– Tatt med på en reise

Karl Espegard (35)

Musiker/fiolinist

Spiller med norsk-argentinske El Muro Tango, som er plateaktuelle og spiller på Gummibaren søndag 18. november

Hva får vi høre?

– Det blir argentinsk tango, og vi spiller mye fra debutplata vår som kommer ut 23. november. Vi har forresten med plata, som vi også har lansert i Tyskland, Belgia, Nederland og nå altså med turné fra nord til sør i Norge.

El Muro Tango har holdt konsert i Drammen tidligere, blant annet på Union Scene under Kulturnatt i 2017, hvordan er det å spille i din hjemby?

– Det er veldig flott, og med et tent publikum. Vår første konsert i Drammen var også på Gummibaren, dessuten spilte vi på en tangoweekend i januar, hvor det var med instruktører fra Argentina og Finland, og hvor vi hadde konsert om kvelden.

Fortell om El Muro, når oppsto dere?

– Vi startet El Muro Tango i 2016 som en trio, så vi har to års jubileum i år. Juan Pablo De Lucca spiller piano, Åsbjørg Ryeng spiller bandonion, Sebastian Noya spiller kontrabass og Juan Villarreal er vokalist. Bandoneon er et slags transportabelt kirkeorgel, laget i Tyskland på slutten av 1800-tallet, og som kom til Argentina da folk emigrerte dit. Der ble instrumentet fanget opp av tangoen – vi kan si den gikk fra kirken i Europa til bordellene i Buenos Aires.

Du er utflyttet drammenser, fortell litt om din bakgrunn?

– Jeg begynte å spille fiolin da jeg var åtte år, og gikk på Kulturskolen i Drammen med Thode Fagelund som lærer. Senere flyttet jeg til Oslo og gikk på Barratt Due Musikkinstitutt, før jeg fortsatte studiene ved Hochschule der Künste Bern og Norges musikkhøgskole.

Hvordan ble du begeistret for tango?

– Det var tilfeldig at jeg dro til Argentina, jeg kjente til Astor Piazzolla, han tok musikken ut fra klubbene og til konsertlokalene, men jeg kjente bare til overflaten, tango er jo en hel verden. I Argentina lærte jeg om stilene og epokene og alt det som tangomusikken rommer. Jeg dro tilbake og fikk venner og lærte spansk, jeg følte meg veldig hjemme der.

Hva er det med denne musikken?

– Mange ting, tango ligner litt på klassisk, men er likevel populærmusikk. Man tror det er improvisert, men det er det ikke. Tango gir en levende følelse både å spille og å høre på. Og den lever i den forstand at man over hele verden danser til tango. Tango er et eget språk, en egen kultur. Musikken omhandler universelle temaer, ofte tapt kjærlighet. Tangokulturen hadde sin storhetsperiode på 1930- og 40-tallet. Men så gikk det nedover, og 1980- og 90-årene var en mørk tid for tangoen, etter alle politiske vanskeligheter i Latin Amerika. Nå er det heldigvis en oppblomstring. I Argentina er det en økende interesse for å ta vare på innspillinger og manus, og for få år siden kom tango med på UNESCOS verdensarvliste.

Hva er tilbakemeldingene dere får?

– Vi får veldig positive tilbakemeldinger, folk blir tatt med på en reise, musikken vekker følelser. Vi har fått veldig god respons på hele turneen, og godt oppmøte. Flere av konsertene har vært utsolgt, jeg er litt overrasket at det faktisk møter opp folk som aldri har hørt om oss.

Hva hører du på selv?

– Jeg hører på mye forskjellig, ofte innenfor jazz og latin, og så er jeg veldig glad i den mexicanske sangerinnen Natalia Lafourcade. Og så hører jeg på venner og kollegers musikk som gis ut.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Vet ikke hvilken som har betydd mest, men en som jeg nylig leste, og som var veldig interessant er «Born a Crime» av Trevor Noah. Han vokste opp under apartheidregimet i Sør- Afrika. Moren var afrikansk og faren sveitser – hans eksistens var en forbrytelse under apartheid.

Hva gjør deg lykkelig?

– God mat! Asado, argentinsk grillmat – det finnes ikke noe bedre. I tillegg er det en veldig sosial greie.

Hvem er din barndomshelt?

– Arve Tellefsen.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– At jeg er litt intens noen ganger, jeg klarer ikke gi slipp på ting. Det har sine gode og dårlige sider.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller imot?

– Gjerne for like rettigheter for alle.

Er det noe du angrer på?

– Ja, men jeg synes heller man kan ta lærdom istedenfor å angre – man skal ikke være redd for å gjøre feil.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

– Hadde vært gøy å møte Diego Cigala – en spansk flamencosanger.