Nyheter

Her havner ukrainske kjæledyr på flukt

Flyktninger oppløst i tårer blir skilt fra kjæledyrene sine når de firbeinte skal ha midlertidig opphold her i Skiptvet.

– Mange gråter veldig og er livredde for at vi kommer for å ta fra dem dyrene. Det er jo forståelig når de kommer fra et krigsherjet land som flyktninger, mange uten evne til å kommunisere på engelsk, at de er urolige for hele situasjonen, sier Liz Hamarsnes til Dagsavisen Demokraten.

Hun er hjelper ved Skiptvet Dyrepensjonat, som sammen med to pensjonater i nærheten av Gardermoen fungerer som mottak og karantenestasjoner for dyrene, på oppdrag fra Mattilsynet.

Hamarsnes forsikrer at hun og kollegene tar godt vare på hunder og katter som er i karantene hos dem, hvor de får en helsesjekk og testes for rabies og andre sykdommer.

– Vi prøver så godt vi kan å berolige eierne når dyrene hentes også, for mange tror at de ikke vil få se dyrene sine igjen. Torsdag var det en russisk flyktning som nektet plent å gi fra seg hunden sin. Selv med tolk fikk hun ikke ro på seg, og insisterte på å reise tilbake til Sverige for ikke å bli skilt fra hunden, forteller Hamarsnes.

Så hører det med til historien at kvinnen etter hvert ombestemte seg og kom tilbake til karantenestasjonen i Skiptvet med hunden.

Hindre spredning av sykdommer

Men verken pensjonatet eller norske myndigheter er altså ute for å stjele kjæledyr. Det er strenge regler for innføring av dyr fra utenfor EU som ligger til grunn for at kjæledyr på flukt fra krigen i Ukraina må i karantene.

For at flyktninger fra Ukraina skal få med kjæledyrene sine inn i Norge, har Mattilsynet gjort flere unntak fra regelverket. Normalt er det for dyr å reise inn fra Ukraina en prosess som tar rundt fire måneder. Selv om reglene er lempet på, må Mattilsynet likevel kontrollere alle kjæledyrene, skriver de i en pressemelding.

Vi ønsker ikke å skille dyrene fra eierne lengre enn det som er høyst nødvendig.

—  Ole-Herman Tronerud, fagdirektør i Mattilsynet

Kjæledyrkontrollen gjøres for å minimere risikoen for spredning av dødelige sykdommer, som rabies, til mennesker og dyr her til lands. Kjæledyrene må også registreres i en nasjonal database.

Hva som skjer med dyrene etter kontroll, avhenger blant annet av helse- og vaksinasjonsstatus. Men ingen kjæledyr som kommer med ukrainske flyktninger vil bli avlivet på grunn av manglende papirer eller vaksiner, opplyser Mattilsynet.

– Det varierer hva flyktningene har av dokumentasjon og ID på dyrene. Noen har ingen dokumenter, mens andre kan dokumentere at dyrene har rabiesvaksine, som er et krav i Ukraina, forteller Ole-Herman Tronerud, fagdirektør i avdeling regelverk og kontroll i Mattilsynet.

For noen dyr vil det være aktuelt med karantene til nødvendige prøvesvar foreligger og vaksiner er tatt.

– Vi ønsker ikke å skille dyrene fra eierne lengre enn det som er høyst nødvendig, og vi vil i hvert enkelt tilfelle vurdere hvor raskt dyrene kan gjenforenes med eierne sine. Dette er en av mange problemstillinger vi jobber med å løse, og hvor det kan komme flere tilpasninger etter hvert, sier Tronerud.

Sender bilder til eierne

Ved pensjonatet i Skiptvet har de fredag fått inn 17 hunder og katter i karantene de siste fem dagene, med eiere fra både Ukraina og Russland. Henvendelser om dyr som trenger plassering kommer blant andre fra Tolletaten, Nasjonalt ankomstsenter i Råde, Mattilsynet og privatpersoner.

Ved pensjonatet, nå karantenestasjonen, har de nok å gjøre.

– Henting av én hund kan ta flere timer, da både kommunikasjon og rutiner for registrering kan være krevende. Det varierer i hvilken grad eierne har nødvendige dokumenter med seg og språket er som nevnt ofte en utfordring. Dessuten bruker vi en del tid på å få eierne til å forstå at vi ikke skal ta fra dem dyrene permanent. De er i en sårbar situasjon, forteller Liz Hamarsnes.

I samarbeid med veterinær, skal dyrene på karantenestasjonen gjennom en helsesjekk med blodprøve for sykdomstesting, rabiesvaksine for dem som ikke har det fra før samt chip. Prøvesvarene må også bekrefte at dyrene er friske før eierne kan få dyrene tilbake.

Karantenestasjonene tar også vare på dyr inntil eier har et egnet bosted. Flyktningene slipper alle kostnadene.

– Heldigvis tar Mattilsynet alle utgiftene knyttet til helse og opphold, mens vi tar vare på dyrene. Vi må også passe på ikke å utsette oss for eventuell smitte, men dyrene får oppmerksomhet og omsorg når de oppsøker det selv. Det er utrolig hvor fort de blir kjent med oss og får tillit, sier Hamarsnes, som også gjør alt hun makter for at eierne skal fortsette å føle seg trygge.

– De har anledning til å ringe og jeg sender dem bilder av dyrene, forteller hun.

Ved Skiptvet Dyrepensjonat har hjelper Liz Hamarsnes og de andre nok å gjøre, etter at mange flyktninger har tatt med kjæledyr til Norge.

Kapasitetskrevende

Dagsavisen får ikke bli med inn til dyrene på grunn av karantenebestemmelsene. I Skiptvet har de ennå plass til å huse ytterligere ti dyr, men karantenestasjon er kapasitetskrevende.

– Vi skal ha nok bur, da dyrene både må ha nok bevegelsesfrihet og ikke minst skal være skilt fra hverandre mens de er i karantene. De får ikke ha fysisk kontakt, forklarer Hamarsnes.

Ved de tre mottakene som er tilknyttet Mattilsynet er det plass for til sammen rundt 100 dyr. Fredag er 42 ukrainske kjæledyr i karantene, ifølge Mattilsynet, som likevel ser på mulighetene for å utvide kapasiteten.

– Det er veldig usikkert hvor mange dyr som plutselig kan komme, så vi ønsker å være i forkant, sier Tronerud i Mattilsynet.

Dyrene som er hos oss virker å komme fra godt stell.

—  Liz Hamarsnes, hjelper ved karantenestasjon i Skiptvet

Det er normalt strenge regler for innreise med kjæledyr fra Ukraina til Norge og andre land i EU og EØS. Dette fordi Ukraina er utenfor EU og har en annen dyrehelsestatus som såkalt ikke listeført tredjestat, særlig når det gjelder rabies.

– Vi ber om at alle som hjelper ukrainske flyktninger til Norge og tar dem varmt imot, sørger for at Mattilsynet blir kontaktet hvis flyktningene har med seg kjæledyr. Dersom dyrene ikke blir kontrollert ved grensepassering, er det utrolig viktig at norske medhjelpere eller eierne av kjæledyret umiddelbart tar kontakt med Mattilsynet på telefon 22400000 når de ankommer første stopp i Norge, sier Tronerud.

Hvis det er mulig, skal ankomst med kjæledyr også forhåndsvarsles til Mattilsynet, slik at kontrollen kan gjennomføres ved grensepassering.

– Vi tror det er mange vi ikke har fått beskjed om, sier Tronerud.

Foreløpig har de ved Skiptvet Dyrepensjonat ennå ikke fått påvist alvorlig sykdom hos noen av de 17 hundene og kattene.

– Vi venter ennå på noen prøvesvar. Dyrene som er hos oss virker også å komme fra godt stell, og vi har ikke grunn til å mistenke at noen av disse er syke, slutter Liz Hamarsnes.