Elle melle….. på Kalnes

De fleste av oss har vel hørt barnereglen:

«Elle, melle
deg fortelle
Skipet går
ut i år
Rygg i rand,
to i spann
Snipp, snapp, snute
du-er-ute! «

Barnereglen som i utgangspunktet er ment brukt i lek og moro har vist seg å kunne brukes også i mer alvorlige situasjoner. Det ser i alle fall ut til at det nye sykehuset på Kalnes er bygget for å kunne drives etter dette prinsippet.

Dette fikk jeg selv erfare da jeg var så uheldig å komme i den situasjon at jeg måtte innlosjeres på dette nye flotte sykehuset på Kalnes.

Jeg vil gjerne understreke først som sist at møtet med de ansatte på sykehuset var en opplevelse av første klasse helt fra akuttmottak til avdelingen hvor jeg endte opp etter at diagnosen var stillet.

Korridorpasient

På vei opp til avdelingen forteller portøren meg muntert at jeg skulle få lov til å ligge på korridor.
Jeg kan ikke si at jeg ble fra meg av begeistring.

Vel fremme blir sengen og jeg plassert helt inntil døren som leder inn til avdelingen, en trekkfull plass.
Jeg oppdaget fort at her skulle jeg ikke få følelsen av å være alene. Hver eneste person som gikk forbi kastet et blikk på meg der jeg lå.

Utover ettermiddagen hører jeg lyden fra TV-apparater gjennom de av dørene som står på gløtt. Da slår det meg at alle de som er tilgodesett med eget rom har TV, toalett, dusj og et skap hvor de kan henge klærne sine.

Jeg som korridorpasient fikk ta til takke med den plassen som sengen tok i korridoren, og siden jeg ikke hadde mer plass til rådighet måtte alt jeg hadde av klær osv. oppbevares i sengen.

Personlig hygiene

For å ivareta personlig hygiene ble jeg henvist til et toalett til allmenn bruk, beliggende i nabokorridoren. Ved første besøk på toalettet fant jeg fort ut at dette ikke var et sted jeg hadde lyst til å vaske meg og langt mindre pusse tennene.
Toalettet så ut til å bli benyttet som lagerrom. Toalettlokket var falt av og sto pent plassert opp til veggen ved siden av toalettet, og det slutter ikke der. Når jeg løfter på toalettsetet ser jeg at det er avføring under setet.

Lite søvn

Kvelden kommer og jeg gjør meg klar for litt søvn, og det var det det ble, veldig lite søvn.

Når jeg hadde lagt meg innså jeg at de som lå på eget rom også hadde en dør de kunne lukke for å stenge lyder ute og de hadde en egen lysbryter slik at de kunne slå av lyset. I korridoren lå jeg med lyset på og med masse lyder fra alt som foregikk rundt meg.

Det blir ikke mye søvn under slike forhold.

Under legevisitten neste dag kjente jeg at jeg ble veldig glad når legen fortalte at jeg kunne skrives ut og reise hjem.

Er det slik det skal være?

Vel hjemme, hvor jeg har TV, toalett, dusj, dører, lysbrytere osv. tenker jeg, er det virkelig slik det skal være på et sykehus? Skal noen innkvarteres i flotte enerom mens andre kun får en seng å ligge i?

Hvem skal avgjøre hvem som skal ligge hvor?

Og hvordan er det i det hele tatt mulig at det ikke er tilstrekkelig plass på et helt nytt sykehus, til de i distriktet som skulle komme i behov for litt pleie.

Tomannsrom?

Burde ikke sykehuset vært bygget for noe mer fleksibel bruk? Jeg er sikker på at de aller fleste mye heller hadde ligget to på et rom fremfor å bli en såkalt korridorpasient.

Jeg tenker at det er fint at vi har et flott sykehus med fantastiske ansatte som virkelig står på for at alle skal ha det best mulig (honnør til alle dem), men jeg håper at jeg er heldigere når barnereglen leses om jeg skulle få behov for å avlegge Kalnes et besøk ved en senere anledning og at det ikke er meg som blir pekt på når korridorpasienten skal velges.