Nyheter
Sykdommene vi fryktet
Smøre oss med tålmodighet, det måtte vi. Broren min måtte også holde seg flere meter unna meg på grunn av smittefaren. Men han var en snill bror som leste høyt.
Under en Helgen: Det er fremdeles helsetjeneste i bygningen som på folkemunne heter St. Joseph, ved siden av Bragernes kirke. Her ble Nils Johan Rønniksen lagt inn med mellomørebetennelse under krigen. FOTO: KATRINE STRØM
Høsten 1942 fikk jeg mellomørebetennelse og ble lagt inn på St. Joseph hospital, «det katolske», og operert der. Dette var under krigen og før penicillinets tid i Norge, så jeg ble liggende der i tre uker og penslet med antibiotika flere ganger daglig. Jeg er blitt fortalt at legen som opererte meg het Johannes Thrane. Drammensere «opp i åra» husker ham; han tok mandlene deres!
Jeg husker fra årene etter denne innleggelsen, at de sykdommene vi fryktet mest var tuberkulose – «tubb», lungebetennelse, poliomyelitt – «polio» – og difteri, den farlige halssykdommen.
Fra tida mine foreldre var unge voksne, var det spanskesyken som preget sykdomsbildet. Det var en ondartet influensaepidemi med opprinnelse i Spania. Eneste medisin som ble benyttet var alkohol, ren sprit. Om den hjalp noe særlig er vel tvilsomt. Enkelte leger ble beryktet fordi de skrev ut hundrevis av resepter på sprit. Dette var i forbudstiden (1916 – 1927) så en fikk ikke kjøpt sprit lovlig uten på resept.
