Vi gir Alt for Norge på nasjonaldagen

Kjære leser. Dagen før dagen må det selvsagt handle om nasjonaldagen. Og spesielt til dere som - enten frivillig eller etter mye press skal holde tale for dagen - serverer jeg noen velmente tips. Fra A til Å. Og husk: neste år fyller grunnloven 200 år!

A Alt for Norge. Ingen tale 17. mai uten ta med «Alt for Norge». Det valgspråk, eller motto, kong Haakon VII valgte da han i 1905 ble tildelt Norges trone. I statsråd 21. september 1957 overtok kong Olav V tronen, og meddelte at han videreførte det samme valgspråk. Etter hans død, 17. januar 1991, meddelte kong Harald V i statsråd ved midnatt samme dag at også han ville nytte det etablerte valgspråket.

B Barnas dag og Norges Bursdag som overgår selveste julaften i spenning og forventning. I over 140 år har skolebarn sunget nasjonalsangen vår, «Ja, vi elsker dette landet». Teksten ble skrevet av Bjørnstjerne Bjørnson i 1859. Og først kalt «Norsk Fædrelandssang». Fire år senere skrev søskenbarnet hans, Rikard Nordraak, melodien. Og tradisjonen med å kle seg i bunad begynte for litt over 100 år siden. Disse bunadene var inspirert av folkedrakter som norske bønder brukte på 1800-tallet. Nå glitrer det mer i sølv og lukter mindre møkk. I hvert fall på starten av dagen.

C Chickelacke er navnet på det rop som synges under russefeiringen - russens virkelige stambrøl - og ble første gang hørt i Oslo i 1934. Og den «avanserte» teksten lyder:

Chickelacke, chickelacke, show, show, show;

Bummelacke, bummelacke, bow, bow, bow.

Chickelacke, bummelacke, jazz bom bøh;

Julekake, julekake, hjembakt brød

D Drill og korps - uten militærparader - er kjennetegnet på feiringen av den norske nasjonaldagen. I Norge ble det dannet amatørkorps for menn allerede på 1870-tallet, mens det første guttekorpset kom i 1901. Først i 1956 fikk norske jenter formelt adgang til å delta i skolekorpsene. Musikkorps spiller en sentral rolle i feiringen av Norges grunnlovsdag 17. mai, og Norge er det landet i verden med flest aktive korpsmusikere i forhold til folketallet. Tegner Thores illustrasjon som antyder en fremtid uten korps blir forhåpentligvis aldri en realitet.

E Eidsvollsbygningen og hendelsene som fant sted der 17. mai 1814 er utgangspunktet for all senere 17.mai-feiring. Den store saken 17. mai var kongevalget. Selve Grunnloven var vedtatt i sin endelige form dagen før, den 16., og underskrevet av presidentskapet, selv om dokumentet ble datert den 17. I første paragraf stod det at den nye, selvstendige staten var et monarki.

F Flaggdagen. Tradisjonelt i rødt, hvitt og blått. I det flerkulturelle Norge er det gitt åpning for flagg i andre farger og nasjonaliteter enn det norske. Ved frigjøringen 8. mai 1945 ble flagget et ekstra sterkt symbol på Norges frihet.

G Gleden er i høysetet 17. mai. Både hos liten og stor. Og om kvelden i år kan vi hvile slitne ben foran TV-skjermen med den internasjonale Melodi Grand Prix-finalen fra Malmø. Og hvor trønderjenta Margaret Berger kanskje setter kronen på verket og drar hjem norsk seier på selveste nasjonaldagen.

H Hurra for dagen. Ingen vinker som kong Harald fra Slottsbalkongen 17. mai. Han har en travel jobb slik at alle i barnetoget skal føle at det er nettopp dem kongen hilser til. 17.mai er også en viktig hattedag for det kvinnelige innslaget i kongefamilien. Her kan både dronning Sonja og kronprinsesse Mette-Marit få så hatten passer av motepolitiet. For kronprins Haakon og kong Harald er det enklere. De bærer begge standsmessig sjakett og flosshatt på slottsbalkongen 17. mai.

I Is-dagen.17. mai er den dagen i året da vi spiser mest is i Norge. Da får vi i oss mellom fem og ti ganger så mye is som en vanlig vårdag.

J Johan Sverdrup var statsminister i perioden 1884–1889 og blir ofte referert til som «den norske parlamentarismens far». Derfor hører Sverdrup med i enhver seriøs 17. mai-tale.

K Kongerekken: Den norske kongerekken starter med Harald Hårfagre, som samlet de norske småkongedømmene til ett rike mot slutten av 800-tallet. Fra 1536 til 1814 var Norge underlagt dansk styre, mens landet var i personalunion med Sverige fra 1814 til 1905.

L Leikaringer - noe ekte og særnorsk (?) har en stor dag 17. mai. Leikarringen Norge (Noreg) ble stiftet 11. november 1924 som en del av Bondeungdomslaget i Drammen. Skål for det, Drammen!

M Morgenreveljene starter tidlig 17. mai. Torsnes Brass er først ute med revelje allerede klokken 06.15. Og deretter går det taktslag i taktslag over hele distriktet.

N Nordmenn og 17. mai er noe helt spesielt, men hør: Innvandrere feirer 17. mai like mye som nordmenn. Ni av ti ikke-vestlige innvandrere feiret 17. mai i fjor. De er like positive til feiringen som etniske nordmenn, viser en undersøkelse.

O Omsorg, respekt for hverandre, raushet og toleranse er honnørord som definitivt gjør seg på 17.mai-dagen. Samt naturligvis å dele verdighet, trygghet og frihet med innvandrere.

P Pølser er nasjonalretten for liten og stor på nasjonaldagen. Vi spiser 16 millioner pølser på 17. mai. I snitt kommer hver innbygger til å sette til livs mer enn tre pølser på nasjonaldagen. Så ikke noe snikk-snakk, gi meg en Øivind Karlsen, takk. Med sterk sennep.

Q Quo vadis er latin og betyr «Hvor går du hen?» Dette er det nok mange småtasser med gnagsår som spør mamma og pappa om gjennom en lang dags ferd.

R Restaurantene - hvor det ifølge siste undersøkelse fra Mattilsynet begås ulovligheter ved syv av ti utesteder - går så det suser 17. mai. Med fulle lokaler, kald mat og elendig service.

S Sløyfe. Det store spørsmålet hver eneste morgen på nasjonaldagen: hvor skal 17. mai-sløyfen plasseres. Riktig svar: på venstre side.

T Tradisjonsrike sanger fremført av våre flotte sangkor er selvsagt Norges nasjonalsang. Og det som for mange er den uoffisielle nasjonalsang nummer to, Norge i rødt, hvitt og blått.

U Unionen mellom Sverige og Norge var en forening mellom de to kongerikene Norge og Sverige fra 1814 til 1905, da de to landene besto som separate, selvstendige stater, men i personalunion med én felles monark.

V Været er et heftig tema hele året, men aller mest 17.mai. Noen år har det vært for varmt med bunad, mens andre år har 17. mai-toget gått mellom høye brøytekanter i deler av kongeriket. 1980 ble den varmeste 17. mai som er målt flere steder i Sør-Norge. I 1989 ble derimot 17. mai en søkkvåt opplevelse og fikk plass i værhistorikken som en av de våteste noensinne.

W Henrik Wergeland (1808-1845) var en av de første som jobbet for å gjøre 17. mai til en festdag. Han holdt den første 17. mai-talen i 1833. Han skrev også den første nasjonalsangen for barn, «Vi ere en nasjon vi med». Wergeland ble kalt «17. mai-kongen» mens han levde.

X Xylofon er et slaginstrument som setter prikken over i-en for ethvert musikkorps. Ikke minst fordi utøveren gjerne er en dyktig såvel som fager jente.

Y Ytringsfriheten hylles på nasjonaldagen. Ytringsfrihet er den friheten alle mennesker har til å gi uttrykk for det de mener.

Z Zareptas krukke er et uttrykk som i dagligtalen benyttes som et bilde på utømmelige kilder. Og det må være et godt bilde på 17.mai-dagen.

Æ Ære være de som sørger for at vi får en fin og verdig feiring i Fredrikstad. En spesiell hilsen til årets leder i 17.mai-komiteen Camilla Sørensen Eidsvold som med sitt etternavn er mer enn kvalifisert til å gjøre denne jobben.

Ø Øverlands «Til kongen» ble ett av symbolene på norsk motstandsvilje under krigen og får fornyet aktualitet hver eneste 17. mai. Takk til Arnulf.

Å Å som jeg gleder meg til 17. mai. Ha en fin dag.