Derfor trosser Terje (69) sykdom og nekter å bli pensjonist

Kalenderen markerer 30. mars i det vi glir gjennom svingene mot Hankøsundet. Men når vi ankommer Vestre Vikane, sola varmer kioskveggen på brygga og får vannskorpa til å glitre – da føles det som sommer.

– Jeg opplever det jo ikke sånn, men som tidlig vår med skarp luft og småkaldt. Men det er jo litt liv her, da. Så vi får bare håpe at sola er mye framme og at vinden kommer fra nord, så er det stille og deilig her i solveggen, smiler den sedvanlig blide «matrosen», som alle fastboende og sommergjester enten kjenner eller føler at de kjenner.

Gjennom 33 sommere har Terje Andersen og kona Vigdis styrt den gamle, familiedrevne båtkiosken på brygga samt dagligvarebutikken i bakken – på folkemunne bare kalt Johs., etter navnene til Terjes far og bestefar, som drev her før dem.

Vi skjønte at vi ikke kunne sitte rolig der oppe som pensjonister. Da hadde jeg gått på veggen.

—  Terje Andersen, Johs. Andersen landhandel

Er positiv og optimistisk

På brygga går Terje en ny hektisk sommer snart i møte. Årstiden betyr noe helt annet for ham enn for gjester og kunder. Her holdes hjulene i gang året rundt, men det er ikke på sommeren han kan ligge på latsiden.

– Det er på sommeren vi tjener penger. Jeg ser sommeren som bare jobb, men likevel moro. Selv gleder jeg meg mer til høsten, å kunne stille klokka tilbake, gå inn og fyre i peisen og sitte der med en kald pils. Da koser jeg meg, gliser han.

Fullt operativ går Terje Andersen nå og håper på en gladmelding i april. Etter å ha fått konstatert kreft i tarmen for noen år siden, har han vært gjennom fire operasjoner på tre år – de to siste i september og mars, da det ble fjernet svulster på hjernen.

– Jeg regner med at siste operasjon har gått fint, sier han, og påpeker at han ikke er blitt dårlig av kreften.

[ Hvert år får rundt 400 barn i Norge diabetes type 1. Da begynner jobben med å bli ekspert på egen sykdom ]

Andersen er positiv og optimistisk. Han har også vært åpen med faste kunder om kreftdiagnosen.

– Ja, så de skal vite hvorfor jeg innimellom har vært her litt mindre. Du får bra «kred» for å være åpen, har jeg erfart. Og ikke la dette bli et sånt «stakkars meg»-intervju, ber han, mens han ekspederer en båtkunde ved dieselpumpa.

– Sånn er livet blitt. Men jeg har vært på jobb hver dag siden det begynte, bortsett fra en to måneders tid etter første operasjon i november 2018. Da ble det noe betennelse etter operasjonen. Kreften har gjort at jeg har måttet begrense meg litt. Før kjørte vi på fra klokka ni om morra’n til åtte om kvelden. Men, alene akkurat nå på denne tiden av året, så butter det i tre-fire-tiden med stengetid klokka fem. Da begynner jeg å bli sliten, og har behov for å sove eller legge meg ned litt. Akkurat det synes jeg er dritt, men det kan bli bedre før sommeren, vet Terje, som er noen få uker unna resultatet av siste operasjon.

Det var deilig i veggen her da, se. Uten sol – ingen is.

—  Terje Andersen, Johs. Andersen landhandel

Kreft ble først oppdaget i tarmen. Den ble behandlet med cellegift, og så stråling, før legene fant at den var krympet nok til å bli operert bort. Etter det har han også hatt midlertidig stomi. Den får han hjelp til å håndtere gjennom et daglig besøk av hjemmesykepleien. Ellers klarer han seg fint selv.

Tarmkreften spredte seg til leveren, som han måtte fjerne en del av. Det stanset likevel ikke spredning til hjernen.

– Men jeg er likevel heldig som er oppegående og har kunnet velge å gå på jobb med halv sykemelding og tatt det litt piano i perioder. Jeg har også hatt gode opplevelser med helsevesenet, understreker Terje.

[ Loppeberget avvikles – ildsjelen Ulf orker ikke mer ]

– Da hadde jeg gått på veggen

Han er opptatt av at landhandelen, Terje-bua, ikke skal være stengt.

– Vi har håndverkere på Hankø, som vi server med diesel og bensin. Så er det noen som trenger oss til litt jakt og fiske om høsten. Så litt liv er det her hele året, men det er likevel stor forskjell på sommer og vinter. Det er sommeren vi lever av. Vi regner egentlig sesongen fra pinsehelgen, selv om påska gir oss en liten forsmak, påpeker han.

En forsmak har også salget av iskrem gitt. Hittil i år har kiosken solgt is for rundt 12.000 kroner og begge leverandørene har måttet fylle på i frysedisken. Halvparten av issalget gikk unna på en dag, da vær og temperatur forrige søndag ga folk sommervibber.

– Da solgte vi is for cirka 6.000 kroner. Det er sola som styrer det – ikke jeg. Det var deilig i veggen her da, se. Uten sol – ingen is, sier Terje.

[ Ugler på badet og flaggermus i kjøleskapet ]

I oktober, omtrent i det han igjen ønsker høsten velkommen med fyr i peisen og en kald en i hånda, runder han også 70 år. Men ennå har han ingen planer om å bli pensjonist, til tross for både kreften og at han sammen med kona har hatt en pensjonistbolig klar i noen år – rett over veien fra butikken.

– Jeg drømte om at det skulle bli pensjonistboligen, hvor jeg skulle sitte og kose meg. Så slo det meg: Hva skal jeg gjøre da? Vi bor fremdeles i butikken og synes det er veldig greit. Vi skjønte at vi ikke kunne sitte rolig der oppe som pensjonister. Da hadde jeg gått på veggen, humrer Terje.

Foruten frykten for kjedsomhet, innser han at også kreftens utvikling må bestemme litt av arbeidslivets skjebne. Joker-butikken styrer kona Vigdis.

– Er vi begge oppegående og jobber, skal det gå fint. Hvis én detter ut, så er det vanskeligere. Kona blir 67 neste år. I tillegg har vi en herlig dame her, Tove, som har vært ansatt hos oss i mange år, som også nærmer seg pensjonsalder. Jeg må få dem begge over streken til pensjonisttilværelsen. All jobbing etter det er bonus. Men jeg har ingen planer om å gi meg her på brygga hvis ikke helsa stopper meg, understreker Terje.

Han ser uansett for seg en ny sommer som vanlig. Gjennom vinteren har de i Joker-butikken hatt fire studenter på deltidsjobb, så Terje har sluppet de tunge løftene. I høysesongen er seks ungdommer med på å gå skift gjennom sommeren.

– Vi har mange fine ungdommer som jobber for oss. Noen av dem har vært her i mange år og styrer nesten skuta selv. De har også litt å lære meg. I sommer får jeg tilbake tre av de samme som i fjor. Og så kjenner de noen, som kjenner noen, som har lyst til å jobbe. Så jeg har aldri behøvd å søke etter ansatte. Det betyr også at de som kommer hit for å jobbe er motiverte og det gjør alt så mye enklere. De står på som søren og trives med å jobbe på en sånn plass om sommeren, forteller Terje.

Den tidligere bussjåføren er fortsatt glad for at kona Vigdis ivret for å ta over butikk- og kioskdrift, da faren Johannes Andersen ble syk og måtte gi seg i 1988.

– Vi har ikke angret et sekund, slutter han.

[ Fredrikstads treforvalter: – Det er vitenskapelig bevist at trær gjør oss lykkeligere og roligere ]