Navn i nyhetene

Glasstemmeren

Glassblåser Heidi Skofsrud studerer glass hele dagen. Så går hun hjem og ser på videoer av det. Sånn er det når jobben din er å få glødende lava til å bli gjennomsiktig og vakkert.

Hvem: Heidi Skofsrud

Hva: Glassblåser

Hvorfor: Lager designvarer av glass vi har kasta

Jeg leste i NRK-reportasjen om deg at du flytta til Fredrikstad og plutselig havna i glassmekka. Hva var det som skjedde?

– Jeg hadde planer om å starte for meg selv som glassblåser, og lærte at nesten alt glass som gjenvinnes i Norge kommer hit til Sirkels anlegg i Fredrikstad. Så visste jeg ikke så mye om resirkulert glass, hadde ikke jobba med det før. Men det var naturlig å planlegge for så klimavennlig drift som mulig. Da tok jeg kontakt med Gunhild i Sirkel, som allerede hadde ganske mange ideer, og hadde gjort prosjekter med resirkulert glass. Vi begynte å legge planer sammen, og var begge like gira. Resten er nåtid.

Etter en runde hos deg blir søpla vår til designglass en Michelin-restaurant verdig. Hva er det som gjør disse glassene så attraktive for folk?

– Det vi hører fra de vi samarbeider med er at de gjerne vil at det skal se resirkulert og håndlaga ut. De vil ha noe genuint og oppriktig, noe som ikke har vært gjennom en haug med prosesser og som er forgylla. Det aller peneste for dem, er at man ser at det har et levd liv.

Hva er det som er så magisk med glass at du vil jobbe med det hver dag?

– Det høres ut som en klisjé, men glass er et vanvittig unikt materiale. Det ene øyeblikk er det glødene lava, seigt og flytende, glovarmt, og i det neste er det noe hardt og vakkert, transparent. Det har så mange forskjellige stadier, og som jeg opplever det, forskjellige personligheter. Man må kjenne glasset godt for å kunne beherske det. Jeg blir ikke lei av det heller. Går på jobb, ser på glasset hele tiden og forsvinner i det. Så drar jeg hjem fra jobb og ser på videoer av fine glass. Får ikke nok!

Og hvordan endte du opp som glassblåser?

– En forenkla versjon av historien er at jeg ble ganske betatt av det som barn. Hadde andre planer i mellomtida, gjorde andre ting, men da det var på tide å velge hva jeg skulle gjøre her i livet, så fulgte jeg bare instinktet. På det tidspunktet var det det eneste jeg hadde lyst til, og sånn er det enda. Jeg tok en test på ungdomsskolen før vi skulle begynne å velge linje på videregående. En innfløkt test som skulle peke oss i riktig retning om vi ikke visste. Fjorten år gamle Heidi fikk resultatet om at hun burde bli feier.

Haha, ouch?

– Haha ja! Hva var det med meg som oste feier? Miss Sixty-buksene og buffaloskoa? Men så føler jeg ikke at jeg landa så ille langt unna heller da.

En gammel yrkestradisjon blir da et ledd i miljøsatsinga gjenbruk. Trenger vi det gamle for å forstå det nye?

– Jeg tror hverfall at vi trenger å se litt bakover i tid, på hvordan vi løste ting da. Da hadde gode løsninger på ting før også, så vi må ha med oss fortiden inn i fremtiden hvis vi skal få noe greie på det.

Hva håper du er fremtiden for resirkulert glass?

– Jeg håper at resirkulert glass blir den nye standarden. Når kvaliteten er såpass god som den er, ser jeg ingen grunn til at vi ikke skal bruke det vi allerede har.

Hva gjør deg lykkelig?

– Jeg legger veldig til rette for at hverdagene skal være så fine som mulig. Jeg har en vilt fin familie, fine venner og en jobb jeg digger, så det er ikke så vanskelig. Lykkelig er på en måte grunninnstillinga mi. Så lenge jeg har det bra, så kan jeg ikke ha det stort bedre.

Hvilken bok har gjort størst inntrykk på deg?

– Æ! Jeg trodde dere bare stilte dette spørsmålet til Frode Grytten fordi han er forfatter. Haha! Det er en sånn serie av Neil Gaiman, The Sandman. Det er poesi i tegneserieform.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Lasertag!

What!

– Helst de gamle banene fra nittitallet! Min favorittutskeielse, ringe alle jeg kjenner og ta de med på det.

Er det noe du angrer på?

– Jeg har gjort ting jeg angrer på, eller følt at jeg har kastet bort tid på unødvendige ting. Men det er nyttige erfaringer og jeg har hatt bruk for dem alle sammen.

Hvilken superkraft skulle du ønske du hadde?

– Veldig lite gjennomtenkt, kan hende det ikke er en god ide i det hele tatt. Ta med at jeg tar det på sparket. Det hadde vært å ha evnen til å absorbere co2.

... Oooookei?

– Haha! Hvis jeg kunne i meg selv bedrive co2-fangst og absorbere det vi har av for mye av atmosfæren. Det måtte vært den beste superkraften.

Da skjønner jeg! Hvilke tre gjester ville du invitert til middag?

– Åse Kleveland! Også kommer jeg ikke på flere. Kan jeg ikke bare spørre Åse Kleveland om kan ta med seg to til?

Selvsagt!




Mer fra Dagsavisen