Som daglig leder i Visit Fredrikstad og Hvaler mener Nielsen en restaurert veteranferje har flere bruksområder:
– En ferje kan brukes på to måter; som charter på forhåndsbestilling eller som «drop-in». Begge deler behøves. Fredrikstad er en sjøfartsby, og det er en god historie å fortelle. Men da er båter i drift en forutsetning.
[ Håp for veteranbåten «Færgebaad No III» tilbake på elva – som seilende Fredrikstad-historie ]
Mangler charterbåter
Maya Nielsen forteller at både besøkende og innbyggere etterspør charterturer i Fredrikstad.
– Et stort behov. Charterturer er et av produktene folk oftest etterspør. I dag har vi ingen tilbud. M/S «Skjærhalden» er ikke i drift og M/S «Sagasund» er til salgs. Vi har kun små båter - som «Sjøblomsten», Alexander Hermansens ferje og Arne Børresen sin båt. Vi har mulighet til å bruke båtene «Olava» og M/S «Vesleø ll», men de er ikke alltid tilgjengelige på grunn av rutetrafikk. Vi avventer nå hva som skjer med D/S «Hvaler», sier reiselivssjefen til Dagsavisen Demokraten.
– I Bergen startet man for et par år siden «Den blå kulturløypen». Små veteranbåter kjører rundtur mellom byens kultursteder. Hvor burde «Fergebaad No III» kastet loss og lagt til i Fredrikstad?
– Nå har vi jo et ferjetilbud som dekker transportbehovet. Vi må da se på behovet for elvecruise med guide, og hvilke stopp det kan være. På sommeren benyttes Byferga som elvecruise, og det er ikke alltid en god løsning. Det tar mye av kapasiteten, og det kunne vært en løsning å sette opp egen rute for de som ønsker et cruise, svarer Maya Nielsen, som gjerne kommer med innspill til drift av veteranferja – hvis den kommer på vannet igjen:
– Utfordringen på alle slike prosjekter er å finne en god driftsmodell. Markedet må kartlegges, og det må lages et realistisk budsjett. Vi er en god sparringpartner. Dette må gjøres før det kan søkes finansiering. Kommuner, større reiselivsaktører som hoteller og eventselskaper, Viken fylke og Innovasjon Norge er aktuelle kilder.
[ Lars Roar (38) hentet veteranbåten faren jobbet på ]
I dårlig forfatning
Historien om «Færgebaad No III» er lang og betydningsfull i Fredrikstads elvehistorie. Ferja ble bygget ved Fredrikstad mekaniske verksted i 1891, og trafikkerte elva i over 40 år.
Etter overtakelse fra forrige eier, som måtte avhende båten på grunn av sykdom, ble veteranferja i januar slept fra Torp til Isegran. I mars fikk daglig leder Erlend Arntzen Dale ved Maritime Center Fredrikstad løftet den 30 tonn tunge damen på land. Nå står den lagret utendørs, øst på Isegran.
– Hvis båten blir stående som nå kommer den til å forfalle, men får vi et tak over vil vi få stoppet utviklingen. Vi har nettopp levert en søknad til Viken fylkeskommune om støtte til sikring og tildekking av fartøyet. Vi håper på tilslag, slik at veteranferja sikres, forteller Erlend Arntzen Dale ved Maritime Center på Isegran.
– Hvis båten blir stående som nå kommer den til å forfalle.
— Erlend Arntzen Dale, Maritime Center Fredrikstad
Arntzen Dale beskriver tilstanden på skroget til «Fergebaad No III» som ganske dårlig. Tidligere eier, Svein Jensen, fortalte til Dagsavisen Demokraten i fjor at maskingjengen på fartøyvernsenteret står klare til å skru på motoren.
– Først må vi bygge tak over veteranferja, sier Erlend Arntzen Dale på Isegran.
– Både gjengen på Ringverven og flere i miljøet rundt DS «Hvaler» kan være ressurser i tiden som kommer, men det tar tid før vi kommer dit. Først skal båten sikres med et hus over. En gjeng som skal jobbe med å definere prosjektet må på plass. Det må jobbes med teknisk og historisk dokumentasjon, og lages en restaureringsplan. Først da kan en begynne å se på de praktiske spørsmålene.
Tidligere båteier var også i kontakt med riksantikvaren som sa seg villig til å bidra i restaureringen veteranferja.
– Riksantikvaren er fortsatt positivt, sier Arntzen Dale.
– Med regionreformen har riksantikvarens oppgaver innen fartøyvern blitt desentralisert til fylkeskommunene. Viken har derfor ansatt en fartøyvernrådgiver, Alexander Ytteborg, som gjør en strålende jobb.
[ Skal igjen sette seil på tradisjonsbåt fra Hvaler ]
Rutebåten D/S «Hvaler» har en stiftelse som arbeider med restaurering av båten som gikk i trafikk mellom Fredrikstad og Hvaler. En naturlig driftsform også for prosjektet «Færgebaad No III», mener daglig leder på Maritime Center.
– En eierstiftelse eller eierforening, og en driftsforening per fartøy er en vanlig modell i fartøyvernet. Også aktuell her. Maritime Center Fredrikstad har i hovedsak en midlertidig rolle som eier inntil dette er på plass, avslutter Erlend Arntzen Dale, som har en klar plan for Fredrikstads 130 år gamle veteranferje:
– Først sikring og tak over båten. Så organisering og driftsmodell. Derfra settes kursen for restaureringen videre.
[ DS «Hvaler» seiler igjen i høst: Kaster loss etter 28 års renovering ]
Fredrikstad og Viken finansierte landsetting
Tora Camilla Klevås, konstituert etatssjef for kultur i Fredrikstad kommune, mener historien er viktig for byens identitet.
– Elva og det maritime er igjen en viktig del av denne historien, sier Klevås, som tror en restaurert «Færgebaad No III» kan bidra til å forstå historien:
– Generelt gir enkelthistorier alltid en god inngang til å fortelle om det større bildet. Det kan helt sikkert veteranferja gjøre, på samme måte som en del andre historiske fartøy her i byen gjør.
– Hvordan kan lokale veteranbåter bidra under arrangement i Fredrikstad, eksempelvis The Tall Ships` Races?
– Vi har ikke begynt detaljplanleggingen av The Tall Ships` Races 2023 ennå. Tidligere år har vi invitert aktører på Isegran som reflekterer Fredrikstads maritime historie til å være med, det er ikke unaturlig å tenke i de baner ved neste skutefest også, svarer kommunens konstituerte etatssjef for kultur, Tora Camilla Klevås, og legger til om finansiering av slike prosjekter:
– Denne type fartøyvern finansieres i all hovedsak gjennom dugnadsarbeid og riksantikvarens ordninger, som i stor grad nå er regionalisert. For øvrig finansierte Fredrikstad kommune, sammen med Viken fylkeskommune, landsettingen på Isegran tidligere i år.
– «Færgebaad No III» vil bli et minne om skipsbyggingen på FMV, og som et av de viktigere fartøyene i Fredrikstads ferjehistorie.
— Truls Velgaard (H)
Lite å hente hos Fredrikstad kommune
Høyres Truls Velgaard har flere ganger løftet fram elvas historiske betydning for Fredrikstad.
– Vi må ta vare på vår lokale maritime historie. Når det gjelder «Færgebaad No III» vil den bli et minne om skipsbyggingen på FMV – og som et av de viktigere fartøyene i Fredrikstads ferjehistorie, er dette et fartøy som det er en spesiell grunn til å ta vare på, sier Velgaard.
Gruppelederen i Fredrikstad Høyre har den samme oppfatningen som konstituert etatssjef Klevås når det gjelder bevaring av historiske fartøy.
– Vi er helt avhengig av privat engasjement og dugnadsinnsats. Fredrikstad er så heldig å ha mange miljøer som nedlegger en enorm innsats for å restaurere og bevare gamle fartøy. Kommunen må absolutt oppmuntre, understøtte og legge til rette for dette. Om kommunen på det nåværende tidspunktet skal gi økonomisk støtte til det videre arbeidet med denne ferjen må vurderes i lys av en søknad, og også sees i forhold til støtte som gis til andre, lignende prosjekter.
Med bakgrunn i Fredrikstad kommunes pressede økonomi kan ikke ordfører Siri Martinsen (Ap) love noen ekstra bevilgninger til restaureringsprosjektet av veteranferja «Færgebaad No III»:
– Elva har alltid vært, og er viktig for Fredrikstad. Det viser historien, og hvordan vi bruker elva i dag. Det er mye og prisverdig engasjement av bevaring og opprusting av historien vår som vi heier på. Men slik situasjonen er i budsjettet nå, som nylig ble lagt fram av kommunedirektøren, vil det dessverre være krevende å finne rom for slike prosjekter, sier ordfører Martinsen.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
---
«Færgebaad No III»
«Færgebaad No III» ble bygget ved Fredrikstad Mekaniske Verksted i 1891, og sjøsatt i desember. I februar 1892 ble ferjen overlevert formannskapet og testet av byens ferjemannskap. Ferjen som var registrert for 80 passasjerer, hadde en compound dampmaskin på 60 hk.
Helt fram til 1939 trafikkerte ferja mellom østre og vestre Fredrikstad. I 1939 ble ferja solgt til Arne Stensvik, som bygde den om til slepebåt.
I 1947 ble båten solgt igjen, denne gang til Olaf Søstrand i Sarpsborg, som døpte den om til «Ruggen II». I 1967 ble «Ruggen II» overtatt av Ingmar Slinning i Fredrikstad, og den staselige damen fikk det mer upersonlige navnet «B-9782».
Fra 2013 og fram til 2021 lå «Færgebaad No III» ved Sandem Gård på Torp.
I januar 2021 ble båten slept til Maritime Center på Isegran. Nå står den på land.
Kilde: Richard Lindstrøm
---
