Den optimistiske filosof

Hvem: Thomas Hylland Eriksen (60)

Hva: Sosialantropolog, forsker og forfatter

Hvorfor: Holder foredraget «Meningen med livet» på Litteraturhuset Fredrikstad 10. oktober, basert på sin nye bok «Syv meninger med livet»

Hei Thomas, hva er meninga med livet?

– Jo! Hehe, altså for å sitere en gammel kollega av meg: «Meningen med livet er tre ting. Å tro på gud, få barn, og det tredje har jeg glemt». Det er dette tredje vi er ute etter, er det ikke det? Han var ikke kristen, og barnløs da han sa det, men livet har ikke mening. Livet er mening. Man må gripe meningen der den er.

Hvorfor er det så viktig for oss å kjenne at vår tid på jorden har et formål?

– Der mener jeg filosofen Zappfe har rett, selv om han tar feil på noen områder, om at vi mennesker er utstyrt med de samme behovene som alle andre pattedyr, mat og søvn og parring og sånt, men også et behov for en overordnet mening med tilværelsen. Behovet for mening er like dypt hos mennesker som mat og drikke. Det å være en del av noe større, inngå i historien, å ikke bare være et lite glimt.

Blir vi mer opptatt av å finne meningen med livet jo flere fysiologiske behov vi får dekka?

– Jeg er ikke så sikker på det. Fattige folk funderer over de samme tingene. Er man grunnleggende fattig og det ikke er noe å spise, da er det én ting som står i hodet på en. Noen sier og at den frie har mange ønsker, fangen bare ett. Men folk som har lite materielt sett, de funderer også over en overordnet mening. Jeg tror faktisk dette er noe som er mye mer utbredt.

Men dreiv folk å bala med disse tankene den gang da livet handlet mest om mat og ly?

– Ja, det tror jeg nok. Hvis vi tenker på religion, som er kjempeviktig i praktisk talt alle kulturer unntatt vår, så var det en måte å forsone seg med at livet var preget av slit og lidelse og usikkerhet. Folk døde tidlig, så religionen ga en himmel over livet, en overordnet mening. Folk som slet mye, de var også opptatt av mening. På mine feltarbeid som antropolog har jeg sett fattige folk fundere mye over disse evige spørsmålene også, kanskje mer enn oss, for vi er opptatt av å nærmest leve evig fordi vi er så rike. Men de vet at livet er kort og knapt og skjørt, og det er ekstra viktig å forsone seg med egen dødelig. Et liv som varer evig er meningsløst, det må ha en innramming.

[ Glasstemmeren ]

Man kan jo bli litt gæren over å filosofere over sin egen plass i universet. Hvordan unngår man å havne i eksistensiell krise?

– Mye av dette dreier seg om å ikke stille for høye krav, og å kunne glede seg over de små ting. Der gir jeg filosofen Arne Næss rett over Zappfe, der han legger vekt på at det er et for stort spørsmål om livet har en overordnet mening, da blir du gæren. Isteden må man glede seg over små ting, og ikke ha disse enorme ambisjonene man aldri får til. Vise at alt ikke er så nøye, det er noe av det jeg prøver å gjøre i min bok. Si at vi individer eksisterer egentlig bare på andres nåde, vi må ikke innbille oss at vi er så viktige som enkeltpersoner. Det er relasjoner til andre som gjør at vi har en betydning i det hele tatt. Det gjør det også lettere å forsone seg med dødelighet, vi blir en del av noe større. Jeg tror ikke på gud, men en større helhet, med andre mennesker og skapninger og organismer.

«Tar du livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, tar du gleden fra ham med det samme», skreiv Ibsen. Er det forskjell på livsløgner og meninga med livet?

– Ja, det er en stor forskjell, for det er ingen løgn involvert. Er det ment oppriktig, så er det ingen løgn, om det er ånder eller guder som du og jeg ikke tror på, er det heller ingen løgn. Det er litt dårlig gjort av Ibsen, egentlig. Jeg skjønner hva han mener, men er ikke enig i det. Å kalle det livsløgner er nesten litt nedlatende.

Ja, for ingen av oss er hevet over å ønske at ens liv betyr noe?

– Alle gjør det når de er ærlige overfor seg selv. Vi lurer på det samme. Det er det fascinerende ved å være menneske. Vi har gjort store fremskritt på områder innen teknologi og vitenskap siden antikken, men når det gjelder spørsmålene om det gode, meningsfylte liv, står vi på stedet hvil samtidig med Buddha og Platon. Det er ikke spørsmål vi blir ferdig med.

Så, hva gjør deg lykkelig?

– Du, det kan være de små ting, som det første slikket på en softis en varm vårdag i mai, det gjør meg lykkelig. Men på en mer varig måte er det å vite at de som betyr mest for meg har det bra.

Hvilken bok har gjort størst inntrykk på deg?

– Det er et stort spørsmål!

Men altså, ikke større enn meninga med livet!

– Hehe! Tror jeg skal svare bibelen, for der ligger det så mye visdom. Det er så mye i vår kultur som er henta fra bibelen uten at vi er klar over det.

[ Om skumle tjern og kreative hjerner ]

Hva gjør du når du skeier ut?

– Jeg er jo en eldre herre, så det er ikke så ofte jeg gjør det. Men da tar jeg meg en konjakk og spiller seljefløyte, noe jeg nettopp har lært av selveste Steinar Ofsdal. Kjempestolt!

Er det noe du angrer på?

– Ja, men heldigvis bare småting, ingen av de store valgene.

Hva liker du best ved deg selv?

– Det synes jeg er min optimisme. Det er en blandet velsignelse, men den gjør livet lettere, og også å holde ut med meg selv. Jeg er innmari irriterende, men hvert fall optimist!

Hvilken superkraft skulle du ønske du hadde?

– Ja-a! Jeg ville i hvert fall ikke hatt evnen til å lese andres tanker, det ville vært uutholdelig. Ikke evnen til å se inn i fremtiden heller. Men fortiden! Å kunne se den slik den var, hele verdenshistorien. Da kunne jeg ødelagt mange nasjonale myter, men det er jo en del av jobben min.

Hvilke tre gjester ville du invitert på middag?

– Jeg tror jeg ville begynt med biskop Tutu, for han var sånn som kunne holde praten gående med hvem som helst. Hadde en veldig god menneskelig, varm utstråling. Så ville jeg tatt Albert Einstein, de hadde hatt mye å snakke om. Så ville jeg tatt med forfatteren Virginia Woolf. En skarp dame som skar igjennom, og stilte kritiske spørsmål som ville skapt dynamikk i samtalen, ikke bare strøket folk med hårene. Spennende kveld!

[ – Om ikke lenge kan vi nok røyke en rev uten å bli kriminalisert av den grunn ]