Krever erstatning og beklagelse for mangelfull spesialundervisning

Den nå 17 år gamle sønnen hennes gikk alle sine grunnskoleår ved Begby barne- og ungdomsskole, og var ferdig i 10. klasse våren 2018. I 2011, da han gikk i 4. klasse ble det påvist gjennom tester at han hadde spesifikke språkvansker (se faktaboks), men han hadde allerede fra skolestart rett på spesialundervisning, fordi man tidlig var klar over at han hadde læringsutfordringer.

Det er særlig de fire siste årene av sønnens skolegang moren mener at denne spesialundervisningen har vært særdeles mangelfull.

– Noe av det verste er at den hjelpen han skulle fått på grunnskolen, er det for sent å få nå. På slutten av 10. klasse tenkte jeg at vi bare måtte holde ut de siste månedene, for nå begynner vi med blanke ark på videregående. Men det gjør man ikke, den boka er lukket, sier hun.

Kritisk til kompetansen

Den engasjerte moren peker blant annet på at sønnen hennes ikke har fått tilstrekkelig opplæring i de hjelpemidlene og metodene som kan hjelpe ham, og mener dette blant annet skyldes at skolen ikke har nok kompetanse, spesialpedagogiske ressurser og assistenter til å yte et godt nok tilrettelagt opplæringstilbud.

– Problemet har også vært at det ofte har kommet inn nye lærere på grunn av sykdom og permisjoner, og da har det ikke skjedd noe. Hver gang fikk vi høre at det var en vanskelig og beklagelig situasjon for skolen, men at det ville bli bedre etter for eksempel høstferien, sier hun.

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) har vært inne i bildet gjennom alle sønnens grunnskoleår, med anbefalinger om hvilke tiltak skolen bør sette inn for at undervisningsopplegget skal bli best mulig. Moren mener at disse anbefalingene i for stor grad har blitt tilsidesatt.

– De har hele tiden lagt en føring, og jeg vet også at PPT har vært like fortvilte som meg, og etterlyst flere tiltak fra skolen. Innimellom har det fungert bra i enkelte fag, men da har det vært ekstra ille i andre fag, sier hun.

Les også: «Fredrikstad bør ha en dysleksivennlig skole»

– Tiltak skled ut

I starten av 2018 sendte moren en formell klage, der hun blant annet påpeker at hun gjennom sønnens skolegang har fått svært lite informasjon om hva han faktisk får av tilbud på skolen, og at det i perioder har vært store mangler ved arbeidsplanene for opplæringen hans.

Denne klagen tok skolen til følge og satte inn nye tiltak, men da var det kun noen få måneder igjen av sønnens grunnskolegang.

– Og på tross av den klagen, skled også disse tiltakene ut. Helt til hans siste dag i 10. klasse forstod de ikke hva en spesifikk språkvanske er, hvilke utfordringer det gir og hvordan de kunne tilrettelegge, mener moren.

– Man stoler på at skolen gjør det de skal, og jeg skjønner i ettertid hvor innmari naiv jeg har vært. Jeg angrer som bare det på at jeg ikke slo i bordet allerede i 6. eller 7. klasse, men det kom hele tiden nye lovnader. Det aller verste for meg er at han er den store taperen. Han sliter kjempemye i dag med at han føler seg ufattelig dum, fortsetter hun.

Les også: – Hurrød skole er god på tidlig innsats (Demokraten+)

Preget 17-åring

Demokraten har også vært i kontakt med 17-åringen selv, som i dag er elev ved en privat videregående skole. Han bekrefter at årene ved Begby barne- og ungdomsskole har vært en stor belastning.

– De var helt jævlige, og jeg har fortsatt utfordringer knyttet til det som skjedde der i dag. Jeg fikk rare oppgaver som ikke førte til særlig mye læring, det var omtrent som 1. klasse-oppgaver. Nå har jeg en bedre skolehverdag, men det henger veldig igjen, forteller han.

Moren legger ikke skjul på at sønnen har hatt en utfordrende oppvekst av personlige årsaker, og bebreider ikke skolen for dette. Det hun ønsker å få fram er at skolen ikke har gjort jobben hun som forelder kan forvente ut fra det de visste om sønnens behov. Samtidig er hun opptatt av at denne saken skal bli en vekker for kommunen, slik at andre familier ikke havner i samme situasjon.

– Dette er rett og slett alvorlig systemsvikt. De har ikke tatt ansvaret sitt alvorlig, og jeg tror ikke dette har skjedd av vond vilje, bare litt uvitenhet og dårlige ressurser, sier moren.

Advokat Dennis Brorstrøm har lang erfaring med skolesaker, og mener det er ubestridelig at Fredrikstad kommune har begått feil i denne saken. FOTO: Hermund L. Kjernli

Klokkeklar advokat

Familien har engasjert advokat Dennis Brorstrøm, som har lang erfaring med å bistå klienter i skolesaker. I tillegg har han selv jobbet som lærer på både barne-, ungdoms- og videregående skole – og kjenner derfor familiens problematikk godt.

– På generelt grunnlag blir ressurser som enkeltelever får, ofte betraktet som et sekketilskudd til skolen for behovselever. De bruker noe som skal være øremerket til én elev, som en ullen fordel for hele skolen. Jeg tror ikke dette er et spesielt problem i denne saken, men forskjellen er at ikke alle gidder å ta kampen, sier Brorstrøm.

Tidligere i år sendte han på vegne av familien et prosessvarsel til Fredrikstad kommune med krav om en beklagelse og oppreisning/erstatning for den mangelfulle spesialundervisningen. Denne saken ligger nå til behandling hos kommunens forsikringsselskap Protector.

Brorstrøm mener det er ubestridelig at Fredrikstad kommune har begått feil i denne saken, og har også en teori om hva som kan være en av de viktigste årsakene.

– Jeg tenker at det er kommunikasjon mellom PPT, foreldre og skolen dette først og fremst handler om. Det som PPT, og foreldrene som har førstehåndskunnskap, sier om barna, skal læreren ta til seg og si at «ok, sånn skal det være». Jeg tror skolene har mye å lære der. Her har det vært dårlig kommunikasjon og dårlige samarbeidslinjer med PPT, som skal gi sakkyndige vurderinger. Jeg har gang på gang møtt på at det PPT ser er et problem, og hvordan dette skal løses på best mulig måte, ikke har gjennomføringsverdi i den vanlige skolehverdagen, sier Brorstrøm.

– Det er ingen tvil om at han ikke har fått den undervisningen han skal ha, men hvis vi kan konstatere en feil som skal få konsekvenser for kommunen, må vi også kunne dokumenter hva slags konsekvenser det har fått. Det vet vi ikke her, for han er bare 17 år, og vi vet ikke hvordan livet hans blir etter hvert, men det vi vet er at kommunen har forsømt seg, fortsetter han.

Pensjonert psykolog Steinar Øidvin, som blant annet har mange års erfaring fra arbeid i PPT, utarbeidet i mars i år en sakkyndig vurdering av saken, på oppdrag fra advokat Brorstrøm. Han ønsker ikke at denne rapporten siteres, eller å kommentere innholdet, men bekrefter at mangelfull spesialundervisning er en tematikk han har vært borti ved flere anledninger.

– På generelt grunnlag kan jeg si at det ikke er en ukjent problemstilling at det i noen tilfeller er et misforhold mellom de behovene elever har, og den kompetansen og ressursene skolene besitter. Dette er også noe skolene er klar over selv, sier Øidvin til Demokraten.

Les også: «Vi lever i et samfunn der politikere ser «feil på folk» i stedet for feil ved samfunnet»

– Sterkt beklagelig

Demokraten har konfrontert både rektor Kristin Sørlie Pedersen ved Begby barne- og ungdomsskole og skolesjef Marit Mundahl i Fredrikstad kommune med kritikken, men begge opplyser at de ikke ønsker eller kan kommentere enkeltsaker i media.

De har heller ikke oversikt over hvor mange klager skolen og kommunen har mottatt angående mangelfull spesialundervisning de siste ti årene.

– På et generelt grunnlag synes jeg det er sterkt beklagelig når elever og deres foresatte opplever at de ikke får den hjelpen de trenger. Skolen arbeider kontinuerlig med å bedre egen praksis knyttet til ordinær undervising og spesialundervisning, for hele tiden å kunne gi elevene et godt læringsutbytte, skriver Sørlie Pedersen i en e-post.

Hun hevder videre at tilgangen på spesialpedagogiske ressurser og kompetanse på et generelt grunnlag er god ved Fredrikstad-skolene, og at sykefraværet ved Begby barne- og ungdomsskole er på et normalt nivå sammenlignet med Fredrikstad kommune i sin helhet.

– Fredrikstad kommune er opptatt av at alle elever skal ha et godt opplæringstilbud, opplyser etatsjef skole, Marit Mundahl. FOTO: Hermund L. Kjernli

– Godt samarbeid

Rektoren kjenner seg heller ikke igjen i advokat Brorstrøms påstand om kommunikasjonsproblemer mellom skolen og PPT som en av de bakenforliggende årsakene.

– Skolen følger PPT sine sakkyndige vurderinger, og fatter vedtak i tråd med det som er anbefalt. Skolen har et tett og godt samarbeid med PPT, fastslår Sørlie Pedersen.

Demokraten mener: «Kostnader knyttet til spesialundervisning kan ikke måles mot rektorens budsjettoppnåelse» 

Også skolesjef Marit Mundahl opplever samarbeidet mellom skolene og PPT som konstruktivt og godt.

– Fredrikstad kommune er opptatt av at alle elever skal ha et godt opplæringstilbud og et trygt og godt skolemiljø. Det er derfor beklagelig når elever ikke opplever at opplæringssituasjonen er tilfredsstillende, skriver hun i en e-post.

Avslutningsvis henviser skolesjefen til at Fylkesmannen det siste året har gjennomført et nasjonalt tilsyn på området spesialundervisning og skoleeiers forsvarlige system etter opplæringslovens § 13-10.

–  Vi venter på Fylkesmannen i Oslo og Vikens endelige rapport etter dette tilsynet. Dersom denne påpeker avvik i henhold til opplæringsloven på området spesialundervisning, vil Fredrikstad kommune endre med anbefalinger fra Fylkesmannen, opplyser Mundahl.

---

Spesifikke språkvansker (SSV)

• * En spesifikk vanske med å snakke, bli forstått og forstå språk, som ikke kan forklares med en generell forsinkelse i språkutviklingen eller evner.
• * Medfødt, livsvarig og arvelig. Rundt fem prosent av befolkningen har SSV, og 50 til 70 prosent har minst én annen i familien med de samme vanskene.
• * Typiske kjennetegn kan være dårlig ordforråd, stort behov for hjelp til å forstå begreper og at man strever med oppmerksomhet og utholdenhet i situasjoner som krever språk.
• * Vanlige utfordringer er å lære klokka, forskjell på høyre og venstre, konsentrasjonsvansker og lav selvfølelse, mestring og motivasjon.
• Kilde: Dysleksi Norge

---