SV til valgkamp på lekser: – Gjør at klasseskiller går i arv

Hvaler-skolen har fått mange års erfaring med å være leksebevisst og har kunnet glede seg over bedre eksamensresultater på avgangstrinnet.

– Jeg kjenner på frihet til å vurdere selv, men øver både mer og bedre på skolearbeid hjemme nå enn før. Man vet jo også at resultatene måles og vil gjøre det bra, forteller åttendeklassingen Amalie Svamo Torgersen til Dagsavisen.

Gamle Hvaler ungdomsskole ble en såkalt leksebevisst skole fra 2009. Sju år senere ble dette implementert i barneskolen. Strategien og metoden har fått modnes og ble fra 2021 med videre over i nye Hvaler barne- og ungdomsskole. Her jobbes det også teambasert og karakterdempet. Ungdomsskolelevene får karakterer bare i fagene og kun til jul og sommer.

Leksebevissthet innebærer at det er rom for kritisk refleksjon over egen praksis med hjemmelekser og at man skal ha en pedagogisk begrunnelse for å gi lekser. Lærerne må ta tydelig ansvar for at oppgavene er tilpasset elevene.

– Å gi lekser til en elev som sliter på skolen, og som ikke følges opp hjemme, er et overgrep. Det er min mening, og jeg står for det, sier rektor Øystein Myksvoll Lande ved Hvaler barne- og ungdomsskole, og legger til:

– Det er å skape tapere, å overlate barnet til seg selv med oppgaver det ikke mestrer. Det synes jeg er noe vi må slutte med hvis det fortsatt er noen som gjør det, sier Lande.

Førsteamanuensis Kjersti Lien Holte ved Høgskolen i Østfold har selv forsket på lekser i skolen siden 2012. I Dagsavisen-reportasjen «Er lekser i skolen et tilbakelagt kapittel?», viste hun tidligere i år til hvordan forskning viser at lekser har liten eller ingen effekt på læring. Holte mener hensikten med de tradisjonelle leksene er i utakt med dagens samfunn.

[ SV-utbryter beskylder sitt gamle parti for å skape skoletapere ]

Lov med lekser

Bak seg, på en skjerm, har rektor Lande skrevet ordet «fy!», mens han for anledningen setter både en besøkende kirkedelegasjon og en SV-delegasjon inn i hvordan Hvaler-skolen jobber.

– Jeg sier «fy» hvis en kollega bruker ordet lekser. Det skal vi ikke kalle øving hjemme, for det gir det et preg av tvang, poengterer rektoren, og understreker:

– Det er lov til å jobbe hjemme. Og jeg vet at det er mange elever her som gjør det. Jeg vet at mange elever for eksempel har lyst til å få en høyere karakter etter jul eller sommer, eller har noe spesielt de ønsker å få til i matematikk eller norsk, og derfor bruker tid på skolearbeid hjemme. Det er positivt at elevene vil det. Da velger man å øve, forklarer Lande.

Stortingsrepresentant Freddy Øvstegård (SV) legger ikke skjul på at han har dratt på Hvaler-besøk fordi hjemmelekser er en valgkampsak for partiet.

Opplæringsloven er til behandling i Stortinget. Forrige regjering foreslo i 2021 å lovfeste lærerens rett til å gi lekser. Det samme gjorde dagens regjering før påske. Samtidig går Hvaler-skolen, en mosseskole, fire skoler i Fredrikstad, og totalt rundt 150 skoler i landet, i helt motsatt retning. Noen kaller seg leksebevisste, andre leksefrie.

– Jeg vil ta med meg Hvaler-skolen inn i argumentasjonen mot å lovfeste lekser. Det skal ikke stå i opplæringsloven at skolen og kommunen har anledning til å tvinge elevene til å gjøre lekser. Det er å gå i feil retning. Vi har også fremmet et forslag om å lære av eksempler som på Hvaler, og legge til rette for at skolene kan gjøre det på denne måten. Per nå er det heller ingen systematisk innsamling av kunnskap om hvordan det går med de leksebevisste, noe det burde vært, mener Øvstegård.

Å gi lekser til en elev som sliter på skolen, og som ikke følges opp hjemme, er et overgrep.

—  Øystein Myksvoll Lande, rektor ved Hvaler barne- og ungdomsskole

Hvaler-skolen har ifølge rektor Lande sett bedre eksamensresultater på 10. trinn samt bedre resultater på nasjonale prøver. Lande er likevel forsiktig med å hevde bevis for suksessen.

– Ingen kan hevde at endringene våre har gjort skolen vår dårligere, selv om vi heller ikke kan slå fast at vi kan takke disse endringene, blant annet leksebevissthet, for framgangen. Forskning krever et større tallmateriale, så vi må bare forholde oss til det vi ser. Jeg tror i alle fall veldig sterkt på måten vi driver skole, sier han.

[ Slik opplever flyktninger møte med norsk skole og samfunn ]

– En drømmeskole

Elevene vi har snakket med er også positive.

– Du har ikke det presset på deg til at du skal gå hjem og gjøre noen oppgaver du har fått utdelt. I stedet velger du selv å jobbe hjemme med noe du føler du henger litt etter på, forklarer Amalie Svamo Torgersen, som opplever å føle seg mer motivert for skolearbeid.

– Da jeg hadde krav til lekser før, var det ofte ikke moro å gjøre dem. Nå, med større frihet, skjønner man jo at det er smart å øve hjemme også, men man velger selv hva og når.

Niendeklassingen Håvard Emil Harkjerr Henden mener han har frihet under ansvar.

– For meg er leksebevissthet at hjemmearbeid ikke blir gitt av læreren. Du velger selv hva du gjør. Du må ikke øve hjemme, men det er anbefalt, forklarer han.

Og det er rektor Lande klar på: De vil at elevene skal øve hjemme, selv om de stort sett ikke får utdelt lekser.

– Med en gang du bruker ordet leksefri, tenker mange at da trenger man ikke å gjøre noe. Det stemmer jo ikke. Samfunnet vårt, arbeidet vårt er helt avhengig av at vi øver for å bli flinkere. Så jeg er veldig tilhenger av å legge til rette for at man har frihet til og motiveres til å øve. Det handler om hvilke valg jeg tar for å utvikle meg som menneske, forklarer han.

---

Kjennetegn på leksebevisste skoler

• Det er rom for kritisk refleksjon over egen praksis ved skolen.
• Lærerne gir en pedagogisk begrunnelse for hvorfor de gir lekser eller hvorfor har valgt å være leksefrie.
• Lærerne tar tydelig ansvar for at oppgavene er tilpasset elevene.
• Lærernes metodefrihet, frihet til å velge å gi lekser eller ikke, er reell.

Kilde: Kjersti Lien Holte, lekseforsker og førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold

---

For Håvard oppleves det nettopp slik rektor beskriver:

– Jeg jobber hjemme når jeg kjenner at jeg må, om det er noe jeg ligger etter på eller om jeg har noe som snart skal opp til vurdering.

Både han og Amalie føler at de har mye fritid samtidig som skolen blir prioritert.

– Det framstår som en drømmeskole?

– Ja, en drømmeskole, smiler Amalie.

[ Debatt: Læreryrket er ikke bare noens drøm, men et ansvar ]

Vil gi barn like muligheter

Stortingsrepresentant Øvstegård mener rektoren på Hvaler har et veldig tydelig og sterkt budskap om å gi alle elevene like sjanser uavhengig av utgangspunktet de er gitt hjemme.

– De jobber jevnt og godt med å følge opp eleven tett og gi gode vurderinger, men unngår den stress-press-skolen. Det rektor betegner som overgrep mot dem som blir overlatt til seg selv med oppgaver de ikke mestrer, gjør inntrykk på meg, sier Øvstegård, og beskriver hva han frykter påtvungne lekser kan føre til:

– Barna kan miste all motivasjon og føle seg dumme. De blir støtt vekk i stedet for å lære. Hvis de starter skoleløpet med frustrasjon over kjøkkenbordet, vil det gå dårlig. Så mulighetene vi gir de yngste barna er utrolig viktig. Hvaler lager en skole som gir flere muligheten til å lykkes, mener Øvstegård.

SV vil gi skolene frihet til å finne sin egen vei og ikke måtte følge den gamle malen. Partiet har som mål, ifølge Øvstegård, å erstatte mest mulig hjemmelekser med øving på skolen.

– Flytt øvingen vekk fra de slitne kjøkkenbordene og inn i skolen, hvor elevene kan få hjelp av lærere. Hjemmelekser gjør at klasseskiller går i arv. Jeg tror mange kjenner seg igjen i å slite med å få til leksene hjemme, med foreldre som ikke kan hjelpe dem. Barn som vokser opp i høyt utdannede, akademiske hjem får en mye sterkere mulighet fra barnsben av i den tradisjonelle skolen. Ved å flytte mer av øvingen inn i skolen, vil alle barn få likere muligheter, mener Øvstegård.

Det er friheten rektor Lande setter pris på. For enda så sterk han er i troen på Hvalers metode, er det egentlig forskning de driver med. Ingenting er hogget i stein.

– Vi er generelt opptatt av at vi skal jobbe som team, både voksne og barn. Jeg opplever at vi er en stab som i hovedsak går i samme retning. Men vi trenger et kollegium der folk er litt uenige også. Akkurat som at jeg vil stille spørsmål ved det vi drev med før, må vi jo hele tiden også stille spørsmål ved det vi driver med nå. Er dette så lurt? Det vet vi ikke før vi prøver. Skolepolitikk handler om å ta noen valg, og det må også vi som jobber i skolen gjøre, slutter rektoren.

[ Debatt: Hvaler trenger et skole- og ungdomsløft ]