Navn i nyhetene

Peter Nagell Strandos (23) : – Jeg kan være veldig hard mot meg selv

Da han meldte seg på «Norges Tøffeste», ville Peter se hva han var laget av. Selv om det betydde å våkne opp til kameralinser i fjeset.

Hvem: Peter Nagell Strandos (23) fra Drammen.

Hva: Jobber innen salg og driver med funksjonell styrketrening.

Hvorfor: Aktuell som deltaker i «Norges Tøffeste» på NRK.

Hei, Peter! Hvordan er det å se seg selv på TV om dagen?

– Det er veldig spesielt på mange måter. Nå har det ikke vært så veldig mye fokus på meg på skjermen enda, men jeg merker at det er litt rart. Det er veldig annerledes å se seg selv fra et tredje perspektiv, når man kun er vant til å se seg selv fra eget hodet.

Var det også rart å ha kameraer rundt seg hele tiden?

– Det tror jeg faktisk var min største utfordring – å våkne opp og det første man så var kameralinsen som så rett i de trøtte øynene dine, i tillegg til en svær mikrofon. I starten var det en enorm påkjenning.

Blir man ekstra bevisst på hvordan man opptrer i en slik setting?

– Både ja og nei. Alle deltakerne havner i en egen boble, men alt som skjer med og uten kamera er man bevisst på.

Hva fikk deg til å melde deg på et slikt konsept?

– For det første er det et veldig kult konsept, for det andre ville jeg se hva jeg er laget av. Det handlet om å se hvor langt jeg kunne presse meg selv. Jeg har et sterkt konkurranseinstinkt med mye energi, og tenkte: «hvorfor ikke?». Det var en kul mulighet som jeg kanskje får bruk for senere, ved å være en inspirasjon for andre.

Hva ligger det i å være tøff, tenker du?

– Det handler om å stå opp for sine egne meninger, men også å kunne takle motgang og stå i vanskelig situasjoner uten å knekke.

Føler du at du har blitt flinkere på det – å takle motgang?

– Både ja og nei. Det kommer an på, for det er noen situasjoner hvor jeg er flinkere til det enn andre. Jeg har testet meg mye de siste årene, og har i alle fall blitt god til å reflektere over svakheter og hva jeg må ta fatt på for å utvikle meg.

Deltakerne må gjennom en rekke krevende øvelser og konkurranser, som preger både psyken og kroppen. Men hva synes du var det mest utfordrende med oppholdet?

– Det må nok ha vært maten – det å spise så utrolig lite. Og når man først får mat, har den ikke alltid mye næring i seg. Det å takle alle de fysiske oppgavene uten så mye mat var veldig utfordrende. Da får man teste seg skikkelig.

Dere bodde jo tett sammen, samtidig som dere konkurrerte mot hverandre. Hvordan var det å bo så tett på konkurrentene sine?

– Det gikk utrolig bra. Det var en gruppe sinnssykt kule mennesker med ulike personligheter fra over hele landet. Vi ble en klikk, som fortsatt har god kontakt i dag. Vi var tett på hverandre – uten telefoner eller andre distraksjoner, og brukte hverandre for alt det var verdt. Men med engang klokka startet, og konkurransene var i gang, tok vi på oss en annen hatt. Da var det «game on», men så tok vi av oss hattene igjen når det var ferdig.

Er du en dårlig taper?

– Det kommer helt an på hva man definerer som en dårlig taper. Jeg kan bli veldig hard mot meg selv, uten at jeg viser at det er kjipt til de rundt meg. Jeg prøver å ikke lage et stort nummer ut av det for å vise respekt. Men det kan være tungt noen ganger. Det kan holde meg våken.

Da er det over til faste spørsmål! Hvilken superkraft skulle du gjerne hatt?

– Å lese tanker. Jeg er en nysgjerrigper!

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Jeg tror jeg ville stått med meg selv som 40-åring.

Hva gjør du for å koble av?

– Da setter jeg på rolig musikk eller spiller piano. Samtidig er jeg veldig glad i å lese, og pleier å høre på lydbok før jeg legger meg.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– At jeg alltid setter et sykt press på meg selv og aldri blir helt fornøyd. Da risikerer man å bli utbrent.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Tar den helt ut. Drar på byen med kompiser og gjør det alle på min alder gjør – fester som faen.

Hva gjør deg lykkelig?

– Det er veldig viktig for meg å kjenne at jeg utvikler meg i en positiv retning. Hvis jeg ikke føler at jeg gjør noe med mening, kjennes det ut som at jeg dør sakte, men sikkert.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– «Can’t Hurt Me» av David Goggins. Den handler om hvordan han har klart å presse seg gjennom ulike situasjoner. I tillegg synes jeg «Sapiens» av Yuval Noah Harari sin bok om menneskers historie er veldig spennende.

Er det noe du angrer på?

– Nei. Alt skjer for en grunn. Det er ikke noe vits å angre. Man kan heller lære og gjøre noe med det i framtiden.