Nyheter

Margrethe kuttet jobben som legesekretær, og klatret høyt

På Instagram viser Margrethe «Maggie» Wheeler (34) fram arbeidsdagen som trefeller: – Jeg vil ha flere jenter inn i bransjen.

Margrethe «Maggie» Wheeler (34) tok et dristig valg når hun forlot en sikker jobb innen helse. – Det er viktig å utfordre seg selv, smiler hun.

Dagsavisen Demokraten treffer Margrethe og Derek Wheeler ved en privat innkjøring i Fredrikstad. Et stort og to mindre trær skal felles. Margrethe gjør klar klatre- og sikringsutstyret.

– Det er viktig å utfordre seg selv, smiler hun og kikker opp mot toppen av det 16 meter høye treet.

– Jeg elsker denne jobben

Ektemannen Derek Wheeler har jobbet med trefelling i 15 år, og driver firmaet: «En mot tre – Wheeler trepleie og felling». Likevel er han nok best kjent som produsent av kreative motorsagfigurer. Hver tirsdag er satt av til carving, utskjæring av figurer med motorsag, sammen med kollega Karl Ovesen.

Margrethe hadde ingen planer om å bytte ut kontorplassen på legekontoret med kjedesag og treklatring – helt til arbeidsmengden i Dereks firma ble for stor.

– Jeg følte ingen stor dragning til å klatre i høyden, beskjære og felle trær. Men når Derek trengte hjelp, var det verdt å prøve. For fire år siden søkte jeg om ett års permisjon fra stillingen som legesekretær, og har siden aldri sett meg tilbake. Jeg elsker denne jobben – det er skikkelig gøy!

Margrethe og Derek Wheeler driver firmaet: «En mot tre – Wheeler trepleie og felling».

Er det på tide å endre firmanavnet: «En mot tre»?

Begge gliser.

– Det har vi ikke planer om. Da Derek startet firmaet var det en mot tre, men samtidig er vi nesten alltid bare en person oppe i treet – så firmanavnet blir uendret, smiler Margrethe.

Oppdragene for trefellerne i Fredrikstad innebærer alt fra beskjæring til hogst, og rydding i etterkant. Variasjonen passer paret veldig bra. Margrethe Wheeler kikker opp på det store treet som snart skal bli til vedkubber, og greiner i fliskutteren.

– Denne type fellinger kan være spennende, men jeg har nok en forkjærlighet for beskjæring av løvtrær. Klatre rundt i trekrona. Det er jo ikke noe som er bedre enn å ta vare på trærne. Plinge på intercomen og gi beskjed om at Derek kan sende opp lunsjen.

Derek bryter raskt inn i konas tankerekke:

– Jeg gjør selvfølgelig også beskjæringsoppdrag, men synes det i utgangspunktet er kjedelig. Tar for lang tid. Hogg det ned, pang i bakken, gliser han.

En profesjonell trefeller gjør alltid en grundig sikkerhetsvurdering før arbeidet starter. Eget sikkerhetsutstyr blir også dobbeltsjekket før klatring i høye trær.

Høydeskrekk og søknadsplikt

Etter å ha overvært Margrethes klatring og saging i tretoppen, er det naturlig å spørre om høydeskrekk.

– Tja. Jeg tror alle har litt høydeskrekk. Selv erfarne trefellere som Derek innrømmer jo at enkelte jobber kan sette i gang noen tanker. I begynnelsen var jeg mer stresset i høyden enn det jeg er nå. Jeg hadde ikke lært meg å stole på utstyret. Som sagt har vi alltid direkte kommunikasjon på øret. Den første tiden i dette yrket merket han at pusten min ble litt høy, da kom denne beskjeden: «Nå hører jeg at du er stresset. Ro ned, bruk tid og se på utsikten. Treet du er oppe i har stått der i 50 år, bare ta det helt med ro.»

Se video av Margrethe på jobb i tretoppen:

Hun innrømmer at vindfulle dager oppe i en trekrone fortsatt kan trigge høydeskrekken, men er sikker på én styrke:

– Jeg tror faktisk det er en fordel å være jente i dette yrket. Vi er som oftest mer konsekvenstenkere, og kan hende generelt mer forsiktige.

Avhengig av om treet skal felles eller beskjæres bruker Margrethe forskjellig klatreutstyr. Når det gjelder høydeskrekk tror hun alle kan kjenne på den følelsen.

Etter å ha startet i dette yrket har jeg fått mer energi enn noen gang!

—  trepleier Margrethe

Det høyeste treet på eiendommen skal snart i bakken. Fredrikstad kommunes søknadsplikt for felling av store trær er sendt inn, og blitt godkjent.

– Dette treet er helt dødt. Samtidig må fellingen gjøres forsiktig siden det står på tomtegrensa til en barnehage. Da søknadsreglene kom føltes det inngripende å måtte søke hver gang, og vi tenkte – Dette er vårt levebrød – men samtidig forstår jeg også kommunens intensjon. Som profesjonelle følger vi selvfølgelig reglene og søker kommunen om fellinger. Når det er sagt har vi også mistet jobber på grunn av søknadsprosessen. Jeg vil tro at grunneier i disse tilfellene har fått noen andre til å felle uten å søke kommunen. Vi har god dialog med kommunens treforvalter, Christoffer Eide, som sier til oss at det nesten bare er vi som søker, det bekrefter vel hva jeg nettopp fortalte. Det er viktig at kommunen informerer internt og på egne nettsider, slik at grunneiere får god nok kjennskap til regelverket, mener trefeller Margrethe, som hadde ønsket noen endringer for når man må søke om felling:

– Søknadsplikten inntrer når trestammen er over en viss størrelse, her kunne man gjerne ha hevet denne grensen. I tillegg mener vi at begrensningene burde vært satt i forhold til visse tresorter, og heller hatt noen veiledningspunkter for felling av andre.

Søker fagutdannelse

Verken Margrethe eller Derek Wheeler har ønske om å felle mest mulig. Til det er kjærlighet og fascinasjon for vegetasjonsperioder, tykkelsesvekst og årringer på trærne for stor.

– Av og til er det bedre å beskjære og bevare, enn å felle. Noe som innimellom sikkert kan være vanskelig å forstå. Når et tre er nede ser man jo den store forandringen, mener Margrethe.

Du har ønske om å få enda mer kunnskap?

– Det stemmer. Tryggheten av å jobbe sammen med Derek er uvurderlig. Han har lært meg mye på kort tid. Men samtidig har jeg lyst til å ta kunnskapen et nivå høyere, derfor har jeg søkt på arborist-utdanningen ved Fagskolen Vestland, Hjeltnes. Som arborist er fagområdet alt innen trepleie og hogst – blant annet alt fra planting, sikring og trevedlikehold. Utdanningen går på deltid over to år. Vi får se om jeg har nok praktisk erfaring til å komme inn på studiet. Blir jeg godkjent arborist vil vi kunne ta på oss flere typer oppdrag i arbeidet med trær – og ikke minst innfri offentlige bedrifter, etater og kommuners krav til å kunne gi anbud.

Margrethe smiler:

– Etter å ha startet i dette yrket har jeg fått mer energi enn noen gang. Jeg klarer ikke å sitte rolig hjemme i sofaen på kveldene, slik jeg ofte gjorde tidligere. Nå må det skje noe hele tiden. Derfor tror jeg denne utdanningen på deltid som kombinerer praktiske øvelser, oppgaveløsninger hjemme og forelesninger passer helt perfekt.

Derek skyter glisende inn:

– Du har jo blitt helt forandret. Klarer ikke å sitte lenge i ro. Forresten, hvor lang tid tok det å bli ferdig med «Skappel genseren» du har strikket?

– Fire år!

Margrethe Wheeler bruker gjerne en batteridrevet sag til beskjæring og felling av trær opp til en viss tykkelse på stammen. Til høsten håper hun å starte på arborist-utdanningen ved Fagskolen Vestland, Hjeltnes.

Velg riktig tresort

Ekteparet Wheeler er med i en internasjonal gruppe Husqvarna-ambassadører, samlingene gir godt faglig påfyll fra kolleger i hele verden. I tillegg har de også vært i USA og jobbet med mange, for oss, ukjente tresorter. Årlig deltar de også på en arborist-camp arrangert av Norsk trepleieforum.

– Man blir nesten litt «ødelagt» av denne jobben. Når jeg er ute og kjører ser jeg på alt av trær. «Oi, se på det treet – håper eieren ringer meg» eller «der har noen gjort en fantastisk jobb med treet», tenker jeg ofte.

«Maggie» Wheeler har følgende råd til huseiere som vurderer å plante nye trær i hage, innkjørsel eller ved husveggen.

– Bruk tid, tenk og planlegg hvilken tresort du skal velge. Det er nok av eksempler på små vakre busker som i løpet av noen år har blitt kjempestore trær, og et problem. Undersøk også når du kan starte med beskjæring. Jeg mener man bør bruke noen ekstra kroner på å kjøpe treet som skal stå der i mange tiår.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen