Var truet av konkurs og politisak – nå skulle FFK drive rusomsorg

Selv om FFK var den første klubben til å bli presentert for ideen om organisert fotball for rusmisbrukere og fikk mulighet til å lede an i eksperimentet, var det ikke gitt at det var her den nå ti år lange suksesshistorien om gatelagene skulle oppstå.

– De hadde baller nok til å tørre å bli med på det, konstaterte gatelagsgründer Morten Nyborg i Dagsavisen-reportasjen «Vekk fra gata med ball i beina» 11. april.

[ Vekk fra gata med ball i beina ]

Han siktet til FFK, klubben han og idéhaver Monica Brynhildsen hadde sett seg ut, med styreleder Svein «Kosten» Johannessen og utviklingsansvarlig Arne Morten «Arnie» Johannessen i spissen. De to møter Dagsavisen Demokraten på Rolvsøybanen, der gatelagseventyret startet. Sistnevnte ble den gang FFKs prosjektleder.

– Det var noe som tente meg med ideen da Nyborg kom til oss med den. Og så er jeg nok skrudd sammen litt sånn at det «umulige» er gøy å få til, sier han.

Razzia og medietrykk

Ikke bare var prosjektideen noe nytt og uprøvd og noe som kunne framstå som litt for mye å gape over for en fotballklubb. På denne tiden, for over ti år siden, sto FFK selv i en spagat det tilsynelatende var umulig å komme seg opp av. Klubben var under et voldsomt press i forbindelse med etterforskningen av Piiroja-saken fra før Svein Johannessens tid, opplevde politirazzia i klubbkontorene og et uvanlig stort medietrykk.

– Det var ubehagelig til tider, husker han som fikk jobben med å rydde opp.

Økonomisk handlet alt om å redde stumpene – i beste fall, og styrelederen jobbet døgnet rundt i to år med nettopp det.

– Da hadde vi nok med å holde hodet over vannet, og lå egentlig nede med knekt rygg, bein og armer. Vi sto i gjeld til langt over hodet. FFK var i realiteten konkurs, hadde det ikke vært for at Værste og byen for øvrig stilte veldig opp. Vi hadde aldri klart det uten den hjelpen vi fikk. Mange gjorde en stor felles jobb for å få FFK på beina igjen, husker «Kosten».

Klubben hadde ikke fem øre å bruke på gatelagsprosjektet, men det var ingen tvil om at de likte ideen.

– Arnie kom jo med en del ideer i sin tid, og hadde en egen evne til å få det til også. Så vi hadde full tillit til ideen og planene, og det er klart at det er en kjempeidé. Det er spesielt lett å si det nå etterpå, smiler den tidligere styrelederen.

Det var ubehagelig til tider.

—  Svein Johannessen, tidligere FFK-leder.

Nyborg og «Arnie» jaktet penger i flere måneder, og var i møter med kommunen, fylkeskommunen og andre. De ville ikke godta at prosjektet kunne klappe sammen etter et år og ville ha midler nok til å gi gatelaget langsiktighet.

– De som skulle være med var mennesker som allerede hadde opplevd å få mange brutte løfter, så dette måtte være troverdig. Vi jobbet voldsomt hardt for å få det til, men vi klarte ikke lokalt å skrape sammen nok til varig drift og hadde vel nesten gitt opp da Nyborg tilfeldigvis møtte Johan H. Andresen i TV 2, konstaterer «Arnie».

– Hvorfor var det så vanskelig, tror du?

– Nei, det var helt nytt og ukjent.

– Vi må huske på at vi hadde vært på alle sponsorene vedrørende klubbdriften først. Det hadde blitt litt gærent å ta den runden på nytt igjen da, minner «Kosten» om.

[ Ny løpskarusell vil bli flaggskip for fysisk aktivitet (+) ]

En av Norges desidert rikeste ble altså redningen. Andresen og hans familieeide investeringsselskap Ferd gikk inn med 750.000 kroner til oppstarten av gatelaget i Fredrikstad i 2011, og senere med 250.000 kroner til å danne et ekstra lag da det ble en overflod av spillere. Han har til sammen over ti år gitt mellom 2 og 2,5 millioner kroner i engangsbidrag.

Andresen mener gatelagene bør få plass i statsbudsjettet, og akter ikke å stå for en jevn flyt av midler selv, har han tidligere fortalt Dagsavisen, selv om han er sterkt personlig engasjert i gatelagssuksessen.

– Johan Andresen har hatt et eierforhold til prosjektet hele veien, og vært og sett på treninger og kamper flere ganger. Dattera hans var med på å arrangere NM en gang, forteller «Arnie».

Mange involverte

Selv om Morten Nyborg hadde fått et muntlig ja og et håndtrykk av milliardæren, ble FFK-lederen nærmest sjokkert over det som skjedde i møtet de hadde med Andresen på Fredrikstad stadion.

– Jeg må si jeg har vært med på mange forhandlinger opp gjennom årene, men maken til dette har jeg aldri vært med på. Vi spilte med helt åpne kort om den økonomiske situasjonen vi var i, men likevel tok han meg i hånda og 750.000 kroner var i boks. For oss var jo det en jækla tillitserklæring. At klubben lå såpass nede og Andresen likevel ville være med og satse på gatelaget under våre vinger, forteller hvor interessant det var sett med hans øyne. Det kunne jo vært fristende for oss å bruke noe av pengene på drift, men det gjorde vi selvsagt ikke. Det var klart hva de pengene skulle brukes til og det formålet sviktet vi ikke, forteller «Kosten».

Prosjektet hadde fått den økonomiske tryggheten som «Arnie» og Nyborg var så opptatt av.

– Så kom Stabburet, som var FFKs hovedsponsor den gangen, og utstyrsleverandør Umbro. Gatelagsideen bidro til et omdømmeløft hos samarbeidspartnerne, som gjorde at de ivret for prosjektet. Jeg tror at selv de som jobbet i rusomsorgen var skeptiske til om vi kunne få til dette. Men de var med og syntes det var gøy. Vi hadde en prosjektgruppe hvor kommunen og Nav var med. En gang i uka var Nav med oss på trening og hadde møter med deltakerne. Min nåværende arbeidsgiver, Podium, var også inne, og hjalp blant andre Magne Zetterstrøm ut i jobb. Mange engasjerte seg etter hvert og så at dette gikk riktig vei, forteller «Arnie».

For oss var jo det en jækla tillitserklæring.

—  Svein Johannessen, tidligere FFK-leder

Prosjektgruppa var på besøk hos fotballklubben Fulham i London, hvor et liknende, langt mer omfattende prosjekt var drevet i mange år. FFK-ikonet Markus Ringberg ble engasjert som trener, mye på grunn av statusen han hadde etter å ha skutt FFK tilbake til toppnivå. Svensken og «Arnie» dro ut på gata, fikk innpass i byens tøffeste miljøer og rekrutterte spillere.

Rundt ti menn og kvinner i alle aldre kom til oppstartsmøte på Fredrikstad stadion. Treningene skulle foregå på Rolvsøybanen, noe som var et bevisst valg av lagledelsen. De ville at det skulle være et tiltak å stille på trening, og at det skulle være treningsøkta og den trygge arenaen spillerne kom for.

– Men vi satte opp FFK-bussen fra sentrum, som markedssjef Magne Rummelhoff skysset dem til Rolvsøy med tre ganger i uka. De som ikke rakk bussen måtte komme seg opp selv, og det gjorde de. Noen gikk og andre syklet, det var fantastisk å se den viljen. På klubbhuset fikk spillerne frokost og frukt etter bidrag fra Stabburet og Rema. Vi så fort resultater, og folk kom på trening, forteller «Arnie», og fortsetter:

– Mange ulike instanser var involvert nå, og vi hadde ofte flere rundt oss på trening. Blant annet jobbet åtte studenter fra Høgskolen i Østfold med en bacheloroppgave om prosjektet. Det var nok viktig at statistikk og tall ble synlig på den måten. Plutselig en dag kom Alf Oscar Lillebø og banket på døra, han ville hjelpe til. Så han kom og ordnet med mat og utstyr på treningene. Så kom også Lars Petter Hansen, nåværende gatelagstrener, tidlig inn som frivillig hjelpetrener. For ham var vel det midt i blinken, det ser vi jo i dag, mener «Arnie».

Han er ganske sikker på at gatelaget også hadde selskap av en viss myndighet, som holdt seg mer i bakgrunnen og i sivile biler.

– Mange av spillerne var en del av et kriminelt miljø og var ofte i politiets søkelys. Vi fikk imidlertid aksept fra politiet for at treningstiden skulle få være et fristed. Så de kom aldri inn på anlegget. Vi hadde en god dialog. Riktig nok mistenkte vi noen ganger i starten at det ble solgt dop i forbindelse med trening, og måtte ta opp det knyttet til reglene spillerne selv hadde laget. Det var nemlig ikke lov, hadde de bestemt, og de fikk bare se på hvis de kom ruset på trening. De var gjerne strengere enn oss, for de kjente seg selv bedre, poengterer han.

[ Der NFF nøler, fronter fotballprofil statue i Drillos hjemby (+) ]

Satt alene og gråt

Fotballen var spillerne stort sett dedikerte til. Det var aldri noen som forsvant midt i økta, men det hendte at noen kom sent eller ikke dukket opp.

– Da ringte vi etter dem. Jeg erfarte at deltakerne også opplevde treningene som et fristed fra de røffe livene de levde. Det var aldri konflikter og amper stemning mellom deltakerne, men vi hadde derimot mange gode samtaler med dem. Jeg lærte nok rusmiljøet litt å kjenne, og opplevde at det inneholdt voldsomt mye kjærlighet og følelser kontra det litt skumlere inntrykket man kan få av dem fra utsiden. De var ikke noe annerledes enn andre mennesker. Man har lett for å dømme dem når man ser dem i bybildet, men de var fantastiske mennesker å jobbe med, mener «Arnie».

Jeg husker tårene rant og at han ville slutte.

—  «Arnie» Johannessen, tidligere prosjektleder for FFKs gatelag

En av mange episoder som har brent seg fast i hukommelsen hans, var da han fant en av de ivrigste spillerne, en mann i 40-årene, gråtende og alene inne på klubbhuset på Rolvsøy. Prosjektlederen tilbød en samtale.

– Han sa at han etter å ha begynt på gatelaget hadde fått så mye positiv oppmerksomhet, og det klarte han ikke å takle. Det var en reaksjon vi ikke hadde tenkt på at kunne komme. Det var vanskelig for ham å ta imot positive tilbakemeldinger. Han hadde levd et liv på gata og var ikke vant med å få en klapp på skuldra. Jeg husker tårene rant og at han ville slutte. Heldigvis ble han med videre, smiler «Arnie».

Selv gikk han ut av gatelaget i slutten av 2013. Svein «Kosten» Johannessen rakk å godkjenne FFKs nye samfunnsansvar og se det bære frukter før han ga seg som styreleder i slutten av 2011. Morten Nyborg jobbet videre med stiftelsen han ivret for, som ble startet i 2015 og i dag fungerer som gatelagenes eget «forbund».

– Det er blitt mange fine menneskehistorier ut av gatelaget. Det var gøy å være med på og noe av det som jeg i ettertid er mest stolt av. Vi ante jo ikke hvor stort det skulle bli, nå med lag over hele landet, slutter «Arnie».

---

Om gatelagene

• Det første organiserte gatelagstilbudet i Norge ble startet i Fredrikstad i 2011.
• En arena hvor mennesker med angst- og rusrelaterte utfordringer får faste rutiner, meningsfull aktivitet og følelse av mestring.
• I 2015 hadde antallet klubber vokst til sju, og paraplyorganisasjonen Fotballstiftelsen ble etablert.
• De siste seks årene har 350 gatelagsspillere tatt steget videre til jobb eller utdanning, og ytterligere flere hundre har gått inn i ulike arbeidstreningsprosjekter.
• I løpet av 2021 vil det være 27 gatelag i Fotballstiftelsen, og alle norske fylker er representert.

---