Fremtiden

Mistet 20 prosent av epletrærne

Vinteren tok knekken på mange frukttrær i drammensområdet. For enkelte bønder blir konsekvensene store - og langvarige.

Bonde Pål Audun Høyen oppdaget utover våren at rundt 20 prosent av epletrærne hans var døde, eller skadet.  Tapet på, grovt regnet, en million i året, vil følge ham i minst fem år framover.

– Mange av epletrærne er helt døde, men det er også veldig mange som er svekket. Anslagsvis er vel kanskje 20 prosent av trærne ødelagt, og for min del betyr det – veldig grovt regnet – et tap på rundt en million i året. Da tar jeg med avlingstapet, kostnadene for replanting og arbeidskostnader, forteller Eplebonde Pål Audun Høyen fra Svelvik, som vil måtte slite med konsekvensene av vinterens herjing i rundt fem år framover.

Han forteller at det tar omtrent fem år å få et nytt epletre opp på toppnivå, det vil si at det bærer så mye frukt det kan – og investeringen og arbeidet begynner å betale seg.

På jordet til Pål Audun Høyen i Svelvik er et stort felt med epletrær døde på grunn av de spesielle forholdene i vinter.

Inntreffer sjelden

Høyen tar med Dagsavisen Fremtidens utsendte til et jorde ved Sørkrokveien. Det er spesielt trærne som er plantet i en svak senkning i det ellers flate jordet, som er rammet. Mange er helt brune og døde, mens andre bare har noen få grønne blader.

– Vi har kommet fram til at det må være den varme og våte høsten og forvinteren, etterfulgt av langvarig barfrost og iskald nordavind, som tok knekken på trærne. Dermed har mange trær blitt stående med røttene i en isklump til langt utpå våren, forklarer Høyen.

Nå tilhører det heldigvis sjeldenhetene – at vinteren tar knekken på så mange frukttrær. Ifølge eplebonden har det faktisk ikke skjedd noe lignende siden en gang på 60-tallet, men da skyldtes det en ekstremt kald vinter – der gradestokken krøp helt ned i minus 30. Uansett dekkes ikke slike tap, som vil følge de rammede i mange år framover, av den vanlige skadeerstatningsordningen for landbruket.

– Nå er det jo et nasjonalt mål at den norske fruktproduksjonen skal økes, så jeg vet at det jobbes sentralt for å få på plass en ny støtteordning. Uten det vil det komme til å bli vanskelig bare å komme tilbake til fjorårets produksjonsnivå – og nye investeringer vil måtte utsettes. Dermed får ikke bare dette store konsekvenser for den enkelte bonde, men for hele landet, mener Høyen.

Knut Amund Surlien, kulturansvarlig ved Gartnerhallen, også han fra Svelvik.

Hardt for den enkelte

Knut Amund Surlien, kulturansvarlig i Gartnerhallen, forteller at ingen hadde forutsett de store skadene som ble påført trærne i vinter – og at det først ble tydelig da det nærmet seg blomstring.

– Vi har ikke det fulle bildet ennå, men totalt har rundt 10 prosent av fruktprodusentene rapportert inn alvorlige skader på til sammen omkring 120.000 trær. Det er jo bra at dette ikke har rammet enda flere, men det hjelper ikke den enkelte bonde – som har mistet mange trær, sier Surlien.

Han presiserer at det heller ikke vil være lønnsomt å forsøke å redde mange av de skadde trærne, som det fortsatt er litt liv i. Sannsynligheten er høy for at de også vil bli mer utsatte for andre skader – og knapt vil tåle en normal vinter.

– Vi har registrert skader på frukttrær litt her og der over store deler av landet, men i prosent har det nok gått verst utover eplebønder i Telemark og Lier- og drammensområdet. Og det er gjerne de yngre trærne, som akkurat har kommet opp i full produksjon, som er hardest rammet. Disse trærne skulle helst ha levd i rundt 20 år.

Jobber med en løsning

Surlien kan bekrefte at det nå jobbes for at myndighetene skal skreddersy en ordning som kan hjelpe bøndene som mister store deler av avlingen sin denne sommeren og høsten. Både Gartnerhallen, Norgrønt og Bondelaget tar saken på høyeste alvor.

– I et møte med landbruksdepartementet og Statsforvalteren, i Telemark forrige fredag, virket det som om de skjønte alvoret. At vi må kunne sørge for risikoavlastning i en så spesiell sak som dette. De som er rammet hardest er gjerne også de som har investert mye i de siste årene, og som har mange unge trær og høye lån. Nå vil de måtte ut med store kostnader for å få på plass nye trær, som ikke er klare for full produksjon før om minst fire–fem år–og i tillegg er det gjerne to års bestillingstid på nye trær, siden artene vi dyrker her i Norge er rimelig sære–og det ikke finnes noen stor “bank” å trekke fra.

Surlien forteller at de så langt ikke har kommet opp med noe konkret beløp, men at det har blitt bedt om et tydelig politisk signal – om at det må lages en ordning som kan hjelpe de rammede.