Nyheter

Christoffers (34) jobb er å følge opp Fredrikstads trær

Som kommunens nye treforvalter har Christoffer Eide en viktig rolle i å avgjøre trærnes videre skjebne, både på offentlig og privat grunn. – Men vi bruker skjønn og er opptatt av å få til gode løsninger, forsikrer han.

– Førsteprioritet er alltid å ivareta sikkerheten til person og eiendom, og så lenge det er ivaretatt handler det om å finne ut hva som er det beste for treet. Hvis man beskjærer trær riktig kan det stimulere til ny vekst, sånn at de kan trives enda lenger. Men det er klart, de aller flotteste trærne er de som få utvikle seg helt naturlig, uten menneskelige inngrep. sier Eide om noe av det jobben hans innebærer.

34-åringen fra Larvik ble ansatt i den nyopprettede stillingen som treforvalter i Fredrikstad kommune på tampen av 2021, og ser nå fram til å oppleve sin første helgrønne sesong i sin nye hjemby.

– Selv om et tre kan se litt trist og medtatt ut på vinteren, står det ofte bedre til og kan egentlig være mye sunnere enn antatt. Så det er fint å ta seg tid til å vurdere det gjennom de andre sesongene også, om man har mulighet til det, før man går til det skrittet og feller noe, mener Eide.

Søknadsplikt

Når det skal avgjøres om et tre må vike eller ei, er det mange faktorer som spiller inn.

– Veldig enkelt kan man si at jo eldre treet er, jo mer verdifullt er det. Alderen kan igjen spille inn på størrelsen, og store trær blir gjerne landemerker, viktige elementer i landskapet, som mange kan ha sterke følelser for og oppleve en tilhørighet til. Store eiketrær er bolig for mange andre arter, og det i seg selv gjør dem ekstremt verdifulle, nevner Eide som noen eksempler.

– På Kråkerøy er det viktig å bevare «furu-skylinen», mens i Bydalen er det historie for å ha bjørkealleer, så der kan bjørketrærne kanskje anses for å være mer verdifulle enn andre steder, hvor bjørka har kommet opp spontant. Andre ganger er fokus nettopp å ivareta det som kommer opp naturlig, og å bekjempe hagerømlinger som står i fare for å fortrenge det som faktisk hører hjemme der. Så det er ikke et enkelt standardsvar, og må vurderes i hvert særskilt tilfelle, legger han til.

Lerk er det eneste bartreet som feller nålene på høsten, og trærne kan derfor se ut til å ikke ha det så bra før nye nåler er på plass utover våren.

I forbindelse med behandlingen av kommuneplanens arealdel i 2020, ble trær gitt et sterkere vern. Blant annet er det nå søknadspliktig å felle trær i Fredrikstad med en stammeomkrets på 90 centimeter eller mer, målt en meter opp på stammen, langs gater og i bolig- og byområder – uavhengig av om det står på privat eller offentlig eiendom.

– Men vi bruker skjønn, og er opptatt av å få til gode løsninger. Dette er en sikkerhetsventil for å hindre at folk, kanskje uten å tenke særlig over det, kapper ned gamle eiketrær eller ærverdige trealleer, forsikrer Eide.

Solgløtt vs. overvann

Og selv om han har forståelse for at ikke alle alltid vil være enige i de vurderingene som blir gjort, minner han om at det er flere gode grunner til å tenke seg om to ganger før man feller ett eller flere trær.

– For veldig mange folk er dette «bare» trær, men ofte har de stått der lenge, samtidig som de kanskje ikke er halvveis i livet engang. Man tenker ikke så mye over det, en beslutning som tas på noen minutter, og så utsletter man 50-150 år med vekst og historie, og tenker det er tilstrekkelig å plante et nytt tre. Da tar det fort mange tiår før det er like imponerende, og kan bidra med like mange økosystemtjenester.

Det er vitenskapelig bevist at trær gjør oss lykkeligere og roligere.

—  Christoffer Eide

Spesielt trærnes evne til å forebygge overvannsproblematikk, tror Eide det er mange som undervurderer.

– Si at på en gitt plass så ønsker noen å felle trær fordi de vil ha bedre solforhold, men ved å fjerne trærne risikerer de kanskje å få økt vanntilsig til sin eiendom. Et voksent bjørketre kan for eksempel ta unna så mye som 500 liter vann om dagen, og effekten blir selvsagt bedre med flere trær.

Treforvalter Christoffer Eide i Fredrikstad kommune inspiserer trærne i Brattliparken.

– Trær gjør oss lykkeligere

Treforvalteren har også klare synspunkter på hvilken betydning høyreiste stammer med løv- og nålekledde greiner har for den framtidige by- og kommuneutviklingen.

– Trærne er viktige for å fortsette å holde byen attraktiv både for dem som allerede bor her, og for innflyttere etter hvert som byen vokser. Det er vitenskapelig bevist at trær gjør oss lykkeligere og roligere, vi får lettere for å konsentrere oss, bare det å se på bilder av trær har en effekt på den mentale helsen. Så når vi skal tilrettelegge for å gå, sykle og benytte mer kollektivtransport, er det viktig å gi trærne plass for å også gjøre det triveligere å bevege seg fra A til B, mener Eide.

– Viktigst er det kanskje likevel med tanke på økningen i ekstremvær, hvor vi hyppigere vil oppleve større nedbørshendelser og flom, å tenke på trærne infrastrukturmessig: Det å planlegge for at trær kan bidra med naturlig infiltrasjon og fordrøye overvann. Det hjelper ikke bare på bakken, bladverket tar også imot ganske mye og holder på en del vann i trekrona, fortsetter han.

– Er det nok grønne lunger i Fredrikstad per i dag?

– Det kunne gjerne vært enda litt flere, men vi kan også relativt enkelt forbedre de vi allerede har. Med tiden er parkene blitt noe forenklet, og nye trær har ikke alltid blitt plantet inn om noe har måttet vike. Det sitter veldig langt inne å felle de eldste parktrærne, og det skal det også gjøre, men vi kan ikke tviholde på dem om de blir farlige. Og på ett eller annet tidspunkt må det bli noe utskifting slik at vi sikrer trær også for framtidige generasjoner, sier Eide.

Svak for Jernbaneparken

Dagsavisen Demokraten møter ham i Brattliparken, som faktisk skal få et ansiktsløft med ny beplantning i disse dager. Men det er en annen park i byen som har kapret hjertet hans i løpet av de første månedene i Fredrikstad.

– Jeg må ta litt forbehold om at jeg sikkert kommer til å finne enda flere plasser nå som det blir grønt, men jeg er veldig glad i Jernbaneparken, som er den nest minste av de fem sentrumsparkene. Den har en veldig enkel layout, er lys og fin, og er ikke så ulik de originale planene. Jeg og samboeren har et lite lørdagsritual der vi går og kjøper aviser på stasjonskiosken, og så setter vi oss i Jernbaneparken og leser og drikker kaffe, røper Eide.

– Og så var jeg akkurat ute ved Bjørnevågenlia naturreservat på Kråkerøy, et utrolig fint område med gamle hule eiker og en svær hul skogsalm. Langsmed kilen er det også flott furuskog, fortsetter han entusiastisk.

Vi er egentlig helt avhengige av innbyggerhenvendelser, for vi kan ikke ha oversikt over hvordan det står til med alle trær til enhver tid.

—  Christoffer Eide

Eide mener det er viktig å få på plass en egen treforvalter i en kommune av Fredrikstads størrelse, med såpass mange historiske grøntanlegg og parker, men også mye skog og trær ellers i kommunen. Og for at han skal få fulgt opp den verdifulle floraen best mulig, er et tett samspill med både gode kollegaer og befolkningen avgjørende.

– Vi har et registreringssystem og et register for parktrær som vi jobber ut fra, og følger opp disse med regelmessige befaringer hvor vi går gjennom parkene og kartlegger utviklingen. Til denne jobben får vi også innspill fra de som jobber ute til daglig med å skjøtte trærne, om generelle observasjoner de har gjort seg, og trekker fram trærne de har notert seg har blitt dårligere. Samtidig følger vi opp byggeprosjekter og gravearbeider, og ser hvordan vi best kan beskytte trærne i de ulike prosjektene.

– Ellers rykker vi ut når vi får bekymringsmeldinger fra publikum. Vi er egentlig helt avhengige av innbyggerhenvendelser, for vi kan ikke ha oversikt over hvordan det står til med alle trær til enhver tid, og der er folk kjempeflinke til å melde fra, sier Eide.

Barnehage på tur i Brattliparken i Fredrikstad.

Mål om raskere saksbehandling

Også parksjef Inger Hilmersen i etat for bydrift i Fredrikstad kommune er glad for at kommunen nå får samlet forvaltningen av trær i en dedikert stilling.

– Det var viktig for oss å få på plass en egen treforvalter for å sikre enhetlig forvaltning og tilstrekkelig kapasitet i saksbehandlingen, fastslår hun overfor Dagsavisen Demokraten.

Ifølge Hilmersen er det ikke så vanlig at kommuner ansetter egne treforvaltere, selv om det er noen andre som har en slik løsning. Tidligere har også Fredrikstad kommune fordelt disse oppgavene på flere virksomheter, men nå som disse har gått sammen for å opprette en egen stilling har parksjefen tro på at treforvaltningen vil løses med mer forutsigbarhet, raskere saksbehandling, god oversikt, risikoforståelse og mulighet til å følge opp større prosjekter.

– Christoffer er faglig dyktig og engasjert, og vi setter stor pris på ham, avslutter Hilmersen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen