Æreskultur og sosial kontroll

Sosial kontroll er en sykdom og truer jentenes frihet og selvstendighet. Samfunnet kan ikke sitte og se på, for sosial kontroll forsvinner ikke av seg selv. Derfor må vi gjøre noe med kjernen av problemet. Foreldrene må forstå at det er ingen ære å forsøke å gjøre sine døtre til svake mennesker, og miljøene må forstå at det ligger ingen ære i å trakassere kvinner som kler seg som de vil.

Bor du i Norge, har dine barn samme rettigheter til å gjøre sine valg som alle andre barn i Norge har, men i praksis har minoritetsjenter ikke samme rettigheter som andre jenter. Det er en utfordring når foreldre ikke lar barna sine gjøre de valgene som alle andre norske barn får lov til å gjøre, og det er tankevekkende at storsamfunnet nok hadde aldri godtatt at etnisk norske jenter ble behandlet på samme måten.

Dessverre er det alt for få som kjemper mot denne galskapen. Mange er redd for å bli stemplet som rasist eller innvandrerfiendtlig. De med minoritetsbakgrunn som kjemper mot denne sykdommen, opplever hets, hat og sjikane.

Venstresiden har sjelden vært redd for å bruke sterke virkemidler for å fremme den enkeltes frihet. Jeg forstår at problemet ikke løses med en tryllestav, men hvorfor denne passiviteten?

Kanskje venstresiden syns debatter knyttet til kvinners rettigheter, frihet og sosial kontroll er ubehagelig. Kanskje problemet er at få politikere på venstresiden lever nær innpå disse miljøene? Da vil man kanskje synes at det er er utfordrende, belastende og vanskelig å ta opp slike debatter. Venstresiden har påført seg selv et tap som kunne vært unngått hvis de hadde våget å snakke om kvinnerettigheter. Derfor blir jeg provosert når SV hevder i oppvekstutvalget at "vi stemmer for niqaben fordi vi er for et harmonisk samfunn".

Det er temmelig paradoksalt at venstresiden for noen tiår siden oppfordret til å brenne bh-en, mens de i dag stemmer for niqab for harmoniens skyld. Den største taperen er minoritetsjenter hvis vi ikke tar side med dem.

Det jenter fra det flerkulturelle miljøet trenger, er ikke passivitet, men dugnad. Dugnad mot mot sosial kontroll. Metoo-kampanjen viser at det er fullt mulig å ta tak i utfordringene ved trakassering. Det er på tide at flere står opp for "skamløse jenter".