Fremtiden

Ordføreren: Ordet «Innvandrersmitte» var brukt som et nøytralt begrep

Tony Burner (SV) har klaget inn Frps Ulf Erik Knudsen for stigmatiserende ordbruk, etter at han gjentatte ganger brukte ordet «Innvandrersmitte» under formannskapsmøtet.

Det var under formannskapsmøtet på tirsdag man kunne høre Frps gruppeleder, Ulf Erik Knudsen, bruke ordet «innvandrersmitte», da han spurte etterlyste mer fakta fra kommunen om smittesituasjonen blant innvandrere.

Tony Burner (SV) mener Knudsen sniknormaliserer begrepet «Innvandrersmitte», som han mener er stigmatiserende, og tolker til å bety at smitten kommer fra innvandrere. Burner synes at det er oppsiktsvekkende at ingen i formannskapet reagerte på ordlyden.

– Som kjent betyr språk noe. Språk er makt. Språk skaper virkeligheter. Hvordan vi omtaler hverandre, og grupper i samfunnet har en betydning, mener Burner.

Etter at Aftenposten slo opp tittelen «Innvandrersmitten bekymrer» på papirforsiden i høst, fulgte en nasjonal debatt om begrepet. Etter interne og eksterne reaksjoner, endret Aftenposten tittelen til «smitten blant innvandrere».

– Når Frps representant i formannskapet konsekvent har renvaska begrepet “innvandrersmitte”, uten noen reaksjoner fra noen, så har det per i dag blitt normalisert. Jeg synes det er utrolig trist å være vitne til det. Og det sier mye om hvor viktig det er å reagere på stigmatiserende retorikk før en snik-normalisering finner sted. Det påligger et særskilt ansvar på oss folkevalgte, mener Burner.

– Nøytralt begrep

I etterkant av møtet sendte Burner et skriftlig spørsmål til ordfører, der han spør om dette er et begrep hun kommer til å tillate igjen i et formannskapsmøte.

Ordfører Monica Myrvold Berg mener likevel ordet «innvandrersmitte» er innafor, og forklarer at det trolig er skapt ut fra et behov for forkortelser. Hun mener det er å regne som det samme som «smitte blant innvandrerbefolkningen».

– Pandemien har ført med seg en rekke nye ord og begreper som oppleves ulikt, ut fra sammenhengen de brukes. Sammensatte ord som «importsmitte» eller «innvandrersmitte» er nok skapt ut fra et behov for forkortelser. «Importsmitte» har en forståelse som tilsier smitte som kommer fra utlandet. «Innvandrersmitte» betyr nok i utgangspunktet «smitte blant innvandrerbefolkningen», skriver hun.

Og legger til at i så måte er det et nøytralt begrep for å beskrive en utfordring Drammen og mange andre kommuner har. Som er at innvandrere bor tett og jobber i virksomheter som gjør dem særlig utsatt for smitte.

Hvis jeg hadde brukt ordet «nordmennsmitte» for å betegne smitte blant nordmenn, tror jeg mange hadde reagert. Her er det jo stor betydningsforskjell. Denne latskapen med å bruke forkortelse kommer til å gi moralske følger for hvordan vi snakker om hverandre.

—  Tony Burner (SV)

– Hvis begrepet hadde vært brukt nedsettende eller stigmatiserende, så ville jeg slått ned på det. Ingen i det nevnte formannskapsmøtet reagerte imidlertid på språkbruken, sier hun og minner om at politikerne generelt skal være varsomme med å bruke ord og begreper som kan oppfattes stigmatiserende eller nedsettende.

Fornøyd med svaret

– Det var noe jæklig fjas, sier Ulf Erik Knudsen fra FrP. Og legger til at han i sine 30 år som politiker aldri har opplevd at noen reagerer slikt på språkbruk og tar seg bryet med å sende det til ordføreren.

Knudsen mener Burner bør heller være opptatt av problemet med høy smitte blant innvandrere, enn å stille spørsmål som ordbruket hans.

– Han driver med en gigantisk overdrivelse her. Dette har jeg ikke sagt for å krenke noen. Ordet er et godt folkebrukt ord, mener han.

– Ordet innvandrere omfatter jo mange ulike mennesker, blir det da ikke feil å bruke dette ordet som generell betegnelse, spesielt med tanke på at det er enkelte etniske grupper som er overrepresentert i smittetallene?

– FHI har jo sagt det er enkelte grupper som har tilhørighet fra Pakistan, Tyrkia, Afghanistan og Somalia som er overrepresentert i smittetallene. Og det er en gruppe mennesker som er sterk representert her i Drammen, sier han.

Knudsen er fornøyd med svaret til ordfører og understreker at han ikke har brukt ordet nedsettende eller for å stigmatisere noen.

Ikke overraskende

Nasim Rizwi, nestleder i Buskerud Innvandrerråd (BIR), er overrasket over at ingen i formannskapsmøtet reagerte på ordbruken til Ulf Erik Knudsen.

– Det er ikke første gang FrP bruker en negativ retorikk om innvandrere. Det hadde vært mer overraskende hvis Ulf Erik Knudsen hadde brukt et annet ord enn innvandrersmitte, sier Rizwi, selv om hun råder ham til å heller si «mye smitte blant etniske».

For henne gir ordet innvandrersmitte negative assosiasjoner.

– Ved å bruke dette ordet gir han mer «boost» til stigmatisering av innvandrere. Det er ikke sunt, slår hun fast.

– Når Ulf Erik Knudsen bruker dette, tar ingen det på alvor, fordi det ikke kommer overraskende, men slike ord bør ikke bli brukt. Uavhengig av hvem som sier dem, mener hun.

Kommer til å virke mot sin hensikt

Herman Ekle Lund (V), nestleder i hovedutvalget for kultur, idrett og frivillighet, sier at han er glad for at ordføreren ikke etterkom ønsket om å legge begrensninger på ord og uttrykk i det politiske ordskiftet.

– Venstre er sterkt imot å begrense «måtene» man har for å etterspørre fakta. Ordene som brukes av de folkevalgte er gjerne en speiling av språk som brukes av folk flest.

– Vi lurer derfor på om representanten Burner med dette også̊ ønsker at mannen i gata skal undertrykke disse ordene, og vil gjerne spørre representanten hva han tror vil kunne komme positivt ut av dette, spør Lund.

Latskap

– Det er ikke et vanlig ord som blir brukt. Foruten den kritiserte Aftenposten-saken, har jeg aldri sett det ordet før i mediene, rapporter eller andre sammenhenger, sier Tony Burner som svar på Lunds spørsmål.

Han er overrasket over at ordføreren mener at ordet innvandrersmitte er et nøytralt begrep.

– Hvis jeg hadde brukt ordet «nordmennsmitte» for å betegne smitte blant nordmenn, tror jeg mange hadde reagert. Her er det jo stor betydningsforskjell. Denne latskapen med å bruke forkortelse kommer til å gi moralske følger for hvordan vi snakker om hverandre.