Domprosten feirer jula som favoritt til å bli ny biskop i Borg

– Forskjellene i samfunnet vårt har vokst over tid, og nå som flere mister jobb og inntekt kan disse forskjellene bli ytterligere forsterket. Da er det viktig at vi som samfunn støtter opp under hverandre, at vi unner de som trenger støtteordninger den hjelpen de kan få, og at ikke forskjellene får utvikle seg enda mer, sier Alvsvåg til Dagsavisen Demokraten i et intervju noen dager før julaften.

Som domprost i Fredrikstad, er hun stedfortreder for biskopen. Derfor er hun nå også konstituert i bispeembetet i Borg etter at Atle Sommerfeldt (70) gikk av for aldersgrensen ved utgangen av november, en rolle hun skal ha fram til Kirkerådet vedtar tilsetting av ny biskop på sitt møte i Fredrikstad 10.–11. februar 2022.

– Hittil har det vært bare fint, og det er nok langt roligere å «bare» være konstituert framfor å faktisk være biskop, for det er noen oppgaver som kun de vigslede biskopene kan gjøre. Jeg har fått bli bedre kjent med det gode bispekollegiet og jobbet tettere sammen med resten av apparatet i bispedømmet, som jeg også er trygg på og kjent med fra jobben som domprost, forteller Alvsvåg om de siste ukene.

– Takknemlig for tilliten

Rett før jul ble det også kjent at hun er en av tre gjenværende kandidater, sammen med prost Kåre Rune Hauge i Østre Borgesyssel og professor Harald Hegstad ved MF vitenskapelig høyskole, til å bli biskop i Borg på permanent basis.

Alvsvåg fikk overveldende flest stemmer i en rådgivende avstemning blant kirkelige ansatte, menighetsrådene og Ungdomsrådet i Borg bispedømme, prostene i de andre bispedømmene, representanter fra de teologiske utdanningsinstitusjonene og representanter fra Ungdommens kirkemøte, opplyser Kirkerådet i en pressemelding.

– Jeg må jo innrømme at jeg ble veldig glad, for jeg har ikke på noen måte tenkt at man kan si noe om hva utfallet blir, og vært åpen for at alt kunne skje i avstemningen. Når resultatet ble som det ble, er jeg veldig takknemlig for den tilliten jeg opplever fra både de ansatte og rådene i Borg bispedømme, sier den konstituerte biskopen

– Og så var det veldig fint å få vite det da vi gjorde, så man slapp å gå og lure på det i jula. Uansett hva det endelige utfallet blir, vet jeg nå at jeg har stor støtte, selv om det er noen andre som avgjør til slutt, legger hun til med et smil.

Det er en god solidarisk holdning i samfunnet vårt som vi må holde fast ved, det at vi kjenner på at det gjør godt at man kan bidra med noe for andre.

—  Kari Mangrud Alvsvåg

I neste runde er det nå nemlig bispedømmerådet i Borg som skal avgi sine stemmer. I tillegg skal de øvrige biskopene gi begrunnede uttalelser til Kirkerådet, før de tre kandidatene kalles inn til intervju med Kirkerådets arbeidsutvalg. Til slutt er det altså Kirkerådet som tilsetter ny biskop ut fra en helhetsvurdering, der også den rådgivende avstemmingen er med på å danne grunnlag for beslutningen.

Nå som hun har fungert i bispeembetet den siste tida, legger ikke Alvsvåg skjul på at hun gjerne blir værende i rollen også på lengre sikt.

– Jeg tenker i alle fall at jeg kan trives med å ta det ansvaret og lederrollen som den som fronter kirken utad. Samtidig trives jeg godt i samhandling med andre, og det betyr også mye i den rollen jeg har til vanlig, for hvis jeg ikke blir tilsatt som biskop skal jeg fortsatt være domprost og vikariere når biskopen er borte. Da vet jeg at jeg har gode folk å jobbe sammen med, og det er viktig, for bispeembetet er et lagarbeid selv om biskopen er en person, fastslår Alvsvåg.

[ Mother India-eier Shiv Sharma: – På julaften er det ribbe som gjelder (+) ]

Føler med unge og permitterte

Men først skal både kirken og resten av samfunnet altså komme seg gjennom en ny jul som ikke blir som vi er vant til. Høyst sannsynlig vil det også gå noen måneder inn i det nye året før ting er tilnærmet normalt igjen, noe som er krevende for de fleste, men mer for noen enn andre. Derfor er Alvsvåg glad for at kirkene kan gjennomføre gudstjenester og annen aktivitet, om enn med noe begrenset kapasitet.

– Da nedstengingen kom på nytt, tror jeg mange av oss kjente seg helt matte og fikk litt følelsen av å rykke tilbake til mars 2020. Samtidig har vi etter hvert fått god trening i dette, og blitt flinke til å snu om oppe i hodene våre. Nå var det bare å finne fram smittevernplakaten igjen, og så kan kirkene i alle fall holde åpent gjennom jula innenfor de gjeldende restriksjonene, sier hun.

Samtidig tenker den konstituerte biskopen på alle dem som nå har tøffe dager midt oppe i det som egentlig skal være en høytid fylt av håp og glede.

– Jula for mange handler om samholdets og fellesskapets høytid, men samtidig trekker vi oss litt inn i kjernefamilien, og særlig nå. Da kan det være ekstra utfordrende for dem som ikke har et sted som naturlig er deres, siden det er vanskelig å invitere en til. Så det å ha blikket for den andre, og hva man kan gjøre for dem blir enda mer viktig i år.

– Mange er også permittert, kanskje for tredje gang, og mister både lønn og det de har å gjøre. Selv er jeg heldig som har en fast jobb, men jeg kjenner på stor medfølelse og sympati med alle dem som står i en veldig utfordrende situasjon. Så tenker jeg på ungdommene, som har måttet bære mye av byrden gjennom pandemien. Skoler og studiesteder har blitt hardt rammet, og de er i en fase i livet der man skal bli kjent med nye mennesker, kanskje reise og oppleve verden. Alt det som er vanskelig å få til akkurat nå. Derfor syns jeg det er viktig at vi forsøker å holde fast i de ungdommene vi har, forteller dem at ting tross alt skal bli bedre, og at det ligger mye håp i det vi gjør nå – at vi stenger ned for at det raskere skal bli bra igjen, sier Alvsvåg.

[ Bjørn (14) skrudde på sjarmen – lanserte fergenavnet «Go’vakker Siri» (+) ]

Løfter fram lysglimtene

I den sammenhengen trekker hun også fram de gode verdiene som bor i oss, og som gjerne kommer enda bedre til syne når jula setter inn.

– Vi deler og gir til Frelsesarmeens julegryte, og til Kirkens Bymisjonens «Gled en som gruer seg til jul»-kampanje. Det er en god solidarisk holdning i samfunnet vårt som vi må holde fast ved, det at vi kjenner på at det gjør godt at man kan bidra med noe for andre. Nå må vi holde hjertet mykt selv om vi alle føler oss rammet, løfte hverandre og holde sammen. Det handler om å se de vi har rundt oss, og kanskje sitter det noen nært oss som har det vanskelig, og som ikke har hatt det før.

Selv er jeg heldig som har en fast jobb, men jeg kjenner på stor medfølelse og sympati med alle dem som står i en veldig utfordrende situasjon.

—  Kari Mangrud Alvsvåg

Og det er ikke alltid det er så mye som skal til for at ting skal føles litt lettere, mener domprosten.

– Jeg bor i Sarpsborg, ganske midt i sentrum, og ser ut på alle lysene som er tent i vinduer og gater. Disse små lysglimtene vi sender til hverandre, er med på å lyse opp veien for at vi skal komme oss gjennom dette sammen.

– I førjulstida har jeg kost meg masse med Julestemning-podkasten til Live og Ronny (Nelvik og Brede Aase, journ.anm.), og der snakker de om dette med «koselommer» – at ikke alt bare er kos hele tida, men at man finner disse øyeblikkene her og der, enten man er alene eller sammen – og bruker det for å stå imot det som er tungt, avslutter Alvsvåg.

[ Hilde Hagerup mistet pappa Klaus rett før jul: – Det å snakke om sorgen vi bærer når vi mister noen, er viktig (+) ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen