Nyheter

Det lønnsomme matriarkatet

I senter av bikuben bor det ei dronning. Samfunnet hun styrer kan sammenlignes med et velsmurt maskineri. Det fungerer. Skikkelig godt.

Det summer. Intenst. Det er lurt å ikke stå rett foran kubene, for selv om det er fredelige bier som holder til her, er de på oppdrag. Og litt irriterte kan de bli, dersom de blir oppholdt.

Birøkting er en stadig mer populær hobby. En ting er honningen. En annen ting er bienes plass i naturens kretsløp. Men for damene i Fredrikstad Birøkterlag handler det om så mye mer. Så mye, mye mer.

– Biene kan ikke høre, men vi snakker til dem.

– Fine jentene, sier vi.

Anne-Marie Brekke, Elin Anita Sollie og Gerd Berit Utgård har tatt med seg både lærejenta Mette Hagtorn og Demokraten-journalisten ut på lagsbigården i Borge i Fredrikstad. Medlemmer i birøkterlaget har ofte egne kuber, men de har også noen de samarbeider om å stelle med, og det er disse som utgjør lagsbigården. Den er primært opprettet for kurs og læring av nye medlemmer.

Her står flere kuber, noen skikkelig høye, i utkanten av en eng som vokser vilt. Blomster og trær. Et mekka for biene.

Birøkterdamene er nesten som antropologer. Jada, det er vel og bra at hver kube kan produsere opptil 50 kilo honning. Men det er bienes liv og virke som virkelig interesserer dem. Det er det å overvåke det kompliserte livet i kuben, fra vår til høst, som trekker dem ut hit.

Birøktere ved siden av bikuber, gestikulerer og forteller

Et komplett samfunn

– Alle arbeiderbiene er hunner. Hannene er bare casanovaer, spøker damene.

I fullt birøkterutstyr, med hatt og slør, og helst gummistøvler, åpner de kube for kube. Inspiserer. Finner de dronningen? Er det egg her?

De noterer det de finner interessant, og mens de forteller danner det seg et bilde av den komplekse lille verdenen som utspiller seg på rammene i kuba.

Dronninga kan i perioder legge to tusen egg per dag. En bie produserer ikke mer enn om lag en teskje honning i løpet av sin levetid. Biene har ulike oppgaver etter hvor gamle de er. Noen av de er vaktbier som passer på inngangene. Andre sørger for å holde kuben fin og ren. Og noen kan dra opp til tre kilometer unna for å hente nektar som skal bli honning, og pollen som er protein til bieyngelen.

Det er et helt samfunn, hvor alle må bidra for at balansen skal opprettholdes. Hannbiene, som kalles droner, befrukter dronninga. De er altså ikke bare casanovaer. Dersom for eksempel dronningen skulle finne på å forlate kuben, er det dronene som sørger for å befrukte en ny dronning. Men det kommer vi tilbake til.

Nærbilde av bier på rammen i en kube

– Det dronene gjør, er å prøve å parre seg med dronningen. Ellers går de rundt og spiser honning, og like mye som det seks arbeidere gjør. På høsten kommer droneslaget. Det er ikke mer behov for dronene, så derfor blir de rett og slett kastet ut, forteller Anne-Marie, mens hun møysommelig løfter opp rammer og leter etter egg.

– Jeg så en gang to bier dytte en drone over kanten.

Gjennom sommeren arbeides det jevnt og trutt. Sommerbiene lever i 4-6 til uker. Så, når året går mot hell, er det noen av dem som gjør seg klare til siste, men kanskje viktigste oppgave.

De skal holde dronninga varm gjennom vinteren.

De sitter i en klase, med dronninga innerst. Biene bytter på hvem som er ytterst, så de hele tiden holder på varmen.

– Når vi åpner kubene på våren, ser vi de gamle og hårløse biene. De bare venter på avløsning, sier lagsleder Gerd Berit.

To birøktere inspiserer en ramme fra en kube

Dronningen befaler

Det summende fellesskapet er stort. Noen ganger blir det også litt vel stort. Da kan dronninga finne på å ta med seg halve populasjonen og stikke sin vei. Sverme, som det kalles.

Det vil birøkterdamene helst unngå. Tap av bier er tross alt tap av honning også. Derfor passer de nøye på at alt er som det skal. Er det for folksomt, kan de dele kuben og lage et nytt bifolk i en annen kube, og tilsette en dronning. Finner de en tullekopp, fjerner de den.

En tullekopp? Anne-Marie oppklarer.

– Det er en påstarta dronningcelle. Biene driver og trener litt, kan du si. Vanligvis blir det ingenting, da.

Når dronningen svermer med gjengen sin, kan de også ende opp med å slå seg til ro på steder de ikke er velkomne. Da rykker ofte birøkterlag ut for å flytte svermene. Dette tar tid. Derfor prøver de altså heller å være i forkant.

Bilde av en potensiell dronningcelle på en bikuberamme

Etter noen timer er alle kubene inspisert. Birøkterdamene virker fornøyde, det ser ut til at det meste er som det skal. I tur og orden går de langs etter enga og til den lille bua der de henger fra seg draktene. På benken utenfor dukker det opp kaffe og noe å bite i. De setter seg, har fortsatt litt tid til å prate om biene.

De forteller om forskjellen på lynghonning og sommerhonning. Honningen får forskjellige egenskaper og smak ut i fra hvilken type blomsternektar biene har hentet. Når biene henter nektar, tar de også med seg pollen. Slik bidrar de til kretsløpet.

Tilbake i kuben tømmer de den lille honningmagen sin for nektar i kubens celler. Når dette blir honning, og den er tørr nok, høstes den av birøkteren. Eller slynges, som det heter.

De forteller også om dronninggele. Den spesielle maten som biene gir til én utvalgt larve. Som gjør at det som kunne blitt en vanlig arbeiderbie, blir dronninga av hele kuben. Matriarken.

Fire kvinner sitter ved et piknikbord og drikker kaffe

Vi kan bidra

Alt dette interesserer nå folk over hele Norge. Mange sender mail til birøkterlagene om kurs. Av og til inviterer de nysgjerrige med på besøk på bilagsgården. Andre ganger holder de praksis for dem som blir hekta. Praksisen i bigården er viktigst, og gode mentorer. Feil vil man gjøre uansett, forteller de, men det er viktig å ha kunnskap for å hjelpe biene med å ha et godt kubeliv.

Det har vært diskusjoner om hvorvidt tambiene, eller honningbiene, utkonkurrerer villbier og humler. I 2016 skrev Forskning.no om en studie som viste nettopp dette. Men, studiene viste også at dess mer villblomster det var i et område, jo mindre ble konkurransen. Dette vet damene.

– Humlene er ute tidligere enn biene. De har også lenger tunge, og når inn til blomster ikke biene gjør.

– Hageeiere kan gjøre en forskjell. Ha rotete hager! I hvertfall et hjørne.

– Hev gressklipperen, og la hvitkløveren stå.

Birøkter står ved kube. I bakgrunn vokser det vilt i enga





Mer fra Dagsavisen