Første kvinne i statsministerstolen

Aaslaug Aasland, Norges første kvinnelige fungerende statsminister og den første kvinnen her i landet som bestyrte et departement, var også opptatt av de nære ting.

– Å stelle med mennesker, det å komme et annet menneske inn på livet, det er vel det mest interessante og mest givende som finnes, svarte hun da en journalist, på 60-årsdagen hennes, spurte henne om meningen med livet.

I dag står ordene skrevet på minnestøtten av Aasland, plassert utenfor Sandes Rådhus. Det var medlem av historielaget i Sandnes, Arne Hove, som tok initiativ til å reise Aaslands bauta på kvinnedagen i 2013. Han står også bak navnet på plassen, "Aaslaug Aaslands plass", i Sandnes sentrum.

Sosiale spørsmål

Pioneren ble født inn i et radikalt og frisinnet hjem 11. august 1890 i Sandnes. Morfaren drev en spinneriforretning, som han etter hvert overlot til faren hennes. Da faren ble syk og døde bare 46 år gammel, ble det ekstra mye å gjøre for Aaslaug som hjalp til i butikken.

Hun var glad i å arbeide, men skole likte hun dårlig. Etter grunnskolen tok hun arbeid som kontordame på et advokatkontor. Etter en stund fikk hun ny motivasjon til å fortsette skolegangen, og dro til Oslo, der hun i 1911 avla eksamen ved Kristiania Handelsgymnasium. Veien gikk videre til jus ved universitetet, og avlagt juridisk embetseksamen i 1922.

– På grunn av sitt store engasjement for sosiale spørsmål brøt Aasland med sin lovende advokatkarriere, forteller Hove.

Aasland var i perioden 1924–1931 leder for sosiale kurs i Oslo i regi av Norske Kvinners Nasjonalråd (NKN).

– På sosiale kurs var det orientering om alle de daglige gjøremålene en kvinne ble stilt overfor i hverdagen den gang. Kursene var forløperen til Sosialhøgskolen, opplyser Hove.

Norske Kvinners Nasjonalråd (NKN) var blitt stiftet av kvinnesaksforkjemperen Gina Krog i 1904. Organisasjonen kjempet for kvinnelig stemmerett, kvinners rett til fritt valg av utdanning og yrke, og kvinnelig representasjon på Stortinget. Personlig var Aasland svært engasjert i kvinnekampen.

«Det er klart at de samme lover som gjelder for det enkelte menneske og for det enkelte hjem, også gjelder i samfunnet. Hvordan tror De det ville være i hjemmene, dersom det bare var fedre der?» siteres Aasland i boken «Fast Plass – Norske kvinner på sokkel».

Frontfigur

Fra 1931 til 1936 arbeidet Aasland som inspektør ved Landskvinnefengselet. Institusjonen fungerte også som tvangsarbeidshus for kvinner, der løsgjengere og fattigfolk ble brakt inn. Den opprinnelige hensikten med tvangsarbeidshus, eller såkalte tukthus, var å gjøre "arbeiderne" til nyttige medlemmer av samfunnet.

15. mai 1945 tiltrådte Aasland direktørstillingen ved Bredvedt kvinnefengsel, som etter frigjøringen ble omgjort til fengsel for kvinnelige landssvikere. Etter bare noe måneder tok hun permisjon herfra, da hun av statsminister Einar Gerhardsen ble spurt om å være konsultativ statsråd for Sosialdepartementet.

– Fartstiden i fengselet ga nok Aasland mye kunnskap som hun tok med seg videre i arbeidet som sosialminister, sier Hove.

Det var Sven Oftedal som var minister da Aasland kom inn i Sosialdepartementet. Etter kort tid ble han syk, og Aasland overtok statsrådsrollen. Noen offentlig ministertittel fikk hun imidlertid ikke før tre år senere. Fordi hun var kvinne, ble Aasland møtt med en del skepsis i starten. Men det var før hun fikk vist frem hvor verdifullt arbeid hun faktisk gjorde.

– Takket være sin store menneskelighet, sjarm og sosiale vilje ble Aasland en frontfigur i norsk sosialpolitikk, forteller Hove.

Nye lover

Det første statsråd Aasland gjorde, var å arrangere hjemreiser for 28.000 finnmarkinger som hadde evakuert under andre verdenskrig. Deretter avviklet hun fangeleirer og sendte krigsfanger tilbake til deres respektive hjem.

Med Aasland ble også en rekke lover fremmet. Både ny lov om trygdeordning og ny lov om barnetrygd ble innført. Mens hun var statsråd, ble også 1. mai og 17. mai innført som fridager, i tillegg til at det kom diverse lover om pensjonsordninger for militære og sjømenn.

At Gerhardsen gikk av etter sin andre periode i regjering, betydde ikke slutten for Aaslands politiske karriere. Da Oscar Torp dannet ny regjering i 1951, ble Sandnes-kvinnen med videre. Hun tok over for Kirsten Hansteen, Norges første kvinnelige regjeringsmedlem, og ble minister for Sosial- og helsedepartementet, før hun to år senere fungerte som Norges første kvinnelige statsminister i Torps fravær.

Oppslukt av arbeidet

Selv om Aasland ikke nødvendigvis var klar for å slutte i jobben, fikk hun i 1953 innvilget «avskjed i nåde» på grunn av en mer og mer påtrengende leddgikt. Interessen for samfunnsspørsmål, spesielt sosiale saker, tok hun med seg inn i pensjonisttilværelsen.

– Aasland var nøktern, målrettet og genuint opptatt av de svake i samfunnet, sier Hove om den kvinnelige politikeren.

Aaslaug Aasland døde i 1962, 72 år gammel. Urnen er i senere tid overført til Sandnes.

Kilder:

Arne Hove: Aaslaug Aasland. En politisk pioner. Arbeiderhistorie.no. / Årboken til Sandnes Historielag.

Hilde Herming: Fast Plass. Norske kvinner på sokkel. Forlaget Press AS, Oslo, 2017.