Oppfordrer til meteorittjakt: – Kan være verdt flere hundre tusen kroner

Norsk meteornettverk nå har utarbeidet et mer detaljert kart – over det de anser som det mest sannsynlige nedfallsområdet for Lier-meteoritten.

Det var natt til søndag det sjeldne fenomenet fant sted. En meteor styrtet mot jorden i retning Finnemarka i Lier, og i noen sekunder ble det nesten like lyst som på dagtid – så kom bulderet.

– Interessen har vært stor. Vi kunne tidlig antyde et nedfallsområde for meteoritten, eller biter av den, i Finnemarka vest i Lier kommune. Dette bekreftes av NORSARs uavhengige seismiske registreringer. Men dette er et stort, stedvis kupert og skogkledt område som det er utfordrende å søke i. Det er derfor av stor betydning å sammenstille tilgjengelige videoer, bilder og vitnebeskrivelser for å finne det mest sannsynlige nedfallsområdet. Om vi kan gå fra å ha et søkeområde på 100 kvadratkilometer ned til 3 kvadratkilometer, vil 97 prosent av jobben være gjort. Også 3 kvadratkilometer er et meget betydelig område (3.000 mål, red.anm.), men slik er det med meteorittnedfall. Meteorer faller oftest skrått ned mot bakken mens de fragmenterer, og kan etterlate seg meteorittsteiner over et stort område, skriver kameraansvarlig og redaktør for norskmeteornettverk.no – Steinar Midtskogen – på deres nettsider.

Her kan du se kartet over området der det er mest sannsynlig at du kan finne meteorittfragmenter.

Har videoopptak

I dette tilfellet hadde Norsk meteornettverk gode videoopptak. Kameraer i Oslo, Larvik, Kristiansand, Harestua, Gran og Trondheim har opptak av meteoren, og røyksporet den etterlot seg. Dette har gjort det mulig å beregne meteorens bane gjennom atmosfæren - og hvor meteoren, eller eventuelt fragmentene av den, med størst sannsynlighet har falt ned.

På meteornettverkets kart markerer det skraverte området det aller mest sannsynlige nedfallsområdet, mens den videre, røde ellipsen viser et større søkeområde som også er aktuelt, dog med noe mindre sannsynlighet for funn. Man utelukker heller ikke funn lengre mot sørvest eller mot nordøst, selv om sannsynligheten for å finne noe i disse områdene er lav.

– Om du er heldig og finner meteoritten kan den være verdt alt fra noen tusen kroner – til flere hundre tusen. Det kommer helt an på type og størrelsen på meteoritten. Akkurat nå vet vi jo ikke hvilken type meteoritt det er snakk om, men jo større stein du finner – jo mer kan du tjene på den, sier Midtskogen til Dagsavisen Fremtiden.

[ Lier-meteoritten kan være av stor verdi ]

Finneren er vinneren

Om du finner meteoritten rådes du til å ta bilder av den, notere funnstedet - og ta den med deg - gjerne i en plastpose som beskyttelse. Deretter bør du kontakte Norsk meteornettverk eller Naturhistorisk museum for vurdering.

– Meteoritter funnet etter fotograferte fall har stor vitenskapelig verdi, fordi vi da har viten om hvor i solsystemet den kommer fra. Det er gjort mange tusen meteorittfunn i verden, men det fins bare noen titalls funn der opprinnelsen i solsystemet er kjent med stor sikkerhet. En uregistrert meteoritt har oftest lav kommersiell verdi, understreker Midtskogen i artikkelen.

Så lenge den er funnet ved lovlig ferdsel og enkelt kan bæres ut, er meteoritten finnerens eiendom og meteoritten vil bli levert tilbake etter undersøkelse og registrering. Finneren står da fritt til å beholde, donere, eller selge hele eller deler av den.

Meteornettverket oppfordrer på det sterkeste til at meteoritten helt forblir i Norge (bare 16 meteoritter er funnet så langt her til lands), og at noe tilkommer Naturhistorisk museum. Berømmelse er uansett sikret for den som gjør funnet av Norges 17. meteoritt.

Her er meteornettverkets tips til deg som vil ut på meteorittjakt:

1. For det første må det ikke uten grunneiers tillatelse søkes på andre steder enn der ferdsel etter allemannsretten gir lov. Det vil si ikke i innmark som dyrka mark, hager og lignende. Meteoritter etter hendelser som dette er nesten alltid vanskelig å finne, spesielt i Norge med mye skog, kratt, myrer og stein. De kan også bore seg ned i bakken avhengig av hva underlaget består av.
2. Det en først og fremst bør se etter, er mørke steiner, ofte med avrunda former (men ikke som rullesteiner), gjerne samme form som en leirklump med tommelavtrykk. Har steinen delt seg, er innsida ofte lys. Se spesielt på steiner som ligger på en plass der de ikke later til å høre hjemme, som på ellers steinfrie flater, eller blant andre steiner av helt ulik art.
3. Det lønner seg å søke systematisk, slik at områder kan gjennomsøkes noenlunde fullstendig og ikke gjentatte ganger. Er en flere, er manngard en mulighet. Det er lurt å ha et kart som det kan markeres på. GPS kan også gjøres til et nyttig verktøy. Ofte må løsningene her tilpasses terrenget. Manngard er lett på et flatt jorde, men vanskelig i en tett, kupert skog.

[ Linn-Elise Øhn Mehlen (Rødt): – Forskjells-Norge på sitt verste ]