– De første årene var tøffe. Men etter 25 år er det likevel ikke lett å slippe taket

Tilfeldigheter gjorde at Shiv og kona Jiwani Jyoti Sharma endte opp med et spisested i Fredrikstad. Byens kjente restauranteier har lagt ned en enorm innsats med å bygge en sikker drift, og innvie tusenvis av gjester i indisk matkultur. Nå har sønnen Samrid (30) tatt over som daglig leder. Men Shiv Sharma er rask med å skyte inn at han fortsatt jobber med papirarbeid og andre ting:

– Når man har brukt 25 år på å jobbe opp restauranten, er det ikke lett å slippe taket helt. Når det er sagt – en av de viktigste brikkene i livet, og yrkeslivet, har vært min kone. Fra dag én har vi stått sammen om å levere de beste råvarene fra India. Hun har vært ansvarlig for kjøkkenet, jeg for restauranten generelt.

Satset på Fredrikstad

Duften av umiskjennelig indisk krydder fyller neseborene så snart du er innenfor dørene hos Mother India i Fredrikstad. Shiv og sønnen Samrid skal snart fortelle Dagsavisen Demokratens journalist om hemmeligheten bak restaurantens velsmakende retter. Om fremtiden, sterke familiebånd og hinduismens Shiva – men først historien om den unge inderen som i 1986 valgte å gå på en folkehøyskole ved Sognefjorden.

– Det første året i Norge ble i Balestrand. Selv om innbyggertallet var høyere enn det er i dag, og bokstavelig talt milevis fra den folkerike Punjab-regionen hvor jeg er født og oppvokst, trivdes jeg bra i tettstedet. På en folkehøyskole med godt miljø. Vi fleipet med at dagene gikk med til å se hvordan sola så vidt gikk opp og ned over fjelltoppene, ler Shiv.

Året etter gikk turen til hovedstaden, mer utdanning – og etter hvert egen virksomhet.

– Jeg valgte å bli hjelpepleier og jobbet tre år ved Majorstua sykehjem. Jeg ville skape vår egen arbeidsplass. Men å være partner i en virksomhet er ikke alltid like lett, derfor bestemte vi oss for å starte en dagligvarebutikk i Thorvald Meyers gate i Oslo. Det ble god butikk, men vi valgte å selge butikken rett før Rema 1000 etablerte seg i området, forteller Shiv Sharma, som virkelig hadde fått smaken på å drive egen virksomhet. Hvor tilfeldigheter førte ekteparet til Fredrikstad:

– I 1997 fikk vi en muntlig avtale på kjøp av et diskotek på Gjøvik. Men dagen vi skulle skrive kontrakt trakk selgeren seg. Samtidig så jeg at hjørnelokalet ved Lykkebergparken i Fredrikstad var til salgs. Svogeren min hadde allerede drevet sin egen Mother India-restaurant i noen år. «Jeg hjelper dere i gang», sa han. Og her sitter vi nå, riktig nok i et annet lokale enn der vi startet, men neste år kan vi feire 25 års jubileum. Vi stortrives, Fredrikstad har en fin befolkning.

[ Restaurantparets første møte med Fredrikstad endret alt ]

Henter kokkene i India

Begrepet 24/7 (24 timer i døgnet og sju dager i uka), brukes ofte om en kontinuerlig iherdig innsats – vi våger påstanden om at Shiv og Jiwan Jyoti Sharma de første årene med egen restaurant er nærmest beskrivelsen i Fredrikstad – når det gjelder arbeidsinnsats.

Shiv smiler:

– Ja. Jeg skal innrømme at de første årene var tøffe for oss begge. Men det er nå slik at man må jobbe hardt for å lykkes. I en periode hadde vi også restaurant i Sarpsborg, men to spisesteder i oppstartsfase ble for mye. Det var ingen vits i å telle arbeidstimer – i tillegg kjørte jeg tur retur Oslo to ganger hver dag.

– 15 timers dag i egen restaurant, og i tillegg 40 mil bak rattet hver dag?

– De første årene bodde kokkene våre i Oslo. Noe som betydde at jeg måtte hente dem på dagtid, og kjøre dem hjem ved midnatt. En nestenulykke gjorde at min kone satte ned foten for denne måten å jobbe på, dermed ble etasjen over restauranten omgjort til bosted for våre kokker.

[ – Jeg klarer ikke å bo på land. Når jeg våkner om morran må jeg kunne gå til rekka, se havet ]

– Hvordan finner dere gode kokker, med kunnskapen dere ønsker?

– Vi drar til India, er Shiv Sharmas konsise svar. Sønn og Mother Indias daglige leder, Samrid Sharma, mener likevel arbeidet med å finne gode indiske kokker har blitt enklere de siste årene:

– Ved å sjekke Instagram og Facebook-profilene finner man raskt ut kvalitet og kreativitet hos kokkene. Men når det er sagt, maten må smakes. I India spiser vi alt fra streetfood til mat på hoteller og eksklusive restauranter. Kjenner vi at maten utmerker seg, er vi raske med å spørre kokken om han har lyst til å flytte til Norge.

Storfamilien Sharma

Ekteparet Jiwan Jyoti og Shiv Sharma er stolte av sine barn. Med rette. Begge med utdannelse fra BI og mastergrader fra London og Oxford. Datteren Ashwarya har en lederstilling i Hewlett Packard med ansvaret for fem land. Svigerdatteren har mastergrad fra London innen Internasjonal Corporate law. I løpet av første kvartal neste år skal restauranten få en totaloppussing, og dørene åpnes til en ny cocktailbar i nabolokalet. Samrid, sammen med sin kone Sarita, skal nå løfte virksomheten videre.

– Da vi var barn, satt vi ofte i restauranten og gjorde lekser. Vi har sett hvor hardt mamma og pappa har jobbet for å komme dit vi er i dag. Resultatet av en slik innsats må ikke smuldre opp. Vi kunne selv velge hva vi ville drive med, men familiens prosjekt kan vi ikke slippe nå, sier Samrid.

– Familien er viktig, Shiv?

– Det viktigste. Jeg er så stolt av min familie. Spesielt min kone som har oppdratt våre barn, til og med den «yngste i flokken», restauranten Mother India. Vi bor alle under samme tak. Begge barna, svigerdatter, barnebarn, min kone og jeg. Samrid sier at jeg har blitt ti år yngre etter at barnebarna kom til verden, det må vel være positivt? Storfamilie … Ja, det er slik det skal være.

Samrid nikker:

– I India er det sjeldent du ser at barna flytter ut fra foreldrene sine. Vi tenker; Våre foreldre har oppdratt oss til å bli personene vi er, da skal selvfølgelig vi også hjelpe dem videre. Plassere mamma eller pappa i en omsorgsbolig eller eldresenter når de virkelig blir gamle, er ikke et tema for oss. Med hele storfamilien samlet i samme bolig har mine barn fordeler som mange andre ikke har. Flere voksne til å støtte, rettlede og guide på livets vei.

– Blir det noen gnisninger når dere lever mange og tett?

– Jo da, mellom meg og pappa. Vi kan jo ikke være enige om alt, gliser Samrid.

Plassere mamma eller pappa i en omsorgsbolig eller eldresenter når de virkelig blir gamle, er ikke et tema for oss.

—  Samrid Sharma (30)

Mother Indias spesielle ingrediens

Det indiske kjøkkenet er sammensatt og krydderbruken omfattende. India er verdens mest folkerike land etter Kina. På et gigantisk areal er det ikke rart at matrettene kan variere mye fra nord til sør, og øst til vest.

– Jeg har satset på mat fra Nord-India. Med retter bevart siden jeg åpnet for snart 25 år siden. Nummereringen på menyen er endret nå, men jeg vil tro mange vil nikke gjenkjennende hvis jeg sier; «rett nummer 48», smiler Shiv.

Samrid understreker gjerne variasjonene og den store matkulturen i India.

– Opprinnelsen avgjør. I Nord-India er rettene kraftige, men milde og medium i smak. I sør brukes det mye ris, sauser og sterke retter. På Mumbai-siden er det streetfood som gjelder. Derfor varierer smakene på ulike restauranter. Kokkene avgjør. Men hos oss har mamma og pappa hatt et ufravikelig krav siden starten i 1997.

– Hva er det?

– Alt krydder kverner vi selv, noe som gir den autentiske smaken. Uansett hvor lang tid prosessen tar. Krydderet skal være så ferskt som mulig.

Shiv skyter inn:

– Vi bruker fortsatt krydderblandingen som min kone Jiwani Jyoti har satt sammen. Vår spesielle ingrediens.

[ Madelen (17): – Pappa mente jeg burde valgt en annen linje, men jeg vil skru på fossildrevne biler ]

Hinduisme og karma

På bardisken i restauranten Mother India er det en stor figur av guden Shiva. I yogastilling mediterer en av de mest tilbedte guddommene innenfor hinduismen. Når vi spør Shiv om religiøse tradisjoner, lener han seg tilbake i stolen:

– Ja, jeg tror på Shiva. Han står for livet som kommer, og livet som går.

Ved spesielle anledninger drar gjerne Sharma til hindutempelet på Slemmestad. Familien er grunnleggende i hinduismen. Samrid forteller at det kommer tydelig fram i den daglige praktiseringen.

– Respekter dine medmennesker, ta vare på hverandre og de eldre. Karma betyr også mye for oss. Gjør du en feil vil det komme tilbake til deg, gjør du noe riktig kommer også det tilbake. Si alltid sannheten, selv om det kan føles bittert.

Familiebedriftens tretti år gamle leder kikker over til pappa Shiv.

– Jeg er opptatt av å ha respekt for eldre. Når det gjelder mine barn er ikke dette noe vi setter oss ned rundt bordet og lærer, men de skal se. Hvordan jeg respekterer og behandler mine foreldre – på den måten blir det naturlig for dem å ta verdiene videre.

Tradisjonsmat fra to kulturer

I storfamilien Sharma holder man på to kulturer. Indisk og norsk. Hver julaften samles familie og venner rundt bordet. Shiv og Samrid har ansvaret for pynting og tilbereding av julematen.

– La meg gjette. Det serveres flere tradisjonelle kyllingretter og rispudding til dessert?

Begge ler:

– Nei nei, på julaften er det ribbe som gjelder. Jeg er glad i tradisjonell norsk julemat, smiler Shiv Sharma.

– I førjulstiden er alltid mine kone og jeg ute to-tre ganger og spiser juletallerken.

På julaften er det ribbe som gjelder.

—  Shiv og Samrid Sharma

Samrid Sharma har store sko å fylle. Tryggheten er at pappa Shiv bistår i den store endringsprosessen.

– Det er ingen av våre gjester som trenger å bekymre seg. Vi skal holde på den gode stemningen og kvalitet på maten. For meg er det viktig at alle tolv ansatte jobber som en familie, en positivitet vi tror smitter over på våre kunder. Mother India er kulturbærer ved å servere indisk mat. Selv om det nå igjen er en tung periode med nye og uventede koronatiltak. Avbestillingene renner inn. Færre gjester betyr færre vakter for våre ansatte.

Shiv Sharma betrygger sønnen:

– Investeringene er store, så det blir ingen ferie på meg i nær framtid.

[ Kronikk: Jeg tror forskjellssamfunnet rykker nærmere for oss alle ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen