Dagsavisen Ung

Menneskene vi ga opp

Senterpartiets syn på rusavhengige hører hjemme på 70-tallet.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Når Senterpartiet ikke vil støtte tidenes viktigste reform, er det ikke fordi de har en bedre løsning – men fordi de er mer opptatt av å sette systemet foran menneskene som kjenner konsekvensene av dagens narkotikapolitikk.

Hvert år dør nesten 300 mennesker av overdose i Norge.

Les også: Jeg mistet jobben min, sykepengene mine, og leiligheten min på én og samme dag

Det er 300 bestevenner, søsken, mammaer og pappaer. Det er 300 mennesker vi ikke får igjen, og 300 mennesker samfunnet gir opp. Når vi snakker om rusreformen, er det de 300 menneskene vi snakker om. De menneskene, sammen med alle som i dag sliter med rusproblemer, er resultatet av en narkotikapolitikk som i altfor lang tid har fått lov til å ødelegge norske familier og lokalsamfunn.

Nå er det er opp til Stortinget å sette endelig strek over et system som er rigget for en annen tid.

Til våren møter nemlig rusreformen skjebnen sin på Stortinget. Etter at Fremskrittspartiet gikk ut av regjeringen, er det ikke lenger noen garanti for at Stortinget vedtar reformen, og dermed ingen garanti for en historisk omlegging av norsk narkotikapolitikk hvor man går fra å straffe mennesker som sliter med rus, til å hjelpe dem.

Ett av partiene som kan danne flertall med regjeringen, Senterpartiet, har allerede avvist at de ønsker å være med på en slik reform. Hvorfor, kan man spørre? Ifølge stortingsrepresentant Geir Pollestad er det fordi «narkotika skal være ulovlig». Javel Pollestad, la oss se litt på hva rusreformen egentlig handler om, og iallfall ikke handler om.

Rusreformen handler ikke om å legalisere narkotika.

Les også: «Det er lite sannsynlig at rusreformen vil bidra særlig til å redusere overdoser»

Når sentrale Sp- politikere er ute og forteller at staten skal legge til rette for et «Exit-preget»-samfunn, er det altså bare tull. Like mye tull er det at narkotikabruk ikke skal få konsekvenser. Det skal fortsatt få konsekvenser, men det skal få konsekvenser vi vet fungerer. Vi vet at det å hjelpe, ikke straffe, fungerer. Det vet vi fordi land som fører politikken rusreformen legger opp til, har noen av de laveste overdosedødsfallene i verden.

Rusreformen handler om at linjen vi fører i dag ikke lenger kan forsvares, og Senterpartiet er prakteksempelet på akkurat det. Geir Pollestad er nemlig ikke enig i at norsk narkotikapolitikk er mislykket, og kaller dagens linje for et «tydelig signal» til brukere. Det er jeg helt enig i, for det signalet vi sender i dag er alt annet enn utydelig. Signalet vi sender i dag innebærer å stemple mennesker som sliter med rus som misbrukere, kriminelle og mislykkede mennesker.

Det i seg selv burde være nok til å endre linjen i narkotikapolitikken.

Les også: «For folk flest er det lite å takke for – jeg frykter at mange av dem vil gjøre det likevel»

De 300 menneskene som hvert år dør av overdose, trenger ikke Senterpartiets «tydelige signal» om at mennesker som sliter med rus fortsatt skal straffes. De trenger tydelige signaler på at de er ønsket inn i samfunnets varme hender, og at vi vil hjelpe dem – ikke straffe dem. Det er signalet Høyre sender når vi tar kampen for rusreformen på Stortinget neste vår, og jeg håper resten av det politiske Norge vil være med på det samme.