Fremtiden

– Vi kommer alltid til å føle at vi har et barn for lite

Alle er ikke like heldig som stortingsrepresentant Jorunn Gleditsch Lossius (KrF), som hadde et friskt barn i magen, sier Victoria De Oliveira fra Drammen.

– De som setter seg over andre og kaller oss mordere i kommentarfeltene for å ville ta egne valg, kan umulig ha stått i den situasjonen som jeg og Eivind gjorde i februar 2018, sier hun. I uke 21 av svangerskapet innvilget abortnemnda senabort for paret.

Under helgens landsmøte for SV, vedtok partiet at de vil utvide grensen for selvbestemt abort til uke 22. I dag kan man fram til uke 12 bestemme om man ønsker å ta abort. Etter uke 12 må man søke til en abortnemnd, dersom man ønsker å avslutte svangerskapet.

Reaksjonene etter SVs landsmøtevedtak lot seg ikke stoppe. En av dem som reagerte var stortingsrepresentant Jorunn Gleditsch Lossius (KrF).

I et Facebook-innlegg viste hun fram sin gravide mage, med sitt friske barn. I innlegget skriver hun at hun selv hadde gitt barnet sitt et navn i uke 22, og etterlyste SVs respekt for det ufødte liv.

Blir provosert

Victoria De Oliveira fra Drammen ble kraftig provosert etter å ha lest innlegget.

– Politikere burde holde seg for god for å fordumme valget jeg måtte ta, sier hun.

– Jeg hadde også tenkt på navn til Knøttet i uke 19 da vi var på ultralyd. Jeg hadde også gledet meg til jeg skulle bli mamma sommeren 2018, forteller Victoria De Oliveira.

Saken fortsetter under videoen

– Hvordan våger noen å sette spørsmålstegn ved de av oss som har stått i umenneskelige valg. Jeg skulle ønske valget var mitt også var på papiret. For det er bare vi kvinner som har stått i disse valgene som vet hva det krever. Hvor vondt og hvor umenneskelig smertefullt det er. Så vær så snill å ikke moraliser. Det er som å sparke noen som allerede ligger nede etter å ha tatt et valg, som hun ikke kan sette seg inn i.

Dagsavisen Fremtiden har vært i kontakt med Jorunn Gleditsch Lossius, som ikke ønsker å kommentere saken ytterligere.

Ønsket barn

Samboerparet Victoria De Oliveira og Eivind Knudsen møttes da de begge jobbet hos LO.

– Alt klaffet mellom oss og vi bestemte oss for å prøve å bli gravide. Det tok ikke lang tid før jeg var jeg gravid. Vi ventet med å fortelle den store nyheten til familie og venner til julaften. Alle ble selvfølgelig veldige glade på vår vegne, forteller hun.

Men dessverre gikk ikke graviditeten som planlagt. Da de kom til ultralyd fikk de vite at alt ikke var helt som det skulle være.

Legene fant flere fosteravvik hos Knøttet, som de kalte ham. Babyen hadde ryggmargsbrokk og det var mistanke om andre alvorlige avvik.

– Vi fikk beskjed om at så store skader gjør at vi kvalifiserer oss til senabort. Legene var veldig tydelig på at det var et valg bare vi kunne ta. Vi fikk tilbud om oppfølging, noe vi takket ja til, sier hun.

Tøft valg

De trakk seg tilbake og vurderte valget de sto overfor. Valget som kommer til å påvirke dem for resten av livet. Og flere spørsmål dukket opp; hadde de klart å ta vare på barnet, kommer barnet til å ha et godt liv eller være preget av store smerter resten av livet?

– Hva gjør vi hvis abortnemnda ikke akseptere avgjørelsen vår? Da ville jeg bare dø, sier hun.

Etter en god prosess bestemte de seg for å søke om senabort og fikk innvilget dette.

– Jeg visste at det var det jeg måtte gjøre for meg selv. Å få et barn som kommer til å ha så store smerter var ikke noe vi ønsket, så valget vi tok var med kjærlighet. Det er den kjærligheten mange ikke forstår at vi har overfor de barna vi ikke har hos oss i dag. Man velger dem ikke bort, men velger at de ikke skal ha vondt, sier hun.

Ifølge henne er det mange som bagatelliserer valget, og ikke forstår hvor vanskelig det er.

– Akkurat som om vi ikke hadde gledet oss til å få barn.

Både Victoria De Oliveira og samboer Eivind Knudsen måtte til psykolog etter at de i februar 2018 avsluttet svangerskapet i uke 21.

– Mange forstår ikke at vi går i samme sorgprosess som andre som har mistet et barn, sier hun. Selv om hun har fått enorm støtte fra familie, venner og ukjente som synes at hun er tøff som deler sin historie, så tar det tid å bearbeide sorgen, sier hun.

Hvem bør ha det siste ordet?

Victoria De Oliveira og Eivind Knudsen måtte fysisk møte opp hos abortnemnda og forklare hvorfor de ønsket abort.

– Her burde jo debatten heller være om hvem som bør ha det siste ordet i det valget. Her er det noe som er riv ruskende galt, når du først har tatt en så vanskelig beslutning så er det en nemnd som skal overprøve dette, sier Eivind Knudsen.

For han var det viktig at Oliveira skulle ha det siste ordet.

– Det burte være pålagt at man fikk hjelp og råd både før og etter en slik prosess, slik som Arbeiderpartiet har valgt nå, sier han som selv er gruppeleder i Arbeiderpartiet og leder for hovedutvalget for helse, sosial og omsorg i Drammen kommune.

De fikk kun tilbud om en ettersamtale på fostermedisinsk avdeling for å snakke om funnene etter fødsel.

Men Oliveira mener at oppfølgingen hun fikk på fostermedisinsk avdeling før hun tok valget var alt hun trengte for å vite at valget hun tok var riktig.

– Det er den oppfølgingen vi må styrke. Det var mitt og Eivind sitt valg og det burde det vært også på papiret.

Dobbel lykke

Etter noen måneder ble Oliveira gravid igjen. Og i februar rundt ett år etter senaborten ønsket de tvillingene Theodor Knudsen Oliveira og Adele Knudsen Oliveira velkommen.

– Vi er så heldige. Begge ble født sunne og friske, forteller Oliveira.

Og Knøttet er ikke glemt. Familien er ofte på graven hans. Han ble nevnt under tvillingenes navnefest og blir husket på alle helligdager, bursdagen og dagen han ble gravlagt.

– Vi kommer alltid til å føle at vi har et barn for lite, sier Oliveira.

En fødselsplakat av Knøttet som bare ble 21 uker gammel henger på veggen sammen med lillesøster og lillebror.

– Knøttet vil alltid være med oss, sier Oliveira.