Å heie sistemann over streken

Nylig kunne vi lese at flere enn 1,5 millioner barn har mistet foreldre eller andre omsorgspersoner i løpet av det første året med korona. Forskerne bak rapporten bruker begrepet et «globalt minimumsestimat».

Altså er det reelle tallet enda høyere.

[ Får gave som dekker ett år i idretten for 70 barn ]

Og for hvert barn som opplever den tragedien det er å miste en eller begge omsorgspersonene sine, står det mange flere som rammes av det som nå kalles pandemiens skjulte pandemi:

Barn tvinges ut av skolen og inn i arbeid. Det rapporteres om flere tenåringsgraviditeter og jenter helt ned i tiårsalderen som giftes bort. Den usikkerheten og det stresset mange familier opplever, gjerne i kombinasjon med rus, gjør at flere utsettes for fysisk og psykisk vold.

Mens vi venter på vaksine

Disse konsekvensene av pandemien vil barn, familier og lokalsamfunn måtte leve med i generasjoner.

Og den er langt fra over. Selv om vi nærmer oss målstreken her i Norge.

[ Håndballforbundet inn i gymtimene: – Både sosialt og gir mer fysisk aktivitet ]

Grunnen til det er skjevfordelingen av vaksiner. I Norge har nå 75 prosent av alle over 18 år fått én eller to doser med vaksiner. I EU er andelen 55 prosent. I Afrika så vidt over fem.

Og mens de venter på vaksinen, skyller viruset inn i bølger. Derfor spenner SOS-barnebyers arbeid fortsatt fra nødhjelp til å styrke familier, sørge for skolegang og en sunn mental helse – og sikre omsorg for de barna som eller blir stående alene.

Virus i baktroppen

På laget har vi heldigvis skoler over hele Norge. 23. september skal de ut og løpe for de barna som nå trenger hjelp. Skolejoggen er blitt et solidaritetsløp som i mange år har rettet oppmerksomheten dit vi alle trenger å se.

I år, som tidligere, er ikke det viktigste å vinne. Men denne gangen gjelder det faktisk å få sistemann raskest mulig i mål. Fordi et virus som muterer i baktroppen, vil gjøre løpet lenger for oss alle.