Navn i nyhetene

Ugler på badet og flaggermus i kjøleskapet

Fjær, nebb og klør er et helt hverdagslig innslag i hjemmet til biolog Jan Ingar Båtvik. I årevis har han hjulpet skadde fugler tilbake på vingene. Ja, også har han hatt en sovende flaggermus i kjøleskapet, da.

Hvem: Jan Ingar Båtvik (67)

Hva: Biolog

Hvorfor: Er med i NRK-serien «Villdyrhjerte», har pleiet og reddet hundrevis av fugler

Hvordan blir man egentlig han fyren som folk ringer til når de finner skadde fugler?

– Jeg er biolog av profesjon og kjent for å ta inn ville dyr og fugler i håp om å hjelpe, så det er ikke så veldig rart. Jeg har interesse for alt det er liv i, ikke minst blomster og insekter. Så er det få som tar seg av skada fugl. Det er lettvint å avlive, og ringer du til en veterinær, politiet eller viltnemnd blir det veldig fort det, men ikke alltid. Jeg ønsker å få dem ut i naturen igjen så fort som råd om det går.

Og så tar du med de fjærkledde pasientene hjem… på kjøkkenet?

– Ikke nødvendigvis kjøkkenet, men jeg tar dem med hjem og fôrer, steller sår og eventuelt medisinerer på enkelt vis. På kjøkkenet er et sted, utallige har fått opphold på badet, noen i vedskjulet, men det kan også foregå utendørs. Er det en ugle som har satt seg fast via pipa i peisen, så blåses den ren. Så er det å få inn litt mat, og en ring, og så er det ut igjen.

Hva gjør du med dem?

– Avhengig av behovet. Litt av min jobb er da å plukke ut de som det er noe håp for. Det er veldig ofte påkjørsler, kollisjoner med ledninger kan gi vingebrudd, eller glassruter og skadeskyting er heller ikke uvanlig. Det er dyr med hagl i, skutt på av jegere. Noen må til veterinær for røntgen for å se om mulige brudd er noe å jobbe med. Også er det jo rett og slett at det er slitne fugler, fugler som er blåst i land, sjøfugler som sitter i en kålåker eller oppe i skogen. Det ser vi årlig. Havsule, lomvier eller annen alkefugl kan blåse langt fra sjøen, med pålandsvinden som vi får mer og mer av. Da er det greit å ta seg en tur ut, og gjerne ta dem med hit og få i dem litt mat. Hvis de da ellers ikke feiler noe, er det bare å sjøsette. Men de har kommet til land av en grunn, de er kraftløse og sultne, og da er det ikke bare å fange seg fisk. Så et godt måltid eller to, før de settes ut er ofte nødvendig.

Og tilbake til det du sa om at vi er kjappe til å avlive skadde fugler her i landet. Er det ikke sånn at vi ikke skal tukle med naturen da?

– Det er vi som tukler med naturen. For en fugl så er det naturens gang når en hønsehauk tar en due. Det skal man ikke reagere særlig på, sånn skal det være. Men når en fugl blir skada fordi vi har kjørt på den med bil, så er det vi som har skapt problemet. Det er vi som har hengt opp ledningene de flyr inn i eller satt opp gjennomsiktige vinduer fugler ikke ser. Det skulle bare mangle at vi ikke da prøver å rette opp i ulempene vi skaper for naturen. Det er en motivasjon til å holde på. Det er en forpliktelse, synes jeg, til å minimalisere de skadene vi selv forårsaker.

Men bør hvem som helst ta med seg skadde fugler hjem?

– I prinsippet, ja, om formålet er å hjelpe. Enten det, eller kontakte noen som kan hjelpe til. Veterinærene er jo mye opptatt, de driver jo butikk, jeg driver på frivillig basis og har annen inntekt. Veterinærer kan også for lite om det, for har du en syk høne så går du ikke til veterinæren. Det er lite om fugl som en del av deres utdannelse, men de har mulighet til et røntgenbilde hvor det er flere velvillige veterinærer, og jeg trenger ofte et slikt for å se om det er en fugl jeg tror jeg kan få ut i naturen igjen. Hvem som helst kan hjelpe, men mange kan ikke hjelpes. Man får etter hvert en slags profesjonalitet med å ta inn det som ser ut å kunne hjelpes. En fugl som er overkjørt to ganger, men som fortsatt lever, er det ofte ikke annet å gjøre med enn å avlive.

Hva kan man i så fall gjøre, om man kommer over en krabat som trenger hjelp?

– Du kan ringe til Fuglehjelpen. Ved telefonen sitter Pelle Wickström i Moss som kan gi råd og som ringer til oss om han bedømmer samtalen som noe som bør involvere flere. Han får en mengde telefoner hver dag om fugler som har blitt påkjørt, fått strøm i seg eller brukket noe, eller hjelpeløse fuglunger. Noen veterinærer kontakter også meg, om de har tro på at den kan fôres opp. Men ønsker man å ta fugler i hus og prøve å mate dem, kan det være nyttig å ringe noen som har litt rede på det for å få noen tips.

Du har et skikkelig hjerte for dem?

– Ja, det har jeg jo. Det handler om omsorg for det ville som finnes, og det er ikke bare fugl. Jeg har nå en flaggermus i kjelleren som skal sove ut i april. Det ble fyra opp i et større rom, og da våknet den fra vinterdvalen. Den trodde vel det var vår. Men den har jeg fått til å sove igjen ved nedkjøling i kjøleskap. Den henger nå i kaldkjelleren her i huset. Nå skal den sove frem til slutten av april, så varmer jeg den opp, gir den litt mat og sender den ut i naturen.

Wow! Men hva gjør deg lykkelig?

– Oisann! Det er mye! Når jeg sitter på sjøen i vår gamle tresnekke, varmt i sola og flatt hav, sammen med kona og en dunk med reker, det er en lykkestund. Og da er ikke telefonen på.

Hvilken bok har gjort størst inntrykk på deg?

– Dag O. Hessen har mange bøker jeg har sansen for, de er verdt å nevne. En annen er “Det lille livet”, av Steinar Lem. Han døde alt for brått. Den gjorde inntrykk. Ellers synes jeg godt om bøkene til Kjell Arild Pollestad, også går det mest i faglitteratur.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Nei, skeier jeg ut da? Det må være når jeg slår av telefonen da, og går for meg selv en tur på leting etter små insekter eller moser og lav jeg ikke har sett før. Det hender jo det blir litt mye styr i hverdagen.

Er det noe du angrer på?

– Tja. Når jeg kan sagt eller gjort noe som blir misforstått slik at andre blir lei seg, på grunn av meg, da kan jeg angre litt, og føler trang til rydde opp i misforståelsen. Men store valg for øvrig, som yrkesvalg, ektefelle, bil, båt eller bosted, det er greit som det er.

Hvilken superkraft skulle du ønske du hadde? Sånn, om du hadde kappe og trikot?

– Hehe! Det hørtes veldig hypotetisk ut. Men man kan ha store ønsker i global sammenheng. Gale mennesker som han Putin nå, og flere med han, skulle jeg veldig gjerne fått stoppa. Jeg evner ikke det med de kreftene jeg har nå.

Hvem var din barndomshelt?

– Min mor, kanskje. Hun var jo et forbilde i mange sammenhenger, og som hadde evne til dette med empati. Sette seg inn i hvordan andre har det, der var mor en veldig god læremester. Jeg har kanskje arva noe av det, og som jeg bruker på denne omsorgen for det ville.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

Ja, det må vel være han som kan reparere heisen det, da?

Det er ikke så dumt!

– Det finnes jo mange interessante personer, skjønner du er ute etter det. Men jeg svarer frua jeg, står jeg fast med ho, er det greit. Da kan vi sitte der lenge.