Med opptaker i skjortelommen

Etter at konstituert leder Trygve Aas Olsen ved Institutt for Journalistikk (IJ) fikk - trodde en - siste ord i disputten mellom Demokraten og IJ, så satte også denne avis sluttstrek. Spørsmålene knyttet til hvorvidt det blir dyrere eller ikke å leie enn å eie - og om noen IJ-medarbeidere skvises ut ved flytting til Litteraturhuset - burde nå være skikkelig belyst. Og at flytteprosessen var udemokratisk erkjenner selv Aas Olsen. Men påpeker naturligvis at dette skjedde - altså det udemokratiske - før han selv ble konstituert i lederjobben. Med andre ord mener han tydeligvis at sykmeldte IJ-leder Frode Rekve må ta ansvaret. For nu går alt så meget bedre. Skal vi tro på det?

Og Demokraten tar til etterretning opplysninger fra IJ-ledelsen om de reelle utgifter ved å leie kontra eie er rimeligere. Så rart det enn kan høres ut. Dette var tall som var ukjente for avisen da kommentaren ble skrevet. En kan imidlertid stille spørsmål ved hvor interessert IJ-ledelsen uansett var ved fortsatt virksomhet i eget hus. Mulige leieeinntekter har en åpenbart ikke vært interessert i.

Nok om det. Det underlige er at IJ-lederen kun hefter seg ved Demokratens påståtte løgnaktighet. Og ikke er interessert i det mer grunnleggende og prinsipielle spørsmål som også ble reist. Noe som han begjærlig skulle (be)gripe. Når IJ-senteret erstattes med vesentlig mindre arealer og en tynnere stab hvor tungvektere forsvinner - frivillig eller ufrivillig - står en foran radikale endringer i instituttets innhold. Her burde ikke minst IJ-ledelsen selv komme med synspunkter for å bringe IJ-debatten videre i et mer konstruktivt leie.

Men det gjenstår: er Trygve Aas Olsen rette mann i denne sammenheng? Jeg tviler etter den opptreden han har vist. Samtidig som han beskylder Demokraten for slett moral og manglende presse-etikk, opptrer han på en måte som burde frata ham retten til å ta ordet presseetikk i sin munn. Demokraten bestemte seg i utgangspunktet for å legge et lokk over det groveste utslag i IJ-lederens oppførsel. Eller mangel på sådan. Og det med henvisning til Vær varsom-plakaten: «Opptre hensynsfullt i den journalistiske arbeidsprosessen. Vis særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser. Misbruk ikke andres følelser, uvitenhet eller sviktende dømmekraft.»

Men det er nå en gang slik at i pressen er det ofte like tett som en sil. Og både fagbladet Journalisten og kollea FB har fått tak i en mail som Aas Olsen sendte blant annet til medarbeidere i Demokraten etter et møte.Og hvor det i mailen skrives:

«Jeg visste jo at dere ikke ville beklage eller innrømme noe som helst, jeg ville bare høre dere si det. Det var interessant: Særlig da dere (ja, det var vel bare Tomm) innrømmet at 2,5 millioner er mer enn 533.000 – men at det likevel ikke var feil av Arne å skrive det motsatte. Like interessant var det å høre Helge si at Arne ikke var bevisst da han skrev.

Heldigvis tok jeg opptak av samtalen på min Iphone, som lå i skjortelommen. Jeg er usikker på hva jeg skal bruke det til. Som eksempel i et kurs om presseetikk? ”Her er redaksjonen som ikke vil rette opp en påstand om at en halv million kroner en mer enn to og en halv million.” Eller som nachspiel-underholdning?

Vi får se. Interessant var det i alle fall. Jeg kommer ikke til å sende dere flere debattinnlegg om denne saken nå, med mindre dere skriver noe. Men siden dere nekter å rette opp feilene, vurderer jeg å sende den redegjørelsen som dere fikk til ordføreren i Fredrikstad og en del andre personer jeg har snakket med om IJs situasjon i det siste. Det er viktig for meg at de har riktig informasjon.»

Men mest av alt falt jeg for hans sluttreplikk: «Hvis dere bruker denne typen etikk og moral også hjemme så synes jeg synd på konene og barna deres.» Dette utsagnet vil egne seg ypperlig på en nachspiel-underholdning for lettere animerte journalister på kurs. Og som strengt tatt burde holdt seg hjemme hos sine koner. Slik vi Demokraten-medarbeidere, som ikke har råd til IJ-kurs, pent må være!

Skal en ta en slik mann på alvor? IJ-styret er åpenbart ikke beklemt over å ha Trygve Aas Olsen som fungerende leder. Det burde de være. Jeg frykter at han kan rive ned den tillit IJ har bygd opp gjennom mange år i løpet av kort tid. Kan styret leve med å ha en leder som tar opp samtaler uten å informere de som deltar i møtet? Som truer med å bruke opptaket som kurs i presseetikk?

Han av alle? Og som skal sende redegjørelser til ordfører og andre personer? Hvem det nå måtte være? Når han i fagbladet Journalisten blir konfrontert med nevnte mail sier han dette ble skrevet spøkefullt. Aj, aj så ynkelig. En kan mene mye om Aas Olsen, men å forbinde noe som helst spøkefullt og humoristisk med mannen tror jeg de færrste gjør. Han prøver derimot å slukke den brann han selv har tent.

Jeg skal nødig hisse opp Trygve Aas Olsen der han på ferie sitter med sitt 300 millimeters Nikon-kamera i Afrikas villmark.Han tok nemlig anstøt når jeg blant annet betegnet ham som «rabiat», «ut av fatning» og «indignert». Men det skal han vite: jeg ville brukt langt kraftigere uttrykk hvis jeg hadde lest hans mail før jeg kom med de nevnte karakteristikker.

Nå nøyer jeg meg med å sitere Georg Apenes sin velkjente tirade mot partikollega Martin Engeset: - Jeg synes han er massivt udugelig, jeg synes han er inkompetent, selvopptatt, bornert (begrenset, innskrenket, trangsynt , red.anm).

PS: Trygve Aas Olsen fremstiller seg selv som forvalter av den høyverdige etikk og gode moral i norsk presse. Men han var - bare for å nevne det - også mannen som etter to år i Dagbladet «takket» sin tidligere arbeidsgiver med bok om at dårlig ledelse og stort alkoholforbruk var forklaringen på Dagbladets nedgang. Dagbladet-kommentator Esten O. Sæther på sin side kalte Aas Olsen for en surmaget leder i de to årene han hadde den jobben i Dagbladet.

Det er ikke umulig at Sæther har rett. Det er ikke det!