Hvem: Hanne Kjøsnes Hansen
Hva: Psykolog
Hvorfor: Overspisingslidelse er den vanligste spiseforstyrrelsen, og Sykehuset Østfold har startet nytt behandlingstilbud for pasienter som overspiser
Først: Hva er egentlig overspising?
– Overspising er noe vi alle kan gjøre fra tid til annen, at vi forspiser oss fordi det er lenge siden vi har spist og vi er sultne. Vi skiller på det og overspisingslidelse, som har et gjenkjennende mønster med gjentatte overspisingsepisoder. Den som strever med det her opplever å miste kontrollen over matinntaket. Det som skiller det fra å forspise seg, er at dette er mestringsmekanismer for å regulere følelser. Enten for å ta avstand fra vonde og vanskelige følelser, eller livshendelser som pågår.
Overspising er den vanligste spiseforstyrrelsen, men pasienter i denne gruppa blir ofte oversett. Hvorfor det?
– Det er et godt spørsmål. Det er jo sånn med mange ting, også med det som har med psykiske lidelser å gjøre, at noen typer problemer får mer oppmerksomhet i media og fagmiljøer. Og anoreksi og bulimi er i diagnosemanualene, mens overspisingslidelse kalles andre eller uspesifiserte lidelser. Det kan gjøre at det ikke er så tydelig definert.
Er det vanskeligere å sette diagnosen?
– Nei det er ikke nødvendigvis så vanskelig å sette diagnosen, det er bare en litt glemt gruppe rett og slett, uten at jeg har noe godt svar på hvorfor det er sånn. Det får lite fokus, og mediene skriver ikke særlig om det, så det er vanskelig å få noe informasjon om den spiseforstyrrelsen om man ikke aktivt leter etter det.
Hvor mange lider av overspising?
– Det er rundt 3 prosent av den norske befolkningen som lider av det. Det er mer enn anoreksi og bulimi til sammen.
[ Anbefaler foreldre å gi peanøttsmør til spebarn: – Ingen er født allergiske ]
Dere har et nytt behandlingstilbud for denne pasientgruppa. Men er det ikke bare å spise mindre og bevege seg mer da?
– Nei, det er ikke det. For de som strever med overspisingslidelse er det i utgangspunktet ikke anbefalt å ha fokus på vektnedgang i det hele tatt. Det handler jo ikke om at man ikke kan kostholdsråd eller ikke gidder å bevege seg, som er stigmaer en del overvektige kan oppleve. Dette kan være med på å øke skamfølelsen. Stigmaene oppstår grunnet manglende forståelse for hva dette egentlig handler om, som er en måte å regulere følelser på. Da må vi inn og prøve å forstå de følelsesmessige årsakene til at vi spiser. Flere kan klare å gå på dietter og følge kostholdsråd i en periode, men så lenge man ikke får bukt med årsaken til spisingen, vil det ikke være en varig endring. Det er trist, for det gjør virkelig noe med selvfølelsen. Det er som å høre at man ikke får til noe man egentlig skulle klart, når de rett og slett har fått feil behandling. Man gipser ikke armen når man har brukket beinet.
Hvordan foregår behandlingen?
– Det finnes ulike type behandlinger som viser seg å kunne ha effekt. I Fredrikstad har Frisklivssentralen et unikt tilbud for overspisingslidelse. Det som vi har starta med er et pilotprosjekt, som vi skal fortsette med til høsten. Etterspørselen er stor og vi er dessverre langt unna å kunne gi tilbudet til alle som kunne hatt nytte av det. Vi jobber i gruppeterapi med å i første omgang bli kjent med hva overspisingslidelse er, som er et nytt ord for mange. Jobbe med å sette ord på det som er vanskelig, følelsesregulering, selvfølelse. Vi ser også at det å treffe andre i lignende situasjon er en god støtte for deltakerne.
Hvilke resultater har dere fått?
– Vi har screenet med kartleggingsverktøy både før og etter, og jeg har hatt samtaler med alle etterpå for å høre hva de synes har fungert. Det de sier er i hovedsak at det føltes godt å endelig bli tatt på alvor, og få hjelp til å sette ord på det man har strevd med etter så mange år. De får en slags forklaring, og treffer andre i lignende situasjoner. Det er noen som er der og ser dem, og som ønsker å hjelpe.
Hva gjør deg lykkelig?
– Det gjør meg lykkelig å drive på med noe som kjennes meningsfylt ut, hvor du føler at du kan være med å gjøre en forandring.
[ Sara skal forske på effekten av trening etter brystkreftbehandling ]
Hvilken bok har gjort størst inntrykk på deg?
– Det er en bok som heter «The boy who was raised as a dog”, av Bruce Perry.
Hva gjør du når du skeier ut?
– Det første jeg tenker på er at da sover jeg så lenge jeg kan.
Er det noe du angrer på?
– Litt politisk korrekt svar, men jeg angrer sjelden på ting. Tenker heller at jeg gjorde så godt jeg kunne, ut ifra de forutsetningene jeg hadde, også fortsetter jeg å leve og lære og utvikle meg.
Hva liker du best ved deg selv?
– Hm! Jeg har mye omsorg for de jeg er glad i.
Hvilken superkraft skulle du ønske du hadde?
– Jeg har egentlig alltid tenkt at det må være å teleportere, det virker så utrolig kult å plutselig bare kunne være i Amazonas på en torsdag kveld.
Hvilke tre gjester ville du invitert på middag?
– Jeg tror jeg har svaret faktisk! Michelle Obama, også må jeg bare si Beyonce. Og Adriene Mishler, som har en yogakanal på Youtube. Hun hadde jeg elsket å spise middag med. Et skikkelig kvinnebord!
[ Flere sliter etter å ha tjenestegjort for Norge i utlandet, men søker ikke hjelp ]
