Nyheter

Letebrhan skal gi koronainformasjon på morsmålet sitt: – Viktig å forklare ordentlig

Myndighetene når ikke tilstrekkelig frem med koronainformasjon til folk med innvandrerbakgrunn, sier Bent Høie. Det skal unikt prosjekt i Drammen gjøre noe med.

Helseambassadør Letebrhan Berhe forteller at det generelt er barna som er best på smittevern i familiene. Her ramser Harerta (8) perfekt opp de viktigste tiltakene for å holde seg frisk, mens mamma Letebrhan gir tommel opp for hvert riktig punkt.

Se video litt lenger ned i saken.

Åtte helseambassadører skal de neste fire månedene sørge for at 64 innvandrerfamilier får informasjon om hvordan koronasmitte sprer seg.

– Helseambassadørene er tospråklige kvinner med innvandrerbakgrunn. De skal spre informasjon til åtte innvandrerfamilier i sitt nettverk, på sitt språk og med sine kulturelle referanser, forteller miljøarbeider Mariana Dafae.

Det er Drammen sanitetsforening som står bak prosjektet, som har fått midler fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) og stiftelsen Dam.

Ifølge Dafae har det ikke vært vanskelig å lande de åtte helseambassadørene.

– Innvandrerkvinner har også lyst til å bidra i lokalsamfunnet. Det tok ikke lang tid før jeg satt igjen med åtte engasjerte kvinner som tror på prosjektet.

Les også: Barnehagebarn må ofte vente over et halvt år på hjelp fra PPT

###

Miljøarbeider Mariana Dafae jobber fulltid med prosjektet for Drammen sanitetsforening. Foto: Emma Huisman Moskvil

Felles kulturelle referanser

En av dem er Letebrhan Berhe, opprinnelig fra Eritrea. Hun forteller at kulturelle skikker gjør innvandrere spesielt utsatt for koronasmitte.

– I min kultur bor vi mange sammen. Vi spiser med hendene fra samme bolle, og klemmer og kysser hverandre når vi sees.

Selv om felles spåk er det viktigste for å formidle koronainformasjon, er den felles kulturelle bakgrunnen essensielt for å nå gjennom med budskapet.

– Det å ikke hilse på den riktige kulturelle måten, kan sees på som mangel på respekt. Da er det spesielt viktig å forklare ordentlig hvorfor vi ikke kan hilse som vi vanligvis gjør, og bruke tid på å overbevise dem, slår hun fast.

###

Zaid Tesfay og Selamawit Debesai synes det føles trygt å få koronainformasjon på morsmålet sitt tigrinja. Foto: Emma Husiman Moskvil

Les også: Person i 80-årene død etter koronasmitte: – En veldig trist beskjed å få

– Trygt

Zaid Tesray og Selomakzt kom begge til Drammen for fire år siden. Mandag var de på besøk hos Sanitetsforeningen for å få informasjon om hvordan de kan forhindre smitte. Helseambassadør Letebrhan Berhe videreformidlet informasjonen hun har fått på morsmålet sitt, tigrinja.

De tre går sammen på Åssiden vgs, der de studerer for å bli helsefagarbeidere.

– Det føles trygt at vi får informasjon på vårt eget språk, og fra noen vi kjenner. Det vi har lært kan vi fortelle videre til folk som snakker tigrinja i Drammen, men også til de vi kjenner i Eritrea, sier Tesray.

VIDEO: Mammaen til Harerta (8) har nettopp blitt helseambassadør i Drammen. Men det er ikke bare de store i huset som vet hvordan man unngår å bli smittet av korona.

Har etterspurt info på eget språk

Leder for Drammen sanitetsforening, Bente Bostrøm forteller at de åtte helseambassadørene skal formidle koronainformasjon på tyrkisk, somali, tigrinja, arabisk, kurdisk kurmanji, krio, polsk og farsi.

Foreningen har flere arrangementer for kvinner med innvandrerbakgrunn. Det var under det sosiale treffet Språkvenn at ideen om helseambassadører begynte å forme seg.

– Både via nyhetene og vårt eget nettverk har det blitt klart at man ikke har klart å nå igjennom med korrekt informasjon om covid-19 og smittevern. Kvinnene på Språkvenn har etterspurt mer informasjon om relevant info på eget språk, forteller Bostrøm.

###

Leder for Drammen sanitetsforening, Bente Bostrøm. Foto: Emma Huisman Moskvil

– Det er åtte måneder siden koronautbruddet var et faktum i Norge. Er det ikke litt sent å begynne med dette prosjektet nå?

– Det faktum at det har gått åtte måneder, og vi fremdeles har smittetilfeller i Drammen, er at argument i seg selv for å øke innsatsen med å nå flere med informasjonen.

Bostrøm forteller at denne måten å nå innvandrerkvinner på også er noe som kan brukes til å formidle annen viktig informasjon etter at prosjektet er avsluttet.

– Det kan være for eksempel være informasjon om barnevern, noe som vi vet oppleves som «skremmende» dersom informasjonen ikke gis tilpasset, sier Bostrøm.

Les også: Starter eget rettshjelpsfond

###

Helseminister Bent Høie besøkte Drammen sanitetsforening for å få mer informasjon om prosjektet Helseambassadørene. Foto: Emma Huisman Moskvil

Har ikke nådd frem

Helseminister Bent Høie berømmer prosjektet, og sier at mye tyder på at myndighetene ikke har klart å nå tilstrekkelig frem med koronainformasjon til folk med innvandrerbakgrunn.

– Vi har oversatt informasjonen, men det er ikke sikkert alle oppsøker hjemmesiden, slik informasjonen når frem.

– Er dette prosjektet noe du ser for deg kan utvides til et nasjonalt nivå?

– Nå er vi heldige som kan høste erfaringer fra prosjektet i Drammen. Det at dette skjer i regi av en nasjonal organisasjon gir muligheter for å videreføre prosjektet, men det er avhengig av lokale frivillige organisasjoner.