Valget 2021

Rødt har doblet antallet stemmer: – Det er helt utrolig

Dobbelt så mange stemte på Rødt i dette valget sammenlignet med sist. Partiet vokser i hele landet, men flere av topp-kommunene ligger i nord.

Rødt-leder Bjørnar Moxnes og 1. nestleder Marie Sneve Martinussen ligger begge an til Stortingsplass etter Rødts rekordvalg.

Rødt vinner mye på å ha vært en protest mot den borgerlige regjeringen og et klart opposisjonsparti til den, sier valgforsker Jonas Stein ved Universitetet i Tromsø (UiT) til Dagsavisen. Han løfter fram at selv om Rødt gjør det klart best i Oslo, ligger flere av valgkretsene der de gjør det bra i Nordland, Finnmark og Troms.

– De mobiliserer godt på å være et protestparti. Det merkes i hele landet. Hvis vi skal sammenligne Rødt med for eksempel MDG, så har de en helt annen profil. MDG er større enn Rødt i Oslo, men svakere i resten av landet. Derfor er Rødt over sperregrensa og MDG under, sier Stein.

Senterpartiet hanker inn flest nye stemmer i årets valg, men Rødt står for den klart største prosentvise økningen fra 2017 blant de ni storpartiene. Fra 70.522 stemmer for fire år siden, er det nesten en dobling til 140.698 i år for Rødt.

Stemmetall: Fra 2017 til 2021.

I Oslo får Rødt 8,3 prosent og henter her inn mange av stemmene sine. Men oppslutningen er enda høyere på Nesodden (Akershus valgdistrikt), Kristiansund (Møre og Romsdal), Høyanger (Sogn og Fjordane) og i Karasjok (Finnmark).

Alle tallene i denne saken er hentet fra Valgdirektoratets oversikt med 96,5 prosent endelig opptalte stemmer. I skrivende stund telles det ennå. Utregningen i denne saken baserer seg på totale tall, ikke skalert for befolkningsvekst og valgdeltakelse.

Tydelige kamper

Rødts stemmedobling betyr en prosentvis økning på 99,5 prosent fra stortingsvalget i 2017.

– Det er helt utrolig. Det har vært et helt fantastisk resultat i den forstand at vi både har klart å få ny regjering og at Rødt har gjort et rekordvalg, sier Rødts andrekandidat i Oslo, Seher Aydar, til Dagsavisen.

Økende forskjeller og kampen mot Forskjells-Norge er blant forklaringene bak at partiet har hentet så mange nye stemmer, ifølge henne.

– Vi har også vært på Stortinget i en periode og vist hva vi jobber for, og at vi kan få til ganske mye med én person. Det er tydelig at folk ønsker mer av det. Og så tror jeg nok at folk er lei av åtte år med Høyre-regjering, fortsetter Aydar.

Når Rødt gjør det bra i både Karasjok og Oslo, tror Aydar det handler om at folk over hele landet kjenner på de samme tingene.

– Vi er tydelige motstandere av sentraliseringspolitikken. Vi fører sykehuskamp i Oslo, men vi har og ført det i Innlandet, på Helgelandskysten og andre steder. Jeg tror folk har mye til felles, og når vi har kjempet mot sentralisering har vi vist at også Oslofolk taper på det. Mange i Oslo føler også på en slags avstand til makta, fortsetter hun.

Trioen Seher Aydar, Bjørnar Moxnes og Marie Sneve Martinussen foran Stortinget.

Aydar mener Rødt har lyktes i ta tak i folks hverdag, uansett om de bor i byen eller på landet. Miljøpolitikken, som for Rødt både skal være rettferdig og kraftfull, er et annet mulig svar på oppturen.

– Er du enig i at dere vinner på at dere er et protestparti?

En del har nok følt at de vil stemme på oss som et tydelig signal for en ny regjering og en kraft til venstre. Flere steder der vi har innflytelse har vi vist at vi er tydelige på å protestere når det trengs, men og klare til å ta ansvar. Så jeg tror nok at det er både og, svarer Aydar.

Ikke bare storbyparti

Med solide tall i store deler av landet ligger Rødt an til å få inn to representanter fra Oslo; partileder Bjørnar Moxnes og Aydar. Nestleder Marie Sneve Martinussen, Tobias Drevland Lund, Mímir Kristjánsson, Sofie Marhaug, Hege Bae Nyholt og Geir Jørgensen utgjør etter alle solemerker resten av Stortingsgruppa.

Jørgensen ligger an til å komme inn som representant fra Nordland. Nordlands-kommunene Alstahaug, Hemnes, Nesna, Vågen og Vefsn ligger alle på topp ti-lista over hvor Rødt har fått størst oppslutning i år.

– Vi treffer godt med politikken i Nord-Norge. Mange tenker på Rødt som et urbant storby-parti, det er vi og, men vi er også i distriktene. Her er det kamp, og den kampen har Rødt politikk på og lang tradisjon på å kjempe sammen med folk. Det er en politisk arbeidsmetode som ikke så mange partier har, sier Jørgensen til Dagsavisen.

– Vi står sammen og er likeverdige i kampen. I Nordland er det en meny av opprør på gang, fortsetter han, og ramser opp både distriktsopprør, kystopprør, vindkraftopprør og bunadsgeriljaen.

Bunadsgeriljaen har vært en klar stemme i motstanden mot nedlegging av blant annet helse- og utdanningstilbud i distriktene.

Han forklarer noe av valgsuksessen med at de har utvidet både partiet og politikken år for år. I Nordland har de jobbet strategisk, og Jørgensen er ikke overrasket over Rødts valgresultat på 5,4 prosent i fylket. Selv om det er en oppgang på 2,5 prosentpoeng fra sist. Fylkes- og kommunevalget i 2019 viste hvilken vei det bar.

– Enkelte steder i Nordland er Rødt et mellomstort parti. Og i 2019 var 10 av de 20 beste Rødt-kommunene nasjonalt i Nordland, sier han.

– Trenger en ny kurs

Selv om Rødt er det partiet som kan juble over størst prosentvis vekst i stemmetallet, er det Senterpartiet som i reine stemmer øker mest. Fra rundt 302.000 stemmer sist kan de nå juble over mer enn 100.000 nye stemmer i år. Det betyr at de øker med en tredel.

– Senterpartiet er den store vinneren. Det er de som går mest fram, både om man regner oppslutning og reine mandater. Og Sp kommer i en reell maktposisjon og regjeringsposisjon, sier valgforsker Jonas Stein ved UiT.

Senterpartiets Sigbjørn Gjelsvik har svaret klart på hva som kan ligge bak partiets stemmesanking:

«Jeg tror det handler om at mange rundt omkring i landet har kjent Høyre og FrP sin sentraliserings- og forskjellspolitikk på kroppen. Folk har opplevd at tjenester vi alle trenger har blitt bort fra der de bor, og at statlige arbeidsplasser har blitt sentralisert. I tillegg har folk med kjeledressen på fått en tøffere arbeidshverdag, mens toppledere i staten har fått høyere lønn. Nå trenger landet vårt en ny kurs», skriver han i en SMS til Dagsavisen.

Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum og Sigbjørn Gjelsvik representerer partiet som fikk flest nye stemmer i årets valg, sammenlignet med i 2017.

Senterpartiet ender på 13,5 prosent, en oppgang på 3,3 prosentpoeng. Regjeringsforhandlingene er i gang, og onsdag skulle Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum møte Aps Jonas Gahr Støre. Støre vil helst ha en rødgrønn regjering med Ap, Sp og SV, mens Vedum har vært klar på at de helst vil ha en Ap-Sp-basert regjering.

SV- og MDG-opptur

SV og MDG runder av oppturen blant partiene på sentrum-venstre. SV hanket inn over 50.000 flere stemmer enn i 2017, en økning på 29 prosent.

For MDGs del havnet partiet akkurat under sperregrensa, men kan likevel juble for over 22.000 nye stemmer. Stein ved UiT er overrasket over at partiet ikke klarte å bryte den magiske grensa på 4 prosent.

– Selv om de hadde klart å komme over, lå de an til å gjøre et valg på helt andre nivåer. Både med tanke på fylkes- og kommunevalget i 2019 og målingene etter. Det må nok bli selvransakelse i partiet, sier Stein.

Arbeiderpartiet feiret et valgresultat på 26,3, men partiet ender med rett over 18.000 færre stemmer enn sist.

På sentrum-høyre fløy er det bare Venstre som får flere stemmer i år enn i 2017. Verst går det for Høyre, som får rundt 126.000 færre stemmer. Det er en nedgang på rundt 17 prosent. Ser man bare på det totale antall stemmer får Høyre likevel nest flest, bare slått av Ap.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen her





Ines Margot Zander

Ines Margot Zander

Journalist