Basehopper Eirik (31) : – Det finnes jævlig mange tøffinger på kirkegården

Når vi prater med 31-åringen fra Drammen har han akkurat gjennomført et basehopp, nærmere bestemt i Loen. Fra rundt tusen meters høyde har han kastet seg ut i fritt fall. Det er dette han lever for, det å oppleve naturen på en helt unik måte.

Lidenskapen er så stor at han har byttet navn fra Eirik Syversen til Eirik Flyversen Syversen.

– Livet skal handle mest mulig om eventyr og opplevelser. Dit har jeg kommet i dag. Jeg føler ikke at jeg drar på jobb, jeg drar dit jeg føler meg hjemme, og gjør de tinga jeg elsker, sammen med de folka jeg liker. Basehopp er en rå prestasjon og en vanvittig kul måte å oppleve naturen på. Det er ulikt alt annet jeg har opplevd, sier han.

– Det slo meg at dette var mulig

Syversen forteller at han en periode i livet følte seg retningsløs. Han forsøkte forskjellige jobber, både som postbetjent, bryggesjauer, bartender, selger og salgsleder. Likevel kjente han på en indre uro og følte at det var noe som manglet, uten at han helt kunne sette fingeren på det.

– Det var egentlig litt tilfeldig, men jeg kom over basehoppvideoer av Jokke Sommer og Tom Erik Heimen på YouTube. Jeg ble umiddelbart veldig fascinert. Det så jo helt sjukt fett ut, men jeg tenkte at man omtrent måtte være astronaut for å kunne gjøre det, og at det var utenkelig for meg å få til.

Jeg følte meg helt lam i kroppen, lammet av frykt

—  Eirik Flyversen Syversen

Da Syversen jobbet som salgsleder i ski – og sykkelavdelingen til XXL ble det årlig arrangert selgerseminar. På seminaret ble det holdt et motivasjonsforedrag for selgerne. Denne gangen var det den kjente norske basehopperen Tom Erik Heimen som sto på scenen. Den samme mannen Syversen hadde sett på YouTube.

– Han brukte basehopp med vingedress som bakteppe for foredraget. Det var første gang det slo meg at dette var mulig.

Syversen huket tak i Heimen etter foredraget og fikk kjenne på vingedressen han hadde med seg.

– Da fortalte han meg at jeg måtte ta et fallskjermkurs, ha et viss antall hopp og at jeg deretter kunne begynne med basehopp. Han gjorde det klart for meg at dette var mulig. Jeg gjorde ikke noe med det i første omgang, men ideen var plantet.

[ Liers mest spektakulære badekulper ]

Foredraget som forandret alt

Nok et år gikk og Syversen var tilbake i det gamle sporet. Plutselig befant han seg på nytt på selgerseminar med XXL. Tom Erik Heimen holdt nok en gang foredrag for selgerne, men denne gangen skulle utfallet bli annerledes.

– Det slo meg at nå er det andre gangen jeg er her, og foredraget har gitt meg den samme følelsen begge gangene. Det er dette jeg vil. Det er dette jeg skal gjøre.

Dermed slapp Syversen alt han hadde i hendene og søke opp nærmeste fallskjermklubb mens han ennå var på seminar. Han meldte seg på første ledige kurs. Han solgte det han hadde av verdi, blant annet gamingsutstyret sitt og lånte penger av sin mor for å kjøpe sin første fallskjerm. Målet var klart – 150 fallskjermhopp første året.

Så sluttet han i XXL og flyttet til Voss der han hadde skaffet seg selv og en kompis jobb i resepsjonen hos Skydive Voss. Slik ble de en del av miljøet på Voss.

Videre har det ballet på seg. Syversen er nå akselerert frittfall instruktør (AFF) for Skydive Voss, der han holder teoretiske grunnkurs i fallskjermhopping, i tillegg til at han hopper ut av fly sammen med elevene.

Jeg har lovet mamma at det er jeg som skal gravlegge henne, og ikke omvendt

—  Eirik Flyversen Syversen

På høst og vinterhalvåret jobber han frilans som body flying coach – i vindtunnel, under sitt eget enkeltmannsforetak “Flyversen tunnelcoaching”. På denne måten finansierer han lidenskapen, samtidig som han kan finslipe teknikken og trene målrettet mot basehoppingen.

– Vindtunnelen kan du sammenligne med et helsestudio, bare for fallskjermhoppere, der jeg er personlig trener.

Syversen er nå regjerende norgesmester i dynamisk tunnelflyving – sammen med Rune Aspvik.

[ Anmeldelse av kjent trygderettsadvokat henlagt ]

Det første basehoppet

– Det er vanskelig å beskrive hva jeg følte når jeg sto der på kanten og fikk instruksjoner om hva jeg skulle gjøre. Jeg følte meg helt lam i kroppen, lammet av frykt. Det gikk opp for meg at jeg snart skulle slippe meg utenfor kanten med kun en fallskjerm på ryggen. Opplevelsen var så intenst at jeg måtte fokusere på pusten og telle meg rolig ut over kanten.

Når Syversen kaster seg ut over kanten tenker han kun “fy faen”, men skrekken forsvinner umiddelbart og han blir tatt av en enorm mestringsfølelse. Alt blir på en rar måte helt stille i det han faller fritt mot bakken i rundt 13 sekunder. Det blir nesten som et antiklimaks i det han får vind på kroppen og kjenner seg igjen i situasjonen. Med fem hundre fallskjermhopp bak seg, er dette noe han kan. Han kjenner at han har kontroll og lander problemfritt på landingsområdet nedenfor.

Det var forbildet Tom Erik Heimen som tok med seg Syversen på det som ble hans første basehopp fra Kalsgråtinden i Romsdalen.

– Før første turen var jeg mentalt forberedt, jeg var skikkelig klar. Jeg hadde gode folk rundt meg, jeg visste jeg var i gode hender og jeg stoler på utstyret. Jeg var selvfølgelig livredd, det er jeg også den dag i dag, men det er mer en følelse at man er på vakt, enn det man vanligvis forbinder med frykt.

[ Nabolag terroriseres av hanegal ]

Til døden skiller oss ad

Syversen legger ikke skjul på at han er klar over risikoen basehopp innebærer, men mener også at det er en del misforståelser forbundet med sporten. Han tror folk undervurder planleggingen og forberedelsene som gjøres før hvert enkelt hopp.

– Folk tror det nærmest er som et myntkast om det går bra. Folk pleier å si lykke til, men da pleier jeg å svare at det heter god tur, da ikke noe av dette baserer seg på flaks, sier han og legger til:

– Basehopping er en av verdens mest risikofylte aktiviteter, men samtidig uregulert, det er ingen som setter begrensninger, du er din egen herre. Det er mange som er veldig flinke, men det er helt klart en utilgivende sport om man ikke bruker hue.

Etter mange dødsulykker ble basehopping forbudt i Norge og mange andre land på 1990-tallet. Basehoppere ble i Norge også ekskludert fra NLF, men i 2000 ble basehopping lovlig etter at det ble innført strenge sikkerhetsforskrifter og utstyret ble bedre. Til sammen har mer enn 40 basehoppere mistet livet i Norge og flere hundre totalt i verden.

– Det finnes jævlig mange tøffinger på kirkegården. I stedet for å se på dem som tar størst sjanser, prøver jeg heller å se litt på dem som har holdt på lengst, og prøver å gjøre det samme. Det er vanskelig å lære av andres feil, men det er noe man bør tilstrebe. Dessuten har jeg lovet mamma at det er jeg som skal gravlegge henne, og ikke omvendt. Jeg pleier å si at jeg skal være forsiktig, for da kan jeg gjøre det en gang til, sier han og ler godt.

[ Mistet begge sønnene i løpet av fem år ]

Ønsker å være til inspirasjon for andre

Syversen forklarer at adrenalinet kun er en liten del av basehopp, men at det også ligger enormt mye mestring og progresjon i sporten. Han mener det er noe alle kan lære mye av og vokse på.

– Hvis jeg kan påvirke noen andre på samme måte mine rollemodeller påvirket meg, særlig Tom Erik Heimen, Jokke Sommer og Espen Fadnes, så er det en kul greie jeg ønsker å kunne gi andre. Gi det til andre, mens jeg skaper opplevelser for meg selv.

I september flytter Syversen til Dubai med sin samboer, der han skal jobbe som fallskjerminstruktør gjennom vinteren.