Sport

Fra rus og utenforskap til lagfølelse langs landeveien

De 22 utøverne har kjempet mange tøffe kamper mot seg selv. Nå tråkker de seg gjennom proffrittet Arctic Race of Norway, og legger bak seg over 90 mil på sykkelsetet i løpet av én uke.

22 utøvere fra foreningen Idretten Skaper Sjanser sykler Arctic Race of Norway.

Torsdag går startskuddet for årets utgave av firedagersrittet Arctic Race of Norway i Tromsø, med 19 profesjonelle lag på startstreken. Men sammen med de topptrente proffene skal også en imponerende gjeng fra foreningen Idretten Skaper Sjanser tråkke seg gjennom nesten 700 krevende kilometer på nordnorske landeveier.

Spente utøvere fra lavterskeltilbudet for mennesker som sliter med utfordringer knyttet til rus og psykiske helse, fikk allerede tirsdag tjuvstarte på det prestisjetunge rittet, ved å gjøre unna den første etappen på 14 mil med start og målgang i Tromsø.

– Det var greit, en forholdsvis flat etappe langs kysten rundt Kvaløya. Litt bakker, men ikke så lange, og så hadde vi ekstremt fint vær, sier en fornøyd Lise-Marie Nygård Olsen til Dagsavisen Demokraten på spørsmål om hvordan hun vil oppsummere den turen.

– Overrasker oss selv

Men før de kom så langt har de gjort unna en 230 kilometer lang oppvarming, fordelt på to dager, fra Nordkapp og nedover mot «Nordens Paris». Kommunikasjonssjef Liv Ekeberg i Idretten Skaper Sjanser, er svært imponert over det gjengen deres har prestert så langt.

– Nå har disse utøverne trent 10 til 15 timer i uka i snart et år, og trøkket på litt ekstra inn mot dette rittet. De ser nesten uberørt ut etter seks-sju timer på sykkelen, er så samkjørte og holder en høy snittfart. Vi i følgebilene sitter bare og måper, roser hun.

Det koster mye mindre for samfunnet å være med her enn å måtte gå i behandling, og ikke minst er det ekstremt mye morsommere.

—  Lise-Marie Nygård Olsen

De 22 utøverne kommer fra foreningens treningsgrupper i Halden, Arendal og Bergen. Innad i Halden-gruppa er det også folk fra både Fredrikstad, Sarpsborg og Moss. Tross ulike bakgrunner har de rukket å bli en godt sammensveiset gjeng, som driver hverandre framover.

– Det er et veldig godt samarbeid, enda bedre enn forventet. Hvis noen sliter litt får man et dytt i baken for å komme seg over toppen, og samtidig overrasker vi oss selv hele tida med tanke på hva vi kan få til sammen. Mange av oss har vært mest vant til å måtte ta vare på oss selv, men her er det et stort samhold. Vi og oss er mye bedre enn jeg og deg, forteller Tony Jensen fra Halden.

Lise-Marie Nygård Olsen fra foreningen Idretten Skaper Sjanser sjekker sykkelen før andre etappe av Arctic Race of Norway.

Revolusjonens røst

Langs de nordnorske veiene har de hittil truffet på både reinsdyr og sauer, noe som kan oppleves som eksotisk når man stort sett har syklet på landeveiene i Sør-Norge tidligere. Det er også en ny opplevelse for mange av dem å sitte i et ordentlig sykkelfelt med følgebiler og hele pakka.

– Det er en stor trygghet når vi sykler i høy hastighet, at vi har med oss noen rundt hvis det skulle skje noe, mener Jensen.

– Kanskje kan man bruke det å «ligge på hjul», altså at man på sykkelen sitter tett på lagkameraten og får mye drahjelp og god effekt av det, som et bilde på resten av livet og det vi jobber for å få til. Når noen har det tungt kan man bytte på å ligge i front, eller gi hverandre den lille dytten i ryggen, supplerer Liv Ekeberg.

Det er mulig å komme seg på beina igjen selv om man har vært så langt nede som oss

—  Tony Jensen

I forbindelse med tirsdagens tjuvstart, plantet de lagflagget sitt i startområdet, som en symbolsk markering på at eventyret nå er i gang.

– Siden Arctic Race of Norway har franske eiere, bestemte vi oss også da for å adoptere mottoet til den franske republikken – «Liberté, egalité, fraternité» (frihet, likhet, brorskap). Det er på mange måter vårt DNA, fordi utøverne blir friere gjennom deltakelsen, de får et samhold og brorskap og de opplever en likhet til resten av samfunnet. Gjennom å bygge stein på stein kommer de inn på en riktig retning, noe som skaper positive ringvirkninger både for dem selv og de som er rundt dem sier Ekeberg.

Utøverne fra Idretten Skaper Sjanser ligger på hjul under den første etappen rundt Kvaløya i Tromsø.

Behandles som proffene

ISS-laget fikk onsdag være en sentral av den seremonielle lagpresentasjonen kvelden før rittstart, en seanse som filmes og overføres i 190 land. Og ikke nok med det, de fikk være aller først ut, mens de 19 profflagene måtte vente. Ekeberg mener det sier mye om gode holdninger i Arctic Race-ledelsen.

– Ved at de åpner opp et proffritt for denne gruppa med utøvere, velger de å vise i handling det de har som motto – «Mer enn et sykkelritt». Det er helt unikt, i alle fall i europeisk sammenheng, fastslår hun.

Også utøverne selv setter stor pris på mottakelsen de har fått i nord.

– Det er veldig kult å få oppleve folkelivet rundt denne lagpresentasjonen, og føles veldig stort å bli inkludert på denne måten, sier Lise-Marie Nygård Olsen.

– Det er litt overveldende for oss som har vært vant til å ikke være en del av noe, så det tar nok litt tid å fordøye alle inntrykkene og opplevelsene. Men jeg er veldig glad for å være her og få vise at det er mulig å komme seg på beina igjen selv om man har vært så langt nede som oss. Her blir man sett og hørt, og når man har stått på utsiden av samfunnet skaper det en plattform for å også kunne hjelpe andre mennesker, legger Tony Jensen til.

Lise-Marie Nygård Olsen og Tony Jensen foran lagbussen i Tromsø.

Bønn til Erna

For å nå målet om at samtlige utøvere skal komme seg gjennom rittet sammen, har de blant annet tatt grepet å dele opp den andre etappen i to, slik at den daglige distansen og påkjenningen ikke skal bli for stor. De siste to tøffe etappene skal imidlertid gjennomføres samme dag som proffene.

– Men for oss handler det ikke om å sykle på tid. Det viktigste er at alle skal være med hele veien og holde helt til mål, sier Ekeberg.

Underveis i rittet håper de blant annet å få treffe på de to tidligere proffsyklistene Thor Hushovd og Dag Otto Lauritzen, men også at de kan få vekslet noen ord med den norske statsministeren som har meldt sin ankomst til den tredje etappen.

– Vi håper da at vi kan inspirere Erna Solberg også, til både å sette seg på landeveissykkelen, men også å sikre oss en fast plass på statsbudsjettet. På den måten kan vi etter hvert få til et tilbud enda flere steder i landet, og kanskje på sikt også utenlands. Det ligger veldig mange samfunnsøkonomiske fordeler i dette, sier Ekeberg.

Ser framover

Akkurat det siste poenget er en påstand utøverne kan stille seg helhjertet bak.

– Det koster mye mindre for samfunnet å være med her enn å måtte gå i behandling, og ikke minst er det ekstremt mye morsommere, smiler Lise-Marie Nygård Olsen.

– Her handler det mer om framtid enn fortid, for når man sitter på sykkelsetet kan man ikke sitte og kikke seg bakover, man må ha blikket på det som skjer foran seg, avslutter Tony Jensen.

Halden-gruppa i front for laget til Idretten Skaper Sjanser under Arctic Race of Norway.




Hermund L. Kjernli

Hermund L. Kjernli

Journalist