«Lytt med hjertet og handle med hodet i oppvekstutvalget»

I store organisasjoner som Fredrikstad kommune kan det noen ganger være avvik. Når vi som ombudspersoner blir underrettet om avvik, må vi ta ansvar som politisk ledelse og gjøre det vi kan på overordnet nivå, skriver nestleder i oppvekstutvalget, Silje Louise Waters.

Silje Louise Waters
Nestleder oppvekstutvalget
Gruppeleder Fredrikstad SV

 

Mandag forrige uke hadde jeg et møte med en mor som hadde kjempet en kamp i forbindelse med barnets behov for tilrettelagt undervisning. Etter fullendt grunnskoleløp er det dessverre kommet frem at eleven ikke har fått den oppfølgingen vedkommende skulle hatt.

Som politikere kan vi ikke gå inn i enkeltsaker, sa jeg til moren i møtet. Så langt strekker ikke vår myndighet. Men vi kan gjøre noe med systemet, og vi kan be om informasjon som belyser problematikker og utfordringer.

Så det gjør vi. I utvalgsmøtet onsdag denne uken vil jeg, på vegne av samarbeidspartiene, fremme et forslag om at oppvekstutvalget får en grundig orientering om kommunens arbeid med opplæringsloven paragraf 1-3. Det ønskes en orientering om hvilke kompetansehevende tiltak som gis virksomhetsledere i skolen, om samhandling mellom PPT og skolen, og om hvordan vedtatte klager som er havnet hos fylkesmannen blir tatt til etterretning. Det er ønskelig at orienteringen også opplyser om hva slags forbedringsmuligheter som finnes, for å kunne sikre at alle får den oppfølgingen de har krav på.

Meninger: «Eksamen i kunst og håndverk? Nei takk!»

Jeg vet at vi har en faglig sterk oppvekstadministrasjon i kommunen. Jeg er imponert over jobben som gjøres for våre barn og unge, og etter at jeg kom inn i oppvekstutvalget er jeg bare blitt mer stolt av den jobben som gjøres i barnehagen og i skolen. Men i store organisasjoner som Fredrikstad kommune kan det noen ganger være avvik. Når vi som ombudspersoner blir underrettet om slike avvik, må vi ta ansvar som politisk ledelse og gjøre det vi kan på overordnet nivå. Derfor er innbyggernes historier viktige for oss. Møtet som det jeg hadde med denne moren er vår måte å få innblikk i enkeltsakene som finnes i den store helheten, og deretter legge opp en plan for en vei videre.

Jeg har stor tro på at arbeidet kommunen gjør for de av barna våre som behøver særlig individuell oppfølging, er svært god. Men noen ganger svikter enkelte ting et stort system. Da må vi lytte med hjertet og handle med hodet.

Kronikk: «Ta vare på denne perlen av et bibliotekbygg fremfor å forlate og bygge nytt»