Hvor skal vi gjøre av giftmudderet fra mudringen av Borg havn. Har saken blitt «elefanten i rommet»?
Med unntak av Fredrikstad MDGs prisverdige ultimatum med et krystallklart nei til å støtte noen fremtidig ordfører som er for sjødumping av mudderet, har det vært ganske stille rundt saken i denne valgkampen. En oversikt over alle partiers posisjon i spørsmålet om dumping finnes på vår Facebook-side.
[ Debatt: Grønn politikk er også rød politikk ]
Etter Hvalers modige og riktige nei til dumping i sitt havområde, støttet av Statsforvalteren, og Fredrikstads politiske flertalls ja til Kystverkets omgåelse av Hvaler ved å planlegge å dumpe på Fredrikstad-siden av Svaleskjæra – kloss oppi grensen til Hvaler: Kan det være slik at saken har utviklet seg til å bli så betent og vanskelig at man egentlig ikke orker befatte seg med den og bare lukker øyne og ører? Håper det går over liksom? Den gjør dessverre ikke det. Det er for mye som står på spill.
Det påpekes fra lokalpolitikere at de er tvunget tidsmessig til å stole på fagmyndigheter. Det er rett og slett for mye dokumenter som skal leses for å følge med på alle sakene. Dette har vi forståelse for. Samtidig, når en sak reiser så mange spørsmål, skaper så stor strid og har potensiale til å gjøre så stor skade som denne, så må man faktisk ta seg tid til å gå dypere inn og gjøre seg egne tanker.
[ Hvaler-folk aksjonerer mot sjødeponi: – Tilsvarer 47 millioner giftige vaskebøtter ]
Glomma starter på Røros. De siste 150 år har elven tatt imot industriutslipp av nærmest alle slags gifter. Når strømmen gir seg, faller sedimenter og gifter til sjøbunnen. Det er dessverre i Fredrikstad-deltaet.
Vi har tidligere påpekt svakheter og feil i tillatelsen fra Miljødirektoratet, våre fremste fagfolk. Rosinen i pølsa er at deponiet skal overvåkes i ti år. Gudskjelov skulle man kanskje tenke. Men det er feil, dette er bare å kaste blår i øynene på folk.
Det er nemlig ingen teknologi i verden som kan reversere utviklingen når deponiet, det som til slutt havner der etter spredning ved opptak og nedføring, begynner å røre på seg. Da er det kjørt. Og flytte på seg vil det, med en dybde på 45 meter og fremtidens flommer og Hans-uvær.
Andre eksperter og fagfolk er professor Knut Rudi, ved NMBU, som er helt tydelig i Dagbladet: «Helt galimatias, som å brenne opp skog i Amazonas». Professor Roland Kallenborn, også NMBU, Norges kanskje fremste ekspert på PFAS (gruppe giftstoffer som ikke brytes ned, og som skader fostre, forplantningsevne, og er kreftfremkallende): «I internasjonale studier har det blitt påvist svært høye verdier av PFAS i havner rundt omkring i verden».
PFAS er ikke en gang undersøkt i dette prosjektet. Arsen er påvist i mudderet, men det er ikke så kjent at arsen er direkte koblet til prostatakreft hos menn.
NIVA nr. 7057 2016, «Volumberegninger tyder på at det er meget usikker forurensingsklasse for en del av mudringsmassene som man planlegger å deponere i dypvannsdeponi»: Altså at klassifiseringen av giftstoffene ikke er til å stole på, det kan være mye verre.
I høringsnotatene til mudringsprosjektet er det også svært kritiske merknader fra Havforskningsinstituttet, Ytre Hvaler Nasjonalpark og Statsforvalteren i Østfold, for å nevne noen.
[ Debatt: For framtidas Fredrikstad ]
Så skal vi høre på eksperter, så må vi faktisk høre på flere for å danne oss en mening. I Borg havn-prosjektet står Miljødirektoratet ganske alene mot en liten skog av andre eksperter.
Vi skjønner at det ikke er nok bare å kritisere, vi må ha løsninger (Kystverket har overhodet ikke bidratt med noe). Derfor er det veldig gledelig at Borge Pukkverk ser ut til å få konsesjon fra Statsforvalteren til å ta imot mudderet. Så vil det straks hevdes at det blir forferdelig kostbart.
Slik vi ser det og regner på det, så vil merkostnaden kanskje ligge rundt 10-20 millioner kroner, nærmest ingenting i mudringssammenheng. Det er transportkostnaden fra havnen til deponiet minus kostnader til slepebåt av lektere og pumpeskip for å få mudderet i sjøen. Det vi ikke vet og som er i tillegg, er lagringen i selve deponiet.
Så, kjære politikere i Fredrikstad og sentralt i Oslo: Mener dere fremdeles det er pengene som gjør det verdt risikoen å ødelegge Oslofjorden for generasjoner fremover?
Det er ennå ikke bevilget penger til neste års prosjekt, nå er tiden til å tenke nytt, tenke positivt, tenke fremtid: La oss ta dette volumet på land slik at havnen får dyp og kan puste igjen, og at Oslofjorden gis en sjanse til å komme til hektene.
Til slutt: Glomma slipper sedimenter døgnet rundt, året rundt. La oss få forskningsmiljøene til å begynne å prosjektere, utvikle og planlegge et kontinuerlig mudre- og gjenvinningsanlegg på Øra, senteret for sirkulærøkonomi i Norge. Det vil være en månelanding for «den lille verdensbyen» Fredrikstad, og styrke byens ønskede grønne profil enormt.
Denne gangen må sunn fornuft og vitenskap trumfe politisk prestisje og stahet: Ja til ilandføring av mudderet nå – og i fremtiden!
Godt valg!
[ Knut (75) vil kjempe resten av livet for å redde Oslofjorden fra giftmudder ]