Tony og Sihuas hverdag er som natt og dag: – Føles som ti år siden sist jeg levde slik

Av Stephan Pettersen

– Aldri i livet hadde jeg tenkt det kunne bli som nå. Som de fleste andre, tenkte jeg i mars 2020 at dette i verste fall ville vare ut året. Men så kom disse mutasjonene og utsiktene ble ganske mørke igjen.

Det er en hyggelig og positiv mann Dagsavisen Fremtiden snakker med over telefon, selv om den siste tiden for ham – i likhet med mange andre – har vært alt annet enn en dans på roser.

Burner er professor ved universitetets Drammen-campus og lokalpolitiker for SV. Som følge av koronapandemien har han ikke møtt sine foreldre på et år, og forholdet til kjæresten har han – med noen unntak – pleiet digital.

Tidlig i pandemien bodde kjæresten Sihua Wu i England, fram til hun valgte å flytte grunnet smittesituasjonen i landet. Hun flyttet derfor til sin familie i Kina, hvor viruset er under kontroll og hverdagen en annen.

Burner og kjæresten møttes i England i januar og februar i fjor, og i mars hadde kjæresten planlagt å komme til Norge. Slik ble det likevel ikke.

– Vi hadde mange planer. Vi skulle også på tur sammen til Paris i påsken i fjor, men alt gikk i vasken og vi forsto raskt at det ikke ville bli mulig å møtes.

Dermed startet den digitale hverdagen for Burner. Han og kjæresten så hverandre kun digitalt over de neste ni månedene. På jobb var han også isolert fra omverdenen, bundet til hjemmekontor og digitale møter.

[ Regissøren om drammenserne i Exit: – Har vært helt uunnværlige ]

Kjærestevisum – et lyspunkt

Mot slutten av sommeren kom det likevel et lyspunkt for paret, da åpnet regjeringen opp for at kjærester kunne besøke hverandre. Det ble mulig med kjærestevisum. Paret søkte, og søknaden ble innvilget.

– Hun kom hit i november i fjor og var her i tre måneder, det var helt surrealistisk. Det er et scenario man aldri har sett for seg at man skal stå i. Det har vært veldig tungt, sier Burner, men legger til at han er veldig glad for at muligheten til å se hverandre digitalt finnes.

– Jeg tenker jo på at det kanskje ikke hadde gått så bra, dersom vi ikke hadde hatt den muligheten. Jeg kan se at mine har det bra, og de kan se at jeg har det bra.

[ Peter (23) vil bevise at han er Norges tøffeste: – Jeg kan være veldig hard mot meg selv ]

Lever normalt i Kina

Foreldrene til Burner bor i Spania, og lever svært isolert under strenge restriksjoner. I Spania er det blant annet innført portforbud visse tider av døgnet, og de eneste butikkene som er åpne er matbutikker og apotek.

Selv om det er lov, er han klar på hvorfor han ikke besøker dem.

– I prinsippet kan jeg reise ned og besøke dem, det er jo tross alt en nødvendig reise etter et år. Men jeg kan bli smittet på veien, og ta med meg smitten til dem. Det er en risiko jeg ikke er villig til å utsette dem for, før de begge er vaksinert, sier han.

Før trivdes jeg ikke i eget selskap over lang tid, men det gjør jeg nå. Det skremmer meg

—  Tony Burner

Situasjonen i Spania står i sterk kontrast til Kina, der kjæresten hans nå bor. Kina har tilsynelatende kontroll på smitten blant sine 1.4 milliarder innbyggere, og befolkningen lever tilnærmet normale liv igjen.

– Jeg får ofte tilsendt bilder og video fra festivaler, konserter og et vanlig liv fra kjæresten min. Det er godt å se, men også veldig rart. Det føles som ti år siden sist jeg levde slik, selv om det bare er et år, sier han.

Blir du ikke fristet til å dra og besøke kjæresten din?

– Jo, selvfølgelig. Men der er grensene helt stengt, så det er ikke mulig. Nå venter jeg bare på at vi skal få vaksiner, slik at vi alle kan møtes igjen.

I Kina er landets grenser kun åpent for personer som hadde gyldig visum før mars 2020. Selv med papirene i orden, og selv for kinesiske statsborgere, må alle i 21 dagers karantene på karantenehotell ved innreise.

– Det er et ganske heftig regime, men det gjør også at de har håndtert situasjonen. Det lille som finnes av tilfeller er importsmitte, men disse sitter allerede i karantenehotell, sier han.

– Jeg har blitt mer introvert

Burner legger ikke skjul på at det har vært tunge tider under pandemien. For å unngå en tur ned i den velkjente «kjelleren», har han utviklet sin egen strategi. Han sammenligner sin egen tilværelse med hvordan mennesker har det andre steder i verden. På denne måten minner han seg selv på at han har det bra, forholdene tatt i betraktning.

– Jeg er veldig ekstrovert og elsker alt av sosiale settinger. Dette gjorde nok at jeg i begynnelsen taklet det ganske dårlig, sier han.

Siden mars 2020 har han kun jobbet fra hjemmekontor og ikke hatt besøk hjemme, utenom kjæresten. Frem til sommeren var det noen fysiske møter i politikken, men også der har alt gått over til digitale møter.

Før de muterte virusvariantene ble påvist i Norge, og igjen snudde forholdene på hodet var han ofte og møtte venner ute, gikk tur og gjorde andre dagligdagse ting.

– Jeg har nok blitt mer introvert av denne tilværelsen. Før trivdes jeg ikke i eget selskap over lang tid, men det gjør jeg nå. Det skremmer meg. Jeg liker ikke å være introvert, jeg liker å være sosial.

– Det verste en sosial person kan oppleve er å gå glipp av noe, men det slipper jeg å bekymre meg for nå som det ikke er noe å gå glipp av, sier Burner og humrer.

[ Partiet Sentrum tar opp kampen med Ap: – Kunne ikke støtte et parti jeg ikke kjenner meg igjen i ]

Ekstraordinær situasjon

Når det gjelder håndteringen av smittespredning i Norge, mener Burner at regjeringen har gjort mye riktig, men har vært for slapp når det kommer til importsmitte. Han er i liten tvil om at situasjonen kunne vært annerledes dersom det hadde vært innført obligatorisk karantenehotell i mars i fjor, som gjaldt hele karantenetiden.

– Det er først nå regjeringen innfører hotellkarantene også for nordmenn som har vært på unødvendige reiser. Når de kommer tilbake må de kun være tre dager på hotell, teste seg og så kan de dra hjem og fortsette karantenetiden der. Hele karantenetiden burde derimot foregått på hotell.

Til sammenligning trekker Burner paralleller til hvordan Kina, Australia og New Zealand har håndtert pandemien der smittesituasjonen nå er under kontroll, og samfunnet nærmer seg normaltilstand.

– Dette er en pandemi og en ekstraordinær situasjon. Både USA og Europa har nok vært litt for slepphendte i sin håndtering. Konsekvensene av dette er at vi alle nå blir sittende under strenge tiltak i et par år, sier han.