Nyheter

Inn på tunet: Ideelt for demenspasienter

Brukerne er mer sosialt og fysisk aktive på gård enn på ordinære dagtilbud, viser forskningsprosjekt.

Denne saken ble publisert første gang i desember 2020.

Stene i Fredrikstad er med i et landsomfattende forskningsprosjekt på demensomsorg på gård, som nylig ble avlsuttet.

Der konkluderte de med at brukerne er mer sosialt og fysisk aktive på gård enn på ordinære dagtilbud: De er sosialt aktive i over 80 prosent av tiden de tilbringer på gården, mot litt over halvparten av tiden på vanlige dagtilbud.

– En av de største forskjellene mellom gårdstilbudet og andre dagaktivitetstilbud er at de som er på gård tilbringer nesten halvparten av tiden ute. På andre dagtilbud er de nesten bare inne, forteller Grete Patil, prosjektleder for forskningsprosjektet «Demensomsorg på gård» og førsteamanuensis ved NMBU.

På gården sitter deltakerne også langt mindre stille.

– Flertallet av dem som er på dagaktivitetstilbud på gård rapporterer selv at de har høy livskvalitet. Ett av flere særtrekk ved tilbudet på gårdene er at det brukes mye tid utendørs, og det bidrar til et godt humør og fysisk aktivitet. Aktivitetsnivået er høyere enn det som er vanlig på dagtilbud, og personer med demens er mer fysisk aktive de dagene de er på gården. Og ikke minst; på gården føler de seg inkludert i et sosialt fellesskap, sier Patil.

Varierte behov

Utfordringene som demens fører med seg, er ikke nødvendigvis bare knyttet til hukommelse.

– Det er så mange andre ting, som personlighetsforandringer, manglende evne til å ta initiativ... Når diagnosen er stilt, sier mange pårørende at de merket symptomene for syv - åtte år siden, sier Inn på tunet-tilbyder Mona Skogen.

Ofte er endret adferd det første symptomet.

– Det er ei som fortalte om moren, som kom fra en fin familie og allid var ryddig og flink med det hun gjorde. Hun begynte å bli ukritisk til hvem hun tok med seg hjem, hadde mange forskjellige kjærester og begynte å gå på brune puber. Andre tilsynelatende slutter å vise omtanke for andre, de kan ha vært sånne som alltid ringer og slår av en prat. Men så slutter de å ringe, og det kan virke som de slutter å bry seg om hvordan andre har det. Fordi de mangler en "startmotor". Eller de kan miste impulskontroll. Og miste kontrollen over egen økonomi fordi de ikke forstår penger eller konsekvensen av egne handlinger lenger, forteller hun.

– Vi har folk som har mistet både hus og hytte, og endt opp på leilighet.

For hele familien

På Stene har de plass til 10-14 brukere. Fordi de tar imot alle demens-pasienter, med ulike former for demens, tilpasset tilbudet individuelt, og gruppene settes sammen sånn at de får en god dynamikk i gruppa. Ettersom demenspasienter kan oppleve frustrasjon og aggresjon, er det viktig at gruppa er godt sammensatt.

– Vi unngår mye aggresjon ved å være i forkant. Lese dem, se hvor de er, hva de trenger. Ved å snakke med dem på det nivået de er, unngår vi mye utrygghet. Men må man snakke i enkle setninger, og når man responderer på samme måte som du ville gjort med et barn, blir de rolige, sier Skogen.

Blant aktivitenene, er tur noe av det viktigste.

– Forskningen viser at det er betydelig forebyggende for demens om man går mellom 6 kilometer og 1 mil om dagen. Så på tirsdager går vi langtur, men kriteriet er at man må kunne gå tre kilometer.

Men effekten av Inn på tunet-tilbudet påvirker ikke bare brukeren, det er en hjelp til hele familien ved at det gir brukeren en rutine og noe å gjøre i løpet av dagen.

– Nettopp derfor er tunet så viktig for oss. Det er med på å opprettholde en slags normalitet. Da har han et sted å gå til, det gir rutine. Når han har vært der, har han mer å fortelle, og han opplever mestring. For en stor del av sykdommen innebærer et mestringstap, forteller Turid Martinsen om ektemannen Christian.

– Både han og vi har godt av et dagtilbud. Det hadde vært strevsomt for han å være hjemme på fulltid, tror hun.

Tilbudet på Stene er tilpasset dem som er ganske førlige i kroppen.

– Hos oss kan vi tilpasse veldig mye. Men tur er sentralt, så de som er hos oss, må ha balanse og klare å gå.

– Hvor lenge er brukerne tilknyttet tilbudet?

– Vi har folk som har vært her i syv år, men gjennomsnittlig tid de er her, er to-tre år. De slutter når vi ser at det ikke fungerer lenger. For eksempel kan de ha fått en såpass forverring at de ikke lenger kan bo alene, at de trenger en plass på et botilbud med oppfølging der.

Ennå er det en stund til Christian Martinsen og hans familie må vurdere den type hjelp. Så langt fungerer det veldig fint på Stene.

– De som jobber på Stene er så fine. Jeg opplever at de behandler både brukerne og pårørende med respekt, i måten de omtaler og samhandler med Christian. Og måten de tilrettelegger og tilpasser aktivitetene, sier kona Turid.

---

Utvalgte funn fra forskningsprosjektet:

  • Det er flere menn enn kvinner blant deltakerne. På vanlig dagaktivitetstilbud er det omvendt.
  • Brukerne er noe yngre enn på vanlig dagtilbud.
  • Brukere skårer høyt på selvrapportert livskvalitet, og flertallet sier at livskvaliteten er god. God livskvalitet henger sammen med tiden de tilbringer utendørs når de er på gården.
  • Brukerne på gård har et høyere fysisk aktivitetsnivå enn de som er på vanlig dagtilbud, og de er mer fysisk aktive de dagene de er på gård.
  • I snitt hadde personene med demens dagtilbud på gård 2,2 dager i uken. I tillegg hadde noen vanlig dagtilbud.
  • Brukere opplever at de er deltagere som gjør noe nyttig når de bidrar i meningsfulle aktivi-teter og vanlige arbeidsoppgaver på gården.
  • Gården og tilbyder legger til rette for å tilpasse valg av aktivitet til det den enkelte er interessert i.
  • På gården føler brukerne seg inkludert i et sosialt fellesskap.
  • Pårørende skårer høyt på selvrapportert livskvalitet.
  • Pårørende erfarer at personene med demens trives på gården.
  • Pårørende opplever at bruker blir godt ivaretatt og gjør aktiviteter som er meningsfulle i et miljø som er trygt og sosialt inkluderende.
  • Pårørende opplever dagaktivitetstilbudet som avlastning. Når personen med demens er på gården, har pårørende muligheter til å få et avbrekk i omsorgen og samle krefter.
  • Pårørende opplever at de har noen å dele omsorgsansvaret med. Det er viktig for dem at personen med demens er kjent i hjelpeapparatet med tanke på fremtidige behov.

---

Mer fra Dagsavisen