Debatt

Vanvittig havneleie for båtfolket

Båtlivet er i ferd med å ødelegges av høye havneavgifter og et overpriset bookingsystem, skriver seiler Ulf Tolfsen.

«Det kan være at dagens båteiere med store båter, som bare ligger i båthavner med strøm, liker dette båtlivet?» spør Ulf Tolfsen i dette leserbrevet.
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

La meg starte med å gå nesten et halvt århundre tilbake i tid. I 1977 bygde jeg min egen 30 fot katamaran og begynte å seile med familie og venner. Båtene var mye mindre enn nå og en 28 – 30 fot svenskebåt, gjerne kjøpt som halvfabrikat og innredet «bak garasjen» var rene luksusen.

De fleste fant båtplasser rundt havner i distriktet. Noen ved fiskebrygger og flere la ut bøyer. Etter hvert ble små marinaer med flytebrygger etablert. Ofte på dugnad av idealistiske medlemmer i en båtforening. Båtplass skulle ikke koste mye. Sesongen startet tidlig og familiene dro i vei etter jobben på fredag.

Vi seilte til Hvaler, men favorittfarvannet ble etter hvert Västkusten. Fra Koster til Kungsön sør for Göteborg. Fantastisk. Vi lå oftest i uthavner med anker akter og «kilær» i fjellet forut. Vi var unge og spreke og hoppet i land og tok imot kamerater som kom etter. Det ble bading og turer på land, grilling og trivelig prat rundt bålet. Innimellom besøkte vi fiskehavner og småbyer som Strømstad, Havstenssund, Grebbestad, Fjällbacka, Hunnebostrand og Smögen. Etter hvert dro vi til Marstrand, Læsø, Skagen og Sæby. Nesten alltid dro vi innom Koster.

Nordmennene breier seg uhemmet på Koster, med seilbrett og gummibåter rundt hekken

—  Ulf Tolfsen

Ofte lå vi gratis, men så kom betaling via havnevakter. Det var billig i begynnelsen, men økte i takt med antall båter og kravet til fasiliteter. For noen år siden kom Dock Spot med reservasjon. Vi veteraner likte ikke dette, at du ikke skulle få plass når du kom i havn tidlig etter en tøff tur. Dette strider totalt mot båtlivets klassiske frihets begrep, «først inn, først plass»! Velstandsutviklingen har ødelagt sjarmen med båtlivet på samme måte som med all «masseturisme», enten man er på «cruise» eller kjører bobil.

Hva er sjarmen med å besøke Koster når man blir liggende utenpå tre store båter og må betale 250 kroner døgnet? Nordmennene breier seg dessuten uhemmet med seilbrett og gummibåter rundt hekken. Når så far og mor med stereoen på, bøtter ned øl og drinker og lar guttungen rase rund med gummibåt til sent på kveld er sjarmen like mye på bunn som ølbokser som kastes over rekka. Tydeligvis har dette nå gått helt «bananas».

Entusiastisk opplyses det at båtsalget har tatt helt av. Medaljens bakside er imidlertid fulle havner og mangel på havneplasser til skyhøye priser. Nå toppes dette med et vanvittig og overpriset bookingsystem som må ha passert lovens grense; Skjærhalden 380 kroner per døgn + 200 kroner i bookinggebyr = 580 kroner i døgnet.

Tåpelig nok uttales at man kan slippe gebyret ved å booke ved ankomst, men da er det vel ingen ledige plasser? I Son er påslaget bare 10 prosent for Dock Spot. Greit nok, men likevel ikke «først til mølla».

Det kan være at dagens båteiere med store båter, som bare ligger i båthavner med strøm, liker dette båtlivet? Nå er vel forholdene i Sør-Norge og mot Sverige ekstra utsatt takket være vår oljesmurte økonomi, men sjarmen med båtlivet er definitivt sterkt redusert.

Jeg gleder meg til neste år når koronaproblemene trolig er over. Da drømmer jeg om en langtur til Nord-Tyskland via flere danske havner. Områdene fra Kappeln om Rostock, Heiligenhafen til Wismar er fine, med mye mer plass enn her oppe.

I superhavnen Warnemünde blir du tatt imot som en konge med norsk flagg på hekken. Døgnprisen er beskjedne 28 euro for en 40-foter og hver femte dag er gratis. Å gå ut er billig, en halvliter øl koster 6 -7 kroner. Det er ikke mye fjell og holmer å se, men du verden for mange idylliske småbyer og attraksjoner. Turen hjem om Ærøskøbing, Svendborg, Fyn mot Kerteminde, Ebeltoft og nordover er super.

Til året vil jeg som pensjonist ligge unna fellesferien. Håper færre benytter hjemmekontor så trafikken blir mindre i uken. Som pensjonist opplever jeg neppe 2050, men det er kanskje like greit når klodens befolkning når ikke bærekraftige 9 milliarder.

Kanskje «årnær» det seg med miljøvennlige VR-briller; Man kan sitte i en stol som kopierer bølgebevegelsen og se brottene ved innløpet til Havstenssund. Lydsystemet reproduserer lyden av bølger, måker og seil – og ventilatorer slipper ut lukten av salt sjø, tang og tare. Aldri problemer med plass, og blir det kuling slår man bare av systemet! Etter lunsj kan man seile til Hvar i Kroatia uten å fly til Split og uten å betale høy havneavgift.

Ulf Tolfsen, Gamle Fredrikstad.