– Ingen andre partier har dette som sin hovedkamp. Mange av våre medlemmer har minoritetsbakgrunn og vet hvor skoen trykker. Vi vet hvilke løsninger som trengs for å hjelpe denne delen av befolkningen og ønsker å fremme verdien av at noen er forskjellige. Mange minoriteter føler at de må assimilere seg for å bli akseptert av majoriteten, mens vi mener at alle skal aksepteres sånn de er, sier han.