Skal igjen sette seil på tradisjonsbåt fra Hvaler

Båtbygger Gunnar Eldjarn ved Norges arktiske universitet (UiT) i Tromsø, Andreas Pagander fra Maritime center i Fredrikstad og Thor Ivar Olsen fra Hvaler kulturvernforening har allerede i lang tid forberedt arbeidet med å bygge en Hvalerskøyte.

Krevende nøyaktighet

Gunnar Eldjarn er regnet som en av nestorene i Norge når det gjelder historiske kystfartøy.

– Målet med byggingen av en Hvalerskøyte her i formidlingssenteret ved Brottet er at den skal danne grunnlaget for at det blir bygget flere. Rett og slett at folk vil ha en slik båt. Det betyr at arbeidet vi nå gjør er pinlig nøyaktig, slik at det blir enklere å bygge nummer 2, 3 eller 10. Vi skal skape et skikkelig utgangspunkt og gjør et grundig registreringsarbeid, sier Eldjarn, som også er kjent for stor kunnskap og en ivrig formidler om Nordlandsbåten, har eget båtbyggeri på Kvaløya utenfor Tromsø og er tilknyttet Norges arktiske universitetsmuseum.

[ Fra bygdesamling til kystkultursenter på 50 år ]

Arbeidet kommer til å tette et hull i kysthistorien, mener Eldjarn.

– Det har stått dårlig til med formidling av en viktig historiekunnskap her nede. Nå løfter vi fram Hvalerskøyta. Noe som er viktig lokalt, men også nasjonalt. Er det et håndverk som gjennom flere hundre år har vært viktig langs kysten, er det båtbyggernes innsats, mener den Tromsø-bosatte båtbyggeren med familiehytte på Hvaler. Eldjarn presiserer gjerne utfordringene med å bygge en Hvalerskøyte:

– Det er et vanskelig håndverk, vanskelig rent formmessig. Hvalerskøya er nesten det jeg definerer som «ekstremt» utformet. Vi må være nøye med hvilke materialer som velges og hvordan de brukes – slik at det blir en god fasong.

[ Nå skal skoleveien opp på veggen ]

Ideen om å bygge en Hvalerskøyte fra midten av 1800-tallet har Hvaler kulturvernforening tenkt på lenge. I 2020 markerte losvesenet sitt 300-års jubileum. Mange av Hvalerskøytene ble brukt som losbåter, derfor lanserte daværende styremedlem i kulturforeningen, nå avdøde Arnt Otto Arntsen, for tre år siden igjen tanken om å bygge en losskøyte på Spjærøy. Nå er arbeidet i gang, og som heder til et kunnskapsrikt medlem kommer den nye losskøyta til å få navnet «Arnt Otto».

Inspirerte Colin Archer

Båtbygger i Maritime center på Isegran, Andreas Pagander, er fascinert av historien og bruksområdet til Hvalerskøytene.

– Skøytene var kjent for å være veldig gode losbåter. De var raske på vannet, noe som var viktig i tiden hvor det man kaller «kaperlosing» foregikk. Førstemann fram til båten som trengte los fikk jobben, og betalingen.

– Det er et vanskelig håndverk, vanskelig rent formmessig. Hvalerskøya er nesten det jeg definerer som «ekstremt» utformet.

—  Båtbygger Gunnar Eldjarn ved Norges arktiske universitet (UiT) i Tromsø

– Uten å huske ordrett det jeg har lest, men det ble visstnok sagt: «Mange kan holde farten til Hvalerskøyta, men ingen kan seile forbi», skyter Gunnar Eldjarn inn, og legger til:

– Hvalerskøyta som losbåt dannet også grunnlaget for utviklingen av Colin Archers redningsskøyter. Flere steder i landet oppdaget man at det ikke var like lett å bygge en losskøyte like god som Hvalerskøyta. Derfor ble denne også brukt på Vestlandet. Etter å ha blitt benyttet noen år som losskøyte fikk den som regel nytte som fiskebåt.

[ Bobilturistenes nye favoritt – fastboende reagerer  ]

Flere kilder før bygging

Losskøyta anno 1860 bygges tradisjonen tro i eik.

– Med et annet trevirke kunne man risikere at båten ble knust, når losen skulle ut i hardt vær. Derfor var oppfatningen den gangen at man måtte bygge losbåtene i eik og fiskebåtene i furu. Etter hvert ble også båtene mer tettspantede framme, for å styrke baugen, forklarer Eldjarn.

Båtbyggerne har som mål i å bruke mest mulig lokale materialer. Tidligere i høst ble det felt flere eiketrær hos Arne Sandvik på Kirkøy, i fjor en åtte meter høy eik på Kråkerøy. Trærne er bearbeidet og blitt til emner for kjøl og stevner. Andreas Pagander håper flere fra hele distriktet tar kontakt:

– Er det noen som har planer om å hogge store eiketrær, og vil gi disse til prosjektet, ta kontakt!

Hvalerskøyta «Arnt Otto» bygges etter en modell utlånt av Marinemuseet i Horten. En modell som opprinnelig ble laget i 1860 til fiskeriutstillingen i Bergen.

– I tillegg til å låne modellen for å fastsette mål og blåse disse opp til fullskala, har vi også to tegninger vi fant på Marinemuseet. Med tre kilder er vi temmelig sikre på at det var slik Hvalerskøytene opprinnelig ble bygd, mener Andreas Pagander, som får følge av båtbyggerveteran Gunnar Eldjarn:

– Ja. Tre er tallet for sikre kilder.

Tredelt prosjekt til 3,5 mill.

Antallet Hvalerskøyter som har blitt bygd i Fredrikstad-distriktet er usikkert. Tidligere leder av Kystmuseet Hvaler, Morten Skadsem, mener den siste Hvalerskøyta fortsatt ligger i Bølingshavn. Båten som ble bygd på Herføl i 1936 er dog i dårlig forfatning, og har en fasong som er justert til bruk av motor.

– Det er litt rart, men Hvaler har veldig lite primærkildemateriale sammenlignet med andre steder i landet, undrer Gunnar Eldjarn fra Norges arktiske universitetsmuseum.

– Nordpå vet vi eksakt antallet båter som ble bygd i perioden 1850 til 1900. 100.000 båter bare i Nordland fylke. på disse 50 årene. Tallene kommer fram fra lensmennenes 5-års beretninger. Det hadde vært spennende å få fram de samme historiske tallene her nede i Østfold.

– Er det noen som har planer om å hugge store eiketrær, og vil gi disse til prosjektet, ta kontakt!

—  Andreas Pagander, Maritime Center Fredrikstad

Målet er at Hvalerskøyta «Arnt Otto» skal på vannet i 2024, men alt avhenger av finansiering, forteller leder av kulturvernforeningen Paul Henriksen.

– Totalkostnaden på hele prosjektet er 3,5 millioner kroner, og tredelt – byggingen av et 120 kvadratmeter stort båtbyggeri som nå står ferdig, restaurering av Hvalerskøyta «Skarven» og hovedprosjektet, byggingen av losskøyta «Arnt Otto». Utfordringen er å få en jevn finansiering slik at det kan være kontinuitet i arbeidet. Foreløpig har det fungert på grunn av støtte fra Sparebankstiftelsen DNB, Gjensidigestiftelsen, Hvaler kommune og kulturvernforeningens egen kasse.

– I tillegg til stor dugnadsinnsats på Båtbyggeriet. En stipendiat i seilmakerfaget knyttet til Norsk håndverksinstitutt, skal gjøre sitt studium og arbeid gjennom skøyteprosjektet på Spjærøy. Planen er å sy bomullsseil, slik tradisjonen var.

[ – Det enkle og naturnære, er det folk setter pris på ]

– Hva skal losskøyta «Arnt Otto» brukes til når den får vann under kjølen?

– En ferdig skøyte håper vi ikke minst kommer til å bli brukt av barn og unge knyttet både til skolen, og av sjøspeiderne på Hvaler. Vi har også en klar målsetting om at barn og unge skal få være med i selve byggeprosessen, der det er naturlig og mulig. Blant annet ved å lage trenagler av einer, avslutter Paul Henriksen som er glad for at forsknings- og dokumentasjonsprosjektet rundt Hvalerskøyta er i gang. I den sammenheng nevner han også et to dagers fagseminar som skal arrangeres i Amfigrotta i november. Her vil blant annet fagfolk fra Hardanger fartøyvernsenter delta.

---

Losskøyta «Arnt Otto»

• Bygges i eik med einernagler
• Lengde: 31 fot
• Bredde: ca. 10 fot
• Skøyta kommer til å få en rød stripe i seilet som tidligere tiders losskøyter.
• Fyrdirektør Carl Fredrik Diriks beskriver i 1863 Hvalerskøytene som mindre enn Sørlandsskøytene, lettbygde og skarpere seilere selv med spririgg.

---