Hva: Fottur i Finnemarka
Hvor: Skogområdet mellom Glitre og Engersetra i Modum.
Lengde: Cirka 15 km med start fra Engersetra (bomvei fra Åmot).
Høydeforskjell: Cirka 100 meter.
I 1640-årene antar man at finneinnvandringen til skogområdene rundt Glitrevannet startet. Dårlige tider i Finland førte finnene vestover, først til Värmland i Sverige, og deretter inn i Norge. Her hogg de ned skogen, lot den tørke et år, tente på og sådde rug i asken. En dyrkingsmetode som forståelig nok ikke alltid slo like godt an hos norske skogeiere. Etter hvert ble finneblodet “utvannet”, og i hvert fall de siste 200 årene var det jordbrukere med norske aner her inne.
[ Oppfordrer til meteorittjakt: – Kan være verdt flere hundre tusen kroner ]
Produserte barkemjøl
Det er mulig å sykle inn til blant annet både Støa og Glitreplassen ved Glitre for å koble seg inn på rundløypa. Enklest er det likevel å kjøre bil til Engersetra i Modum (øst for Åmot) og stikke inn til rundløypa herfra. Da får du rundt fire kilometer langs skogsbilvei (stengt for bilkjøring) fram til den bratte Borkebubakken. Den første finneplassen du får på høyre hånd på toppen av stigningene, er nettopp Borkebu. Navnet Borkebu (eller Borkebod) skal komme av at plassen har forsynt beboerne i marka med barkemjøl.
Snart kommer du til et stikryss, og da tar du av til høyre. I dag finner vi bare grunnmurene igjen av innhusene til både Vestre og Østre Jøslia, og noen snøbærbusker på Østre Jøslia vitner også om tidligere bosetting. Fra sistnevnte plass stammer for øvrig de kjente skiløperbrødrene, Oscar og Henry Gjøslien, som begge har vunnet 5-mila i Holmenkollen.
[ Sportslig leder i Mjøndalen på plass ]
Her lå en gang rundt 30 bruk
Neste plass du kommer forbi, er den rødmalte Glitreplassen, som egentlig heter Søndre Glitre. Plassen ble fraflyttet i 1949, men husene har blitt restaurert etter at Orkla-konsernet kjøpte de 120.000 målene med skog av A/S Børresen i 1992. I dag er det Statskog som er grunneier her inne.
Etter at du har krysset skogsbilveien opp mot Svarvestolen like nedenfor Guritjern, er det mulig å ta “snarveien” til Svarvestolen. Det anbefales likevel å følge blåmerkinga om Bottolfs, en boplass som hører med blant de eldste boplassene i Finnemarka. Den lå høyt og fritt til oppe i åsen med utsikt mot Glitrevannet.
Omkring 1850 besto bygdesamfunnet rundt Glitre av rundt 30 bruk. Barnetallet var stort, og omgangsskole hadde vært i bruk lenge. I 1870 fikk skogsbygda sitt første ordentlige skolehus ved Bottolfs. I dag står bare grunnmuren igjen av skolebygningen hvor lærer Aasmund Slaattelid “regjerte” bak kateteret de siste årene. På selve boplassen er også sporene i ferd med å bli visket bort. Her skulle man ikke ha trodd at folk har bodd fast helt fram til 1962. Et gammelt melkespann, syrinbusker, tuntreet og noen hustufter er de mest synlige rester etter gården Bottolfs.
[ Linn-Elise Øhn Mehlen (Rødt): – Forskjells-Norge på sitt verste ]
Frem fra glemselen
Fra Bottolfs har du snaue to kilometer foran deg i et lettkupert terreng fram til du står på trappa til Svarvestolen. Navnet Svarvestolen stammer fra plassens første beboer, Peder Olsen (finske foreldre) som sannsynligvis kom hit i 1648. I Sverige hadde han lært seg kunsten å svarve, eller dreie som det heter i dag.
I dag ryker det igjen fra pipa i deler av året. Etter flere års nitid innsats fra noen av foreningens pensjonister fikk nemlig DNT Drammen og Omegn restaurert den gamle finneplassen fra “topp til tå”.
Fordi Svarvestolen ligger i Glitrevannverkets nedslagsfelt er det egne regler for hvor mange som kan overnatte her på en gang. I tillegg påvirker koronasituasjonen reglene for besøk og overnatting. Se https://drammen.dnt.no for oppdatert info.
Nå står det igjen noen bratte stigninger opp til krysset i rundløypa der du var tidligere på turen. Så er det bare samme veien tilbake igjen til Engersetra.
