Nyheter

– Jeg har nok en forkjærlighet for de som sliter litt

Etter sitt livs tøffeste år, ble medielærer Jeanine Norstad fra Glemmen videregående skole, klappet inn som Vikens nye fylkesleder i Skolenes Landsforbund.

Ragnhild Heyerdahl/FriFagbevegelse

5. november 2019. Det er stiftelsesmøte for Skolenes landsforbund Viken. Fylkeslagene i Buskerud, Akershus og Østfold skal bli ett, og det skal velges nytt styre og ny fylkesleder. På nest bakerste rad sitter 39 år gamle Jeanine Norstad. For få måneder siden var hun et vanlig medlem uten tillitsvalgterfaring. Nå går den ene etter den andre opp på talerstolen og gir sin støtte til valgkomiteens innstilling. Der er Jeanine pekt ut som den rette til å lede fylkeslaget i den nye storregionen Viken.

Idet valget etterfølges av applaus, kommer tårene. Jeanine har lagt sitt livs tøffeste år bak seg. Dette er starten på noe nytt.

Konkurransemenneske

Hun møter oss som avtalt på sitt lokale treningssenter, ikledd treningstights og svart hettegenser. «Beat your obstacle» står det med store, hvite bokstaver på brystet. Overvinn ditt hinder. Det kunne vært slagordet i Jeanine Norstads liv.

Hun ruver med sine 1,80 meter. Rak i ryggen og med synlige muskler under treningstøyet. Håndtrykket er fast til tross for gnagsårene hun har i håndflaten. Det skyldes treningen, forklarer hun. Jeanines nye lidenskap heter obstacle course race – hinderløp på godt norsk – og er verdens raskest voksende konkurransegren. Her må man løpe i gjørme, slenge seg i tau og turnringer, klatre opp ramper og over stokker, og krype under ulike hindre – alt sammen på raskest mulig tid.

Jeanine blar i albumet på mobilen og viser fram et bilde hvor hun står i oransje treningstrøye og sort shorts – dekket av gjørme fra topp til tå og med et bredt smil om munnen. Bildet er fra i fjor sommer, rett etter at hun kom på 67. plass av 674 deltakere i Nordens største hinderløpskonkurranse, Toughest i Gøteborg. Nå er målet å kvalifisere seg til elite-klassen og få en enda bedre plassering i neste Toughest-konkurranse. Først i Holmenkollen i august, så i Gøteborg neste september.

– Toughest er min egotripp, smiler Jeanine.

Les også: Andreas slet med spiseforstyrrelser i åtte år (Demokraten+)

Den tøffeste veien

Treningsmiljøet på Fokus, det lille frittstående treningssenteret i Rygge, er hennes fristed. Hit kommer hun for å klarne hodet og for å få gruffet ut av kroppen. Den siste tiden har dette miljøet vært spesielt viktig. Det er ett år siden et samlivsbrudd snudde livet hennes på hodet.

Jeanine hadde tatt seg ett års permisjon fra lærerjobben for å være med på å utvikle en ny restaurantkjede. Som daglig leder for Wok & Go Norge var hun midt i den avsluttende prosjektfasen, da bruddet var et faktum. Brått måtte hun flytte ut fra gården der hun og mannen hadde bodd. Omtrent samtidig ble åpningen av den nye restauranten i Moss utsatt. Prosjektmidlene var i ferd med å renne ut.

– Plutselig hadde jeg i en periode ingen stabil lønnsinntekt. Jeg tok meg i å selge klær, møbler og interiør på Finn. Fokuset mitt var å sikre at ungene ble minst mulig rammet, forteller Jeanine.

Jeanine blir sykmeldt. Det føles som et enormt nederlag.

– Det å ikke kunne arbeide i en periode da jobben trengte alle krefter, var skikkelig vondt. Jeg følte meg maktesløs.

Les også: Magnus var bare 11 år gammel da faren fikk påvist Alzheimers (Demokraten+)

Tårer og ny gnist

Det er i denne perioden Fokus trening etablerer «Veien til Toughest», et treningskonsept som skal hjelpe deltakerne fram til Toughest-konkurransen i Holmenkollen. Jeanine har lenge drømt om å være med, men fornuften sier nei. Økonomien tillater ikke at hun bruker flere tusen kroner på et konkurranseløp akkurat nå. Det er da en av lederne på senteret ringer: Om Jeanine kan hjelpe til med noen enkle oppgaver på treningssenteret, vil de tilby seg å sponse Toughest for henne.

– Det er en sånn familie Fokus er.

Når livet butter som verst, er beskjeden fra treningskollegaene: «Dette kommer vi igjennom.»

Jeanine Norstad jobber seg gjennom den vanskeligste perioden i sitt liv. I august er hun tilbake i lærerjobben på Glemmen videregående skole og begynner samtidig som hovedtillitsvalgt i Østfold fylke. I slutten av oktober åpner Wok & Go ny restaurant i Moss, og en drøy uke senere blir hun klappet inn som hovedtillitsvalgt i den nye Viken-regionen med 1350 medlemmer under sine vinger. Ikke rart tårene renner.

– Å få den muligheten, ble en ny gnist. Brått sitter jeg i en posisjon hvor jeg kan være med og påvirke alt det jeg har gått og kjent på som lærer.

Les også: De gledet seg til å feire ti års bryllupsdag, så fikk Geir dødsdommen (Demokraten+)

Toppseriespiller

Hun begynte tidlig med idrett. Fire år gammel meldte moren henne på turn. To år senere byttet hun til rytmisk sportsgymnastikk fordi hun ikke likte å være avhengig av de andre i turngruppa. Lille Jeanine øvde og øvde. Mistet hun en ball eller en rockering, var dagen ødelagt, minnes mamma Anne Britt. Kun det perfekte var godt nok.

Da Jeanine begynte på fotball i åttende klasse, skjønte hun raskt at dersom hun skulle ha en sjanse mot jentene som hadde spilt siden de var små, så måtte hun jobbe hardt. Med god hjelp fra faren, tidligere Brann-keeper Stein Norstad, gikk hun «all in». Dag etter dag terpet hun på de samme øvelsene. Om igjen og om igjen.

Det ble en lynkarriere. 17 år gammel debuterte hun som keeper i toppserieklubben FK Athene Moss. Og som 19-åring ble hun headhuntet til University of Oregon hvor hun fikk idrettsstipend for å spille å spille for universitetslaget og samtidig studere journalistikk.

###

Det er ni år siden hun la opp som aktiv fotballspiller, men fortsatt hender det at hun trener med de gamle jentene. Foto: Martin Guttormsen Slørdahl

Tøffere lærerhverdag

Hvordan sette seg mål og faktisk nå dem – dette skulle hun gjerne hatt mer tid til å lære elevene sine også. Det er viktig å snakke med dem om arbeidsmoral og studieteknikk, mener Jeanine. Om holdningen til arbeid og hvordan hver enkelt lærer best. Nettopp for å ruste dem for senere studier og arbeidsliv. Men i dagens skolehverdag er det ikke tid til slikt, mener hun.

I løpet av sine år 13 år som lærer i mediefag har Jeanine kjent på en økende frustrasjon over ikke å strekke til. Over ikke å ha tid og rom for å være den læreren hun ønsker å være.

– Før hadde jeg 15 elever i klassen. Nå har jeg 30. Klassene overbookes fordi det spekuleres i frafall. Det er pengene som styrer.

Lærerhverdagen er også overbooket. Det er evalueringer, utviklingssamtaler, underveisvurderinger og dokumentasjonskrav. Alt sammen spiser av tiden hun skulle ha brukt til å se og tilrettelegge for hver enkelt elev.

– Jeg har tatt meg i å sette elevene til gruppearbeid, ikke fordi det var det pedagogisk riktige, men fordi jeg trengte tid til å løse administrative oppgaver. Det er ikke slik det skal være, sier Jeanine.

###

Lærerne må få mer tid og tillit til å følge opp de elevene de har, mener Jeanine Norstad. Det betyr også at det trengs flere lærere, påpeker hun. Foto: Martin Guttormsen Slørdahl

Rom for livet

Det er dette hun brenner for som tillitsvalgt. At lærerne skal få tid, tillit og fleksibilitet til å gjøre jobben sin slik de mener er mest hensiktsmessig. At de skal ha muligheten til å se hver enkelt elev, og til å snakke ikke bare om fag, men om selve livet.

For når elevene mestrer livet – når de klarer å senke skuldrene og opplever å bli sett og forstått – da gjør de det også bedre faglig, mener Jeanine.

Det har skjedd at hun har kjørt hjem til elever og hentet dem for å få dem på skolen. Hun har også fulgt elever til psykolog. På kontoret har døren stått åpen for dem som trenger en prat.

– Jeg har nok en forkjærlighet for de som sliter litt, sier hun.

Kanskje fordi hun selv har vært der en gang.

Utrygge barneskoleår

Jeanine Norstad virker på alle måter sterk. Ikke bare har hun en toppidrettsutøvers kropp. Også snakketøyet går for full maskin. 39-åringen smiler og nikker hjemmevant til venner og bekjente på Fokus trening i Rygge mens hun prater om lærerhverdagen og sine oppgaver som ny hovedtillitsvalgt i Viken. Her på treningssenteret har hun faste timer som treningsinstruktør ved siden av lærerjobb og tillitsverv. Hun er kjent som et arbeidsjern. Målrettet og strukturert, alltid pliktoppfyllende, og med gode resultater å vise til uansett hva hun kaster seg ut i.

Men et sted der inne, bak det selvsikre ytre, bor en liten jente. En jente som ble holdt utenfor i friminuttene. Som opplevde å bli spyttet på og sparket til. Som flere ganger løp gråtende hjem fordi hverdagen i skolegården var brutal og urettferdig.

– Jeg visste aldri når det var min tur, forteller Jeanine om årene på barneskolen.

– Vil du kalle det mobbing?

– Ja, men det var ikke meg det gikk mest utover. Det var et veldig dårlig klassemiljø.

For Jeanine tok mobbingen slutt da foreldrene ble skilt og hun og broren flyttet sammen med moren til Jeløya. Her fikk hun starte på ungdomsskole uten de gamle klassekameratene. I idrettsmiljøet på den nye skolen ble Jeanine tatt inn i varmen fra første stund. Hun gjorde idrettskarriere og fikk gode karakterer på skolen. Likevel tok det flere år før hun begynte å føle seg trygg.

– Jeg har nok alltid tenkt at når jeg ikke har lyktes som person, så skal jeg i hvert fall hevde meg i idrett og skole, forklarer hun.

###

– Mange tror at jeg alltid har hatt så lett for det. Men jeg har ikke det. Jeg har jobbet knallhardt, forteller Jeanine Norstad. Foto: Martin Guttormsen Slørdahl

Fullfører alt alltid

Mindre detaljstyring. Mindre administrasjon. Flere lærere inn i skolen. I Skolenes landsforbund får Jeanine Norstad endelig snakke lærernes sak. Det føles godt ikke bare å kjenne på frustrasjonen, men å få lov til å gjøre noen med den. For i Skolenes landsforbund er det kort vei til toppen, mener Jeanine.

– Jeg vet at min stemme blir hørt, og jeg er utrolig takknemlig for å få være med å påvirke.

Samtidig har hun også et privat mål: Å fullføre mastergraden i innovasjon og ledelse som hun har påbegynt. Akkurat når hun skal få tid til det, er vanskelig å skjønne innimellom fulltidsjobb, et tøft treningsprogram og med to barn i barneskolealder.

– Du har altså tenkt å fullføre masterutdanningen…?

– Jeg fullfører alltid det jeg begynner på, sier Jeanine bestemt.

Mer fra Dagsavisen