Navn i nyhetene

Vil kjempe resten av livet for å redde Oslofjorden fra giftmudder

Han er 75 år og nyreoperert, men Knut Chr. Hallan lenker seg gjerne fast på en båt i stiv kuling midtvinters når det bidrar i kampen for en ren Oslofjord.

Hvem: Knut Christian Hallan (75)

Hva: Miljøaktivist og Oslofjord-ansvarlig i miljøorganisasjonen Neptune Network

Aktuell: Arbeider mot planene mot sjødeponi av giftholdige muddermasser i Oslofjorden

Hei Knut! De siste månedene har vi lest spaltemeter opp og ned om aksjoner dere har gjennomført mot prøvemudringen i Borg Havn. Men hvem er egentlig Knut Christian Hallan?

– Jo, det er faktisk litt morsomt siden jeg skal tilbake til Sarpsborg og holde appell på onsdag. Men jeg er utdannet diplomøkonom fra BI med ekstra emballasjeutdannelse, og var markedssjef i kartongdivisjonen i Sarpsborg Papp. Jeg pleide å kalle meg «pappskalle». Og jeg var så så langt unna miljøspørsmål som det går an.

Hva skjedde?

– Jo, det var 2. mai 2006. Da hadde Oslo Havn et godsnakke-møte med vellene rundt Malmøykalven om at mudringsprosjektet i indre Oslo Havn skulle gå kjempegodt, og at det ikke var noe å bekymre seg for. De viste en tabell fire over målebøyer rundt deponiet, som skulle slå ut hvis sikten ble dårlig fordi slammet spredde seg. Alle målingene var innenfor tillatte grenser. Jeg tok ordet og spurte om det gjaldt bøye nummer fire også, og de svarte ja, nummer fire også. Den gangen bodde jeg ved Ulvøya og var ute med båt hele tiden, så jeg visste jeg at bøye nummer fire var ute av drift. Den lå på land på Husbergøya, en naboøy til Malmøykalven. Da ble jeg gira.

Og derfra rullet det på?

– Ja. Jeg startet Folkeaksjonen mot giftdumping. Sto på Egertorget hver lørdag og samlet inn 33.000 underskrifter. Da hadde jeg et badekar med vann og en bøtte med slam, som jeg øste oppi badekaret. På tre sekunder var badekaret helt svart. Jeg husker at jeg ikke hadde hansker på første gang jeg håndterte mudderet, hendene ble helt svidd og jeg måtte smøre dem lenge etterpå. Etter hvert fikk jeg profesjonell hjelp av Neptune Network, og ble med der.

Men du. Som du selv har sagt, er du ingen ungdom, og du sliter med helsa. Likevel lenker du deg til båter midtvinters i stiv kuling?

– Vi har en livsregel; Courage to act. At man tør å gjøre noe. Men vi er motstandere av ytterligheter, og 99 av hundre ganger når politiet anmoder oss om å avslutte har vi alltid gjort det i rimelig tid.

Og gang nummer hundre?

– Da satt jeg i en 16 meter høy mast på en kran over Malmøykalvdeponiet og filmet at de dumpet gift rett ut i fjorden. Det var i februar 2006, og det var dritkaldt. Men vi hadde en jolle, fulgte med, filmet, og fikk med Miljødirektoratet om bord. Alt ligger ute på You Tube og i Brennpunkt-filmen Lillebror ser deg.

Som førte til rettssak og dommer for de involverte.

– Ja. Da vi fulgte operasjonen i Oslofjorden i 2006, avslørte vi at de åpnet disse splittlekterne og dumpet gift i fjorden på natten og flere andre avvik, og tok dem i direkte løgn. NGI ble dømt i tingretten, men frikjent i lagmannsretten. Og Secora, tidligere Kystverkets mudringsverk, fikk millionbot.

Det er lett å tenke at klimaaktivisme oftest utføres av ungdommer?

– Ja, det kan du si! Neptune Network er startet av to tidligere Bellona-medlemmer. Frank-Hugo Storelv og Rune Haaland som stiftet Bellona sammen med Frederic Hauge i sin tid. De har tyngde og erfaring, Neptune Network opererer jo i flere områder, som Sellafield er et eksempel.

Dere sier dere ikke er imot mudring, men at de giftholdige massene ikke kan lagres på sjøbunnen. Hvorfor ikke, når flere instanser mener det er trygt?

– For å sitere tidligere byrådsleder i Oslo Rune Gerhardsen, som var ihuga motstander av giftdumpingen: Prøv å helle en halvliter pils i vannet og ta den opp igjen. Eller dekke den til med sand. Poenget er at for å kunne pumpe mudderet ned i sjøen med et rør, må de blande det med 70 prosent vann, det blir ei tynn suppe. Det er teorien også ved Møkkalasset og Svaleskjær, hvor de planlegger å dumpe giftmudderet nå. Så skal det giftige mudderet dekkes over med det de mener er rene muddermasser. Da vi var der ute i november, filmet vi hva de gjorde, og det er helt tydelig at de har brukt akkurat samme metoder som i 2006.

Hvordan er det i det hele tatt mulig føre noe ned gjennom vann i et rør? Det går jo imot tyngdekraften?

– Nettopp. For å få giftsuppa ned til bunnen, trengs det enorm kraft. I tillatelsen står det at det skal føres ned i rør ved hjelp av tyngdekraft, men det er jo umulig. Den pumpa de bruker er så kraftig at den kan skyte en vannstråle 200 meter. Når den suppa pumpes mot bunnen, vil den ikke legge seg der, det blir en giftsky. Og kan i alle fall ikke tildekkes med et nytt lag mudder

Du har blitt 75 år, og har vært åpen om at du ikke er frisk. Når tenker du at nok er nok, at du vil gi deg?

– Jeg skal slåss for denne saken resten av den tiden jeg har igjen. Jeg har hatt noen tanker rundt livet mitt, jeg har hatt et fantastisk liv, og har blant annet seilt Færder-seilasen 21 ganger og kjørt Monte Carlo 16 ganger. Jeg har kjent kona mi i 60 år og vi har vært gift i 53 av dem. Jeg har fått lov til å holde på med tingene jeg tror på. Det kan ha vært slitsomt noen ganger, men jeg får voldsom støtte fra familien.

Du står ikke på barrikadene for din egen del?

– På ingen måte. Dette gjør vi for neste generasjon. Jeg kan sette meg ned og se Netflix jeg, det handler om å bevare fjorden for dem, for at de skal kunne bade på Hvaler og spise det de måtte få av fisk. Jeg er engasjert i trebåter og har en knarr jeg låner ut til ungdommene i Son, med mål om at de skal overta kulturinteresse for trebåter, og vi arrangerer trebåtfestivaler og seilaser for dem. Da jeg selv var guttunge tilbrakte jeg mange somre Skipperhuset i Bølingshavn. Jeg tenker at neste generasjon må få oppleve en ren fjord hvor de kan ta i en bøye, tau eller badetrapp uten at det bare er slim og gørr. Og at vi må få oppleve at ungdommen får glede av det.

Hvordan tenker du om politikken i dette?

– Jeg er høyremann så det holder og er ikke imot utvikling Borg Havn. Men dette er en miljøsak og ikke en transportsak. Hvis vi ikke kan få bevilget de pengene som trengs for å gjøre det ordentlig, må vi heller vente. Eller så må de bedriftene som skal bruke skipsleden være med på spleiselaget hvis det er viktig for dem å få inn større båter. Om prosjektet koster en milliard, hva så? Da må vi gjøre det da. Og de som forurenser må være med og rydde opp. Det finnes løsninger, det er bare et spørsmål om penger og vilje.

Du nevnte din jobb i Sarpsborg, som «pappskalle». Men hva var din første betalte jobb?

– Jeg solgte skoartikler som skokrem, skolisser og innleggssåler på Kampen i Oslo. Etter at jeg ferdig i emballasjebransjen, jobbet jeg med import og salg av båter, og salg av Morgan biler.

Har du et skjult talent?

– Jeg er flink til å tegne, og ønsket å bli arkitekt.

Hvilken bok har gjort størst inntrykk på deg?

– Nå er jeg et godt stykke inn i Abid Raja-boken som er en oppvekker hele veien. I Norge klager vi hvis gulosten på Kalnes har krølla seg.

Hva gjør deg lykkelig?

– Hver dag vi begge våkner og setter opp balkongflagget på terrassen.

Hva gjør du når du skeier ut?

Da kjøper jeg en bil. Jeg har nylig solgt to.

Da antar jeg du er veteranbilsamler?

– Ja, Men sånn ellers er jeg nyretransplantert, så her er det måtehold på mat og alt sånt. Men en god rødvin, god ost og peiskos uten TV med min kjære Gro, det kan ikke bli bedre.

Hvem var din barndomshelt?

– Trond Schea, som kjørte rally. Han var helt!

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for?

– For å få fakta på bordet. Hvis myndighetene truer gjennom en fortsettelse av Kystverkets herjinger, vil vi fysisk stoppe prosjektet.

Hvilke tre personligheter ville du invitert til middag?

– Nyhetsanker Christian Borch, han er en kjempeflott kar. Og Ketil Solvik-Olsen, tidligere samferdselsminister, og Hvaler-ordfører Mona Vauger. Jeg tror det hadde blitt en fin kombinasjon av de tre.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen







Mer fra Dagsavisen